Beskrivelse fra lokalitet:
WP 185 Kolgrop. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til framstilling av trekol, dyrking, støling, busetnad med gravminner, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 185. Kolgrop. 3 meter i tvm. Vide vollar. 1 meter indre mål. 0,2 meter djup. Kolgropa er rund med bua sider inne i gropa. Ligg i NA kanten av høgste kollen i ei samling på 8 kolgroper. Grasgrodd. Beitemark. Stor steinblokk i SV.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 182 Kolgrop. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til framstilling av trekol, dyrking, støling, busetnad med gravminner, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 182. Kolgrop. 4 meter i tvm. Vide vollar. 1,5 meter indre mål. 0,2 meter djup. Kolgropa er rund med bua sider inne i gropa. Ligg fram på høgste kollen i ei samling på 8 kolgroper. Grasgrodd. Beitemark. Stor steinblokk i A.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 180 Tuft. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til framstilling av trekol, dyrking, støling, busetnad med gravminner, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 180 Tuft. Tufta er 5 x 7 meter. Stein er synleg i veggvollane. Like aust for tufta er det spor etter eit tilbygg eller ei mindre tuft. Det kan ha stått to stølssel på staden. Overgrodd med gras. Tufta går nesdsten i eitt med terrenget. Opp til 20 cm høge veggvollar. Tuftene ligg på høgsta stølsvollen like NV for ei stor markert steinblokk. I fylgje skriv av Jon O. Tjosås i frå 1975 skal det være tufter etter tre sel på Forset, her er gode beiter og stølen hadde vore i bruk i lang tid.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 193 Tuft/selsgrunn. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til utnytting av utmarksressursar, t.d. framstilling av trekol, støling, ferdsle, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 193. Tuft/selsgrunn. Ligg lengst S på stølsvollen, N for ei større myr. Tufta er 6 x 4 meter. Murane i veggane er opp til 30 cm høge. Mykje stein synleg. Orientert N-S.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 152, Tuft/ruin. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til framstilling av trekol, dyrking, støling, ferdsel, m.v. Eit karakteristisk trekk ved Longelii er det omfattande systemet med torvgardar.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 152 Ruin etter stølshus. 4 x 3,5 meter. Orientert N-S. Ligg inn til stor steinblokk, som dannar langveggen i V. Inngang i S. Opp til 1 meter høge tørrmurar. Ruinen ligg på ein heimestøl/slåtteteig på N. sida av myra. I tillegg til denne ruinen ligg det to tufter etter utløer på staden.
Like ved husveggen på bruket ligger en liten gråsvart stein, rundaktig med en d på ca 0,4m og en t på ca 0,15m. Omtrent midt på steinen er en grop med d 0,13m, dybde 0,08m. Steinen var tidligere i et steingjerde som lå ca 50m NV for husene på bruket. Her var en legrind - Kyrkjeledet - hvor grinden sveiv i dette hullet. Her ofret man når man gikk forbi. Særlig når man hadde plukket bær la man bær i gropen. Gropen ble kalt "St. Olavs hol". "Gjev o, gjev o Santolav ber", sa man når man ofret. Påvist v/ Knut J. Jore, 4690 Valle.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 195 Kve/innhegning. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til utnytting av utmarksressursar, t.d. framstilling av trekol, støling, ferdsle, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 195. Kve/innhegning. Ligg sentralt på stølsvollen med selsgrunnane og tuftene kring denne. Det var kome litt snø ved registreringa. Det kan derfor vera fleire tufter i dette området. Den gamle ferdslevegen mellom Steinsdalen og Kvamskogen gjekk gjennom Nyasete, og fylgjer eksisterande veg i området. Kveet har opning i V og A. Kveet er om lag 30 meter i tvm. Firkanta form med avrunda hjørne. Frå 30 cm og opp til 1 meter høgt. For det meste bygd av mannsløft store steiner, med nokre større inn i mellom. I N og NA inngår berg og jordfaste steinblokker i Kveet.
Liten heller/krypinn. Det rette overhenget gir godt ly. 3,5 meter lang. 1,5 meter djup og 1 meter høg. Golvet er flata ut med små stein og heller. Tørr og fin. Fortsetter med 8 meter lang hellar på andre sida av bekken i vest.