a) Funn av armring av sølv av typen [Rygh fig. 709]RYGH fig. 709. Ringen er ei rund stang, 0,6 cm tjukk, sammenbøyd til en oval ring. Endene er ført forbi hverandre slik at den ene sida av ringen er dobbel. Endene er uthamra flatere og er festa ved en spiral rundt stanga. Ringen er utvendig ornert med innstemplinger, hver med et opphøyd punkt i bunnen, stilt parvis sammen med spissen mot hverandre. Ringen har et ytre tverrmål på 9,2 og 7,3 cm. b) Armring av sølv av typen [Rygh fig. 717]RYGH fig. 717-718, av et tjukt sølvband, 1,4 cm breitt på midten, 0,5 cm ved endene. Endene er ført litt forbi hverandre. Hele yttersida er dekka av tett i tett med innstemplinger med små opphøyde punkt i bunnen. Ytterst i hver ende er det et liggende kors av to furer innsatt med samme stempel som de andre. Ringen har et ytre tverrmål på 8 og 6,6 cm. c) Armring av sølv av samme form og med samme ornament som den foregående, men her er de innstempla riflene breiere og punkta i bunnen større, og der er ingen ornamenter når en nærmer seg endene. Bandet som ringen er danna av, er på midten 1,7 cm breitt, ved endene 0,7 cm. Ringen har et ytre tverrmål på 7,8 og 7,5 cm. d) Noe av en armring av sølv av samme form og med samme slags ornamenter som foregående. Bruddstykket ser ut til å være midten av framsida og den ene sida av ringen til bortimot enden. Ornamentene gjør inntrykk av å være bedre utført enn ved c, og punkta i bunnen av de innstempla riflene er større og tydelig halvkuleforma. Den ensformig rifla flata er to steder avbrudd av et kvadratisk felt, utfylt av et innstempla liggende kors. Bandet er 1,5 cm breitt på midten, og det er tynnere enn de to foregående. Bruddflatene ved endene av stykket var friske da ringen ble grav opp. a,b,c,d) De tre hele ringene er hekta i hverandre, og den fjerde har vel også vært hekta sammen med de andre.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinkølle. Funnet ved et av Vassdragsvesenets steintak på Bakken.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oval kølle av bergart (T 18040). Lengde: 12.4 cm. Den er av hovedtypen R46, men noe smalere og tykkere, samt med ufullendt skafthull. Gjenstanden ble funnet på berget under 1/2 m tykt jord- og gruslag. Gave fra finneren Kjell Slungård ved John Rønning.
Funnsted for B11327,sverd fra vikingtid.
Sverd av jern som Petersen: Vikingesverd fig. 96, overhjaltet mangler, og bladet mangler oddpartiet. All opphavelig overflate er rustet vekk, og blodrand er bare så vidt merkbar. Nå 50,4 cm langt. Funnet på Djupvoll (Jyvall), Nedstryn s, Stryn p, Sogn og Fjordane, gnr. 52, bnr. 1, under en diger stein 75 m V for huset, 10 m O for Kjempehøgjen. Der var naturlig aurbakke. Et spyd kom bort. De lå 12'' djupt.
Vest for pumpestasjonen lengst nord i kloakksaneringstraseen ligger det en teigpløyd dyrkningsflate, F1. F1 ligger i et lite område med blandingsskog. Terrenget grenser mot utmark i tillegg til nyere tids dyrket mark. Prøvestikk gravd i den ene teigryggen viser at matjordslaget er ca 30 cm tykt. Undergrunnen består av brungul grus- og steinblandet masse. Dyrkningsflaten måler ca. 22 m i nordvest langs Kolåsveien, ca 5 m i vest der det er en oppbygd vei og berg, ca 12 m i nordøst langs huset til pumpestasjonen og ca 17 m langs svaberget i sør. Dyrkningsflaten har tre tydelige plogfurer som er ca 20 cm dype og går i øst-vestlig retning. Det er to tydelige teigrygger som er ca 250 cm brede. En tredje teigrygg i nord-nordvest ser ut som om den er skadet ved graving av veigrøfta og selve Kolåsveien. Dyrkningsflaten ser også skadet ut i ytterkant mot pumpeanlegget, der har det også vært grøftet.
Kontrollregistrering 2020:
Hverken den teigpløyde dyrkningsflaten eller rydningsrøysen ble gjenfunnet. Det er heller ikke mulig å finne igjen teigrygger eller furer på lidarkart. Det ligger i dag spredt grus på dyrkningsflaten og spredt stein iblandet betong og asfalt langs berget. To kummer er gravd ned øst på flaten, 3-4 m vest for pumpehuset. Kulturminnet anses som tapt.
I et lite skogholt S for rv 12, Ø for og langs med gårdsvegen til 35/2 Nese søndre, samling gravhauger bestående av 3 rundhauger. Lengst i N: 1. Rundhaug, klart markert i N og Ø, lett synlig i terrenget. Bygget av stein og jord. Midtpartiet og haugen fra S-V er utkastet. Store rundkamp og omrotet masse ligger i denne del av haugen. Gress- og lyngbevokst. 3 store furuer står i haugens V-del. D ca 10m, h 0,3-1m. 10m SSØ for 1.: 2. Rundhaug, meget klart markert og meget godt synlig i terrenget. Oppbygd av jord. Haugen er noe avflatet. En påbegynt sjakt i SØ-delen. Synes ellers urørt. Gress- og lyng og bartrær. 3 fredede furutrær vokser på haugens S-del. D 16m, h 2m. Haugen kalles kong Hanes haug eller Hanehaugen. 12m SSV for 2.: 3. Rundhaug, såteformet. Meget klart markert og synlig i terrenget. Oppbygd av jord med enkelte mellomstore rundkamp. En sjakt, br 1,5m, dybde 1m, går fra SSØ og skjærer gjennom haugens midtparti. Haugen er bevokst med gress, blåbærlyng og bartrær. D 20m, h 2,5m. Det fortelles at da man utbedret gårdsvegen til Nese søndre, 35/2, ble det funnet, ca 30 m S for krysset rv 12/gårdsveien, et lag med sterkt kullblandet jord. I W. Slomanns innberetning (se litteratur) nevnes sagn om at en bygdemann gravde i haugen nærmest riksvegen, og at han fant våpen og annet jern som han tok med til U.S.A. Slomann fikk ved sitt besøk opplyst av gårdens daværende eier, Neri Nese, at hans oldemor hadde fortalt at det skulle ha vært en fjerde storhaug ved Hanehaugen. Den ble utgravd i hennes ungdom, og man fant gjenstander, krukkebrot o.a. under en svær heller. Slomann anfører: "Da Nicolaysen ikke synes å ha gravd noen av de store haugene, så er det mulig at denne utgravningen er foregått i en av de to meget ødelagte. Men det er naturligvis også mulig at det har vært en fjerde haug. Nese sa at den skulle vært utgravd da veien ble anlagt for første gang for ca 100 år siden."
Beskrivelse fra lokalitet:
Løsfunn av steinkølle. Funnstedet ligger ved en bøyning av elva i nærheten av et gammelt elveløp.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kølle av stein, av uregelmessig, nærmest tresidig form, med skaftfure. Lengde: 18.7 cm, største tykkelse: 12.7 cm. Den har en helt plan side hvor skaftfuren er nesten usynlig, og hvor skaftet trolig har vært fastbundet. Både på nakken og eggen ses tydelige spor etter bruk. Funnet under pløying på Løvlimo. Funnstedet ligger ca. 200 m fra det sted hvor T 13707 (121245) ble funnet.
Flate ca. 12x6 m under ca. 12 m høy steinblok med åpning mot VNV. Høyde under dråpefall ca. 4 m. Prøvstikk på flaten viste 7 cm torv, 7 cm sand, 14 cm sort kullstøvblandet sand/silt over leirig silt. I sistnevnte lag også små trekullstykker. Helleren må med bakgrunn i det kullholdige laget tolkes som et sikkert bosted fra forhistorisk tid.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av en steinstreng.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ved jordekanten er det et åkerhakk, og ovenfor dette, strekker det seg en steinstreng på 45 meter. Mengden av og størrelsen på steinene varierer, de er fra potetstore til 60 ¿ 70 cm i diameter. Høyden på strengen er omtrent 50 cm og bredden er opptil 1,5 meter. Grunneier mener at strengen minnet mer om et steingjerde for en del år tilbake. Hvorvidt det opprinnelig har vært et steingjerde er ikke mulig å se nå, men hvis man over lengre tid har kastet opp stein fra jordet, ville et gjerde trolig nå se mer ut som en streng.