Registstreringen fremviste den hittil største konsentrasjon av anleggsspor etter forhistorisk bosetning i Sør-Trøndelag. I 9 sjakter ble det i alt dokumentert 484 automatisk fredete kulturminner på et areal av 1496 kvm. Alle sjaktene ga positivt resultat arkeologisk sett, men det ser ut som om antallet strukturer er tiltagende mot de nordre deler av området. Stolpehull utgjør de aller fleste anleggsporene, mens kokegroper også er fremtredende i materialet. Flere nedgravninger er tolket som rester etter brannflak, det vil si mulige graver. Det ble også funnet fragmenter av brente bein i disse. I sjakt er Vb er det dokumentert minst 7 klare stolperekker etter flere forhistoriske hus, mens i de andre sjaktene er det vanskeligere å konstruere hus ut i fra det tilsynelatende kaos av stolpehuller. Dette kaoset betyr imidlertid at platået har vært et yndet bosetningsområde over lengre perioder og at vi har med flere bosetningsperioder å gjøre. Trolig har det vært kontinuerlig bosetning her fra jernalderen (kanskje bronsealder) og frem til i dag. Det ble lagt to sjakter som gikk helt eller delvis over forhøyningen sør i planarealet. Selve forhøyningen ble ikke målt opp i felt, men kan ha vært tilnærmet sirkulær med en diameter på ca. 30 m. Under dagens matjordlag er det påført et sand/siltlag som gir inntrykk av å være sterilt. I dette laget er det anleggspor som ut fra sin karakter er forhistoriske. Ved å gå dypere med maskin ble det påvist at sandlaget ikke var sterilt, men at det må ha blitt påført av en eller annen grunn oppå et eldre dyrkningslag. Under dette dyrkningslaget er det anleggspor i den sterile silten. Hvorfor det er blitt påført sand på den gamle dyrkamarka kan det bare spekuleres i. Det ble ikke gjort funn av kristne graver.Funn av skjørbrent stein i overflaten over hele reguleringsområdet viser at det har vært gir en god pekepinn på den aktiviteten som har vært i hele området. Det ble gjort flere løsfunn i overflaten som trolig stammer fra middelalderen. Funnene konsentrerer seg til SØ-del av planområdet mot nabogården Skjærdingstad som ligger Ø for reguleringsområdet. Innenfor området er det tidligere (av Schøning, 1775) registrert gravhauger (ID 66589) som allerede i 1817 skal ha vært forsvunnet (Klüwer).
Kullgrop/kullmile (usikkert fornminne). Gropa består av et rundaktig hull i bakken, ca. 3 m/diam. og 1 m dypt. Steiner vises i kanten av gropa og i veggene nedover i torva. Trekull innvendig under torva og også noe utenfor gropas kant.
I et område SØ for elva, fra Sylvartun og N-over har det tidligere ligget er gravfelt. Antall røyser/hauger er ukjent. En del av haugene ble fjerna i forbindelse med veganlegg allerede i 1840-åra, og seinere vegarbeide og dyrking. Fra disse haugene: B5207. Gravfunn fra y.ja som bla omfatter sverd, økser, skjoldbule, kniver, sigder, vektlodd og ring av sølv. Innsendt til UO av Halvard O. Brokke og Tarjei T. Berg i 1893. Noen av funnene kan muligens være gjort i de igjenværende røyser: 7896 B8 R05 eller R06. Gravfeltet kan ha hatt større utstrekning enn avmerket på flyfoto. Særlig gjelder dette åkrene N for utløpet av krafttunnel. I forbindelse med grøftegraving ved butikken og sølvsmia "Sylvertun" 1983 fant Torleif H. Bjørgan ei flerfarget glassperle. Da huset ble oppført fant han 2 sylindriske steiner (overstein til Skubbekvern). Oppbevares av finneren.
Under arkeologiske registreringer i 2020 ble det ikke funnet spor etter gravhauger, men det ble funnet spor av den gamle Setesdalvegen.. Disse sporene besto av oppmurte vegkanter.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 214. Kolgrop. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til utnytting av utmarksressursar, t.d. framstilling av trekol, støling, ferdsle, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 214. Kolgrop. 5 meter i tvm. Vide vollar. 0,4 meter djup. Rund, svakt bua mot botnen. 2 meter indre tvm. Tilvaksen med gras, lyng, einer og bjørk. Ligg i kanten av ei stor myr, på tørrare morenehaugar. Ligg på S sida av vegen ut til Bjørgi.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 207. Ruin etter stølshus. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til utnytting av utmarksressursar, t.d. framstilling av trekol, støling, ferdsle, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 207. Ruin etter stølshus. 7 x 6 meter. Orientert N-S. Opp til 0,8 meter høge murar.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 235. Tuft etter stølshus/flor. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til utnytting av utmarksressursar, t.d. framstilling av trekol, støling, ferdsle, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 235. Tuft etter stølshus/flor. Ligg i nedste kant av stølsvollen på Furekamben. Ca 15 meter SA for stående stølshus/hytte. Tufta er 6 x 6 meter, orientert NV-SA. Delvis inngravd i bakken. Open mot SA. Opp til 0,6 meter høge veggvollar. Store steinar i NA veggvoll. Noko mindre i den jordblanda veggvollen i SV. SV veggvoll er opp til 0,4 meter høg, og det veks gamle lauvtre på vollen. Tufta grasgrodd.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 246. Tuft etter stølshus/flor. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til framstilling av trekol, dyrking, støling, busetnad med gravminner, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 246. Tuft/ruin etter stølshus/flor. Ligg på stølsvollen Flyane, om lag 15 meter S for ståande sel på stølen. På A sida av Skorabekken, og V for Hottegjelet. Bygningsrester synleg i ruinen. 5,5 meter lang og 4 meter breid. Orientert A - V. Tufta ligg opp til 0,5 meter høgare enn terrenget. Høgast murar i A og S. Det kan vera fleire tufter på Flyane.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 223. Kolgrop. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til utnytting av utmarksressursar, t.d. framstilling av trekol, støling, ferdsle, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 223. Kolgrop. 3 meter i tvm. Kraftige vollar. 0,2 meter djup. Bua mot botnen. 1,5 meter indre tvm. Ligg inne i eit lite granfelt. Mosegrodd. Ligg fram på kanten mot gjelet. N for eksisterande kraftlinetrase, på A sida av Løgjelsbekken.