Beskrivelse fra lokalitet:
WP 183 Kolgrop. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til framstilling av trekol, dyrking, støling, busetnad med gravminner, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 183. Kolgrop. 4 meter i tvm. Vide vollar. 1,5 meter indre mål. 0,2 meter djup. Kolgropa er rund med bua sider inne i gropa. Ligg i SA kanten av høgste kollen i ei samling på 8 kolgroper. Grasgrodd. Beitemark. Stor steinblokk i N.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 154, Tuft etter utløe. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til framstilling av trekol, dyrking, støling, ferdsel, m.v. Eit karakteristisk trekk ved Longelii er det omfattande systemet med torvgardar.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 154 Tuft etter utløe. Dette er den V tufta av to tufter som ligg tett saman sentralt på stølsvollen/slåtteteigen. Ligg solrikt til på S vendt grasbakke med godt ly frå N, på N. sida av myra. Tufta er 5 x 5 meter. Orientert N-S. Inngang i N. Langs veggane i tufta ligg det store flate heller. Grasgrodd. Flest heller synleg i den S og A delen av tufta. Her er oppbygginga med heller opp til 0,2 meter høg. Går i eitt med grasbakken i N.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 173 Kolgrop. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til framstilling av trekol, dyrking, støling, busetnad med gravminner, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 173 Kolgrop. Rund ca 2,5 meter tvm. 0,2 meter djup. Svake vollar. Svakt søkk i bakken. Tilvaksen med gras. Ligg ca 15 meter V for stølshuset på 35/8.
I skråningen NV for myrlendt område og V for nydyrkning, ligger det 22 rydningsrøyser spredt omkring i terrenget. De er bygd av mellomstor rundkamp. Enkelte er bygd opp om jordfast stein. De har ingen tydelig avgrensning. Midt i feltet ligger det 1 røys som virker jevnere i formen enn de andre. 4-5 røyser er utkastet i nyere tid. D 2-4m, h 0,3-0,5m.
WP 020. Varp. Ligg kloss i ferdslevegen, ein godt markert sti, som går frå Ålvik til Muren (støl), forbi Dyranes, og vidare mot Voss. Høgfjellsterreng. Flatare myrområde med bergknausar og spreidde morenehaugar. Ligg i eit flattare parti eit nivå over vatnet. Bratt ned til vatnet i A. Fjellet stig bratt opp mot området Brattafornn i V. Ligg langs ferdslevegen ca 200 meter SV for "eide" på innsida av Dyranes, i retning Brattafonn. Varpet ligg på venstre side av stien når ein kjem opp frå Ålvik. Det ligg oppå ei stor steinblokk, ca 2 x 1,5 meter stor og ca 1 - 1,2 meter høg. Flat oppå. Det er kasta mykje nevestor og mindre steinar opp på blokka. Dette er eit spesielt fint varp.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 184 Kolgrop. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til framstilling av trekol, dyrking, støling, busetnad med gravminner, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 184. Kolgrop. 3 meter i tvm. Vide vollar. 1 meter indre mål. 0,2 meter djup. Kolgropa er rund med bua sider inne i gropa. Ligg i SA kanten av høgste kollen i ei samling på 8 kolgroper. Grasgrodd. Beitemark. Stor steinblokk i V.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 153, Tuft etter utløe. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til framstilling av trekol, dyrking, støling, ferdsel, m.v. Eit karakteristisk trekk ved Longelii er det omfattande systemet med torvgardar.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 153 Tuft etter utløe. Dette er den A tufta av to tufter som ligg tett saman sentralt på stølsvollen/slåtteteigen. Ligg solrikt til på S vendt grasbakke med godt ly frå N, på N. sida av myra. Tufta er 4 x 3 meter. Orientert N-S. Inngang i N. Langs veggane i tufta ligg det store flate heller. For det meste grasgrodd men hellene er synlege i den sørlege delen av tufta. Her er oppbygginga med heller opp til 0,2 meter høg. Går i eitt med grasbakken i N.
Lille Hjortnes ligger i Munkedamsveien som er en av de gamle innfartsårene til hovedstaden fra vest. Eiendommen består av tre bygninger, hovedhus med stallbygning/uthus og anneks, samt hage. Hovedbygningen er utført i senempire og mest sannsynlig oppført rundt 1838/39, med tilbygget noe senere. Annekset kom til på 1860-tallet. Det har aldri vært drevet jordbruk på Lille Hjortnes, og anlegget betegnes derfor som en villaløkke.
Eigaren fortel at han fann mykje slagg då han dyrka flata litt opp for fjorden. Detter er lang tid sida, men det syner mykje slagg på røysa nede ved vasskanten.