Beskrivelse fra lokalitet:
Lok.15 ligger på en naturlig berghylle helt V på Strømnesåsen. Negative prøvestikk nærmere selve bergveggen i øst viser at lokaliteten ikke strekker seg helt hit. Det er en del synlig berg og stein fra lok.15 opp mot åsen. I V avgrenses lokaliteten av et ca. 20 m langt mosedekt bergutspring før terrenget stuper bratt ned til dalgangen ca. femten høydemeter nedenfor. Sørover fra lok.15 går skogstien relativt bratt ned mot den samme dalen, og utgjør et smalt sund man lett kan se for seg brukt som båtopptrekk da boplassen var i bruk. Det ble til sammen gravd 27 prøvestikk på flaten, hvorav 15 tomme avgrenser de 5 funnførende prøvestikkene som utgjør selve lokalitet 15. Boplassens utstrekning er ca. 29 x 9 m, noe som utgjør en steinalderlokalitet på 261 m². Undersøkt av KHM 2013.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass på ca. 261 m2 på en berghylle 29 m.o.h. vest på Strømnesåsen. Funnet ved bearbeidet flint i prøvestikk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok.12 ligger i et noe skrånet skogsterreng NØ på Strømnesåsen. Det er ingen naturgitte avgrensninger på lokaliteten. Det ble til sammen gravd 60 prøvestikk i den svakt hellende flaten rundt lok.12, hvorav 26 tomme avgrenser de 22 funnførende prøvestikkene som utgjør selve lokaliteten. Boplassens utstrekning er ca. 55 x 24 m, noe som representer en relativt stor steinalderlokalitet på 1300 m². Lok.12 ligger mellom 39 og 44 m.o.h.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor steinalderboplass (1300 m2) funnet ved 61 flintbiter i 22 prøvestikk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok.26 ligger rett vest for og som en del av blåstia helt nord på Strømnesåsen og innerst av munning på dyrka mark under gnr.99, bnr.2. Boplassen befinner seg på en flate med små berg synlige i terrenget som er med på å avgrense lokaliteten. Boplassen ligger ca. 39-41 m.o.h.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass på 560 m2 funnet ved flint i prøvestikk, 39-41 m.o.h.
I et lite sandtak er funnet C 30579 a-c: PILESPISS, 2 flekker, alt av flint. Ved registreringen 1978 fantes det ikke flint hverken i snittet, i massetaket eller i matjordhaugene fra dette. Det sås heller ikke spor av kulturlag i snittet. Stedet ligger i en NV-vendt skråning som tidligere har vært dyrket mark, men som nå ligger brakk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok.23 er den nordøstligste av steinalderboplassene på Strømnesåsen og ligger på en hyllekant øst for masseuttaket helt nord på åsen (masser brukt til å oppføre Tombveien på 1920-30-tallet). Lok.23 ligger på en flate som er avskjært av masseuttak i vest og nordvest. Lokaliteten har trolig fortsatt utover den fjernede massen i vest. I nord smalner boplassen og heller ned mot det samme masseuttaket. I nordøst og øst heller terrenget bratt ned fra hylla (3-4 m ned) mot et myrdrag (undergrunnen her er fuktig og myraktig). Disse små myrdragene er mosedekt og gjengrodd av bringebærkratt og fremstår som 1,5- 2 m dype nedsenkinger i terrenget. Det ble til sammen gravd 11 prøvestikk i området, hvor boplassen ble påvist gjennom flint- og keramikkfunn i 6 av prøvestikkene. Lokaliteten er topografisk avgrenset i nord, øst og vest og av negativt prøvestikk i sør. Funn av eggen på en B-spiss kan typologisk datere boplassen til MNA.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass 32-34 m.o.h. på hyllekant mot masseuttaket, helt nord på Strømnesåsen. Funnet gjennom flint og keramikk i prøvestikk og rotvelte. B-spiss daterer typologisk lokaliteten til MNA.
Funn av trosse av vidje. Trossen er lokalisert i en lengde av ca 10-15 m. Den ligger 2 meter nede i mudderet, omtrent der sedimentet skifter fra grålig mudder med mye organisk materiale, til mer blålig, leirete sediment. Trossen er slått av vidjer. Den har en diameter på ca 10 cm og er ca 30 cm i omkrets. Den er S-slått, med tre kordeler. Hver av kordelene består av to bunter tvunnete vidjer, som er slått sammen. Vidjene varierer i diameter fra ca 2 mm til ca 10 mm. De største vidjene er splittet etter midten. Det ble også funnet en planke med spor fra oppgangssag. Trolig et stykke rekved. Det ble også påtruffet spredte trerester ved sonding.
"Johnsengaarden bestaar av et midtparti og to fløier som omslutter gaardsrummet i aapen firkant; huset er opført av tømmer med staaende panel; det var oprindelig, saaledes som det bl.a. fremgaar av løitnant Brechans bykart fra 1807, en en-etages bygning med frontespice og en tilbaketrukket mezzaninetage paa taket; fra denne periode i husets historie skriver sig portalen midt paa den symmetrisk utformede gaardsfacade; denne har kannelerte søiler og kraftig utskaaret rokokobekroning, mens overlyset er fjernet og aapningen gjenfylt med bord; bevaret er derimot Christiefamiliens vaaben, præsident Christie blev saaledes født her i 1778, hvilket en inskriptionstavle paa huset minder om; senere har huset efter efter prospekter at dømme faat to etager, mens etagetaket bibeholdtes og frontespicen sløifedes; ca. 1840, da gaarden eiedes av kjøbmand Hans Claussen, blev den ombygget til sin nuværende skikkelse, idet etagetaket forandredes til det nuværende valmtak med kraftig utladende gesims, samtidig som de to fløier tilbyggedes; i disse fins bl.a. gode senempire portaler; indvendig er interiørene gjennemgaaende blit omdannet ved senere reparationer og oppudsninger, saaledes at det gamle præg for den væsentligste denl er gaat tapt". (Opm. av J. Jervell Grimelund, 1928, A. A.). (Fortidsmindesmerker 1929, Indberetning fra Den antikvariske bygningsnevnd, s. 164-165)