Beskrivelse fra lokalitet:
Deler av klinkbygd fartøy.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hud m/ trenagler, spant, akterstykke funnet utenfor melders brygge, alt innenfor radius på 3 m.
Enkeltfunn av mulig skinnskape av jern fra sen merovingertid/tidlig vikingtid. C52744/3. Et flatt blad av triangulær form, med en opprullet knoppformet avslutning der smalsidene møtes. Atypisk bredde.
3 markerte groper som kan knyttes til utmarksaktivitet, mulige fangstgroper. Gropene er åpenbart ikke naturlige, men usikkert om det dreier seg om fangstgroper. Kanskje de kan relateres til fjerning av stubber / røtter for bruk til brensle e.l. Minner også om kullgroper, men kull ble ikke påvist. Det ble ikke brukt jordbor. Gropene er mellom 1 og 2 m brede, og ca 0,7 - 1 m dype. Antydning til voll på to av disse, mens den tredje, og mest markerte gropa, har en klar voll. Denne ligger lengst S av de tre, på østsiden av bekken. 27.05.2010: Området befart for mulig funn av ytterligere groper i terrenget (fangstgroper - se historikk). De tre allerede registrerte gropene ble undersøkt med jordbor, og det ble funnet et tydelig kullag i bunnen av alle gropene. I bunnen av den nordligste av gropene, ble det gjort følgende observasjoner i jordboret; 8 cm torv, 28 cm finkornet, brun sand etterfulgt av et 4 cm kullag. Enkeltminneart er derfor endret fra "fangstgrop" til "kullgrop". I området rett vest for skogsveien (ca. 20 m vest for nordligste kullgrop), er det markert funnområde II på Nordheims kart ved registreringen i 1988. Her ble det observert flere små (0,40 x 0,40 m) kvedratiske nedsynkninger i terrenget (0,5- 0,10 cm dype). Det kunne se ut som gamle spor av prøvestikk, men mulig at det er spor av torvuttak som ledd i kullproduksjonen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Høgstua fra sto opprinelig på gården Hovde lengst sør i Stor-Elvdal. Ved flyttingen til Glomdalsmuseet fikk den plass i Stor-Elvdalstunet sammen med Vinterstua fra Velthammaren på Stai, to stabbur henholdsvis fra Koppang og Messelt og et loft fra Koppang.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Høystue, satt opp med møneretningen øst/vest, oppført i tømmer, på Hovde i Stor-Elvdal i løpet av 1700-tallet. Bygningen har langsval mot nor og kortsval mot vest. Tømmerkassen har celletypeplan med to rom i hver etasje. Annen etasje er utkraget med en stokkebredde. Bygningen har saltak som bæres av mønsås og tre sideåser på hver side over beboelsesrommene og kortsvalen mot vest. Over forrådsrommene har taket mønsåskonstruksjon. Beboelsesrommene har tre to-rams vinduer hver med to x tre ruter. Forrådsrommene har et lite vindu mot sør. Kortsvalen er utstyrt med glugger. Langsvalen har bred åpning mot tuneti førsteetasje og en smal, langstrakt lysåpning i annen. Adkomst til annen etasje er via trapp i den østre enden. Under trappen er det inrettet et hundehus med adkomst fra tunet. De bærende elemnentene i svalen består av at tømmeret i tre nederste omfarene og to omfar i etasjeskillet er er trukket ut ca, 1,5 meter mot nord og 1,38 mot vest (mål er tatt fra SEFRAK. Veggene består av låvepanel, som delvis er slått på utenpå tømmeret (nord- og østveggen), delvis ser ut til å være satt inn kant i kant med det (men ikke satt inn i en fuge som i en skeltervegg). På vestveggen er svalen tømret fra røstet til gavlen. Fundamentet består av tilhogd sten fuget med sement.
Funn i 4 av 6 prøvestikk; bl.a. tilslått flint, slipt skiferplate og skjørbrent stein. Stikk 2 viste 37 cm torv, 20 cm sterkt kullholdig sand/humus med skjørbrent stein over lag med stein.
På bredden skal det tidligere ha ligget en stor haug, en såkalt "Tussehaug" hvor draugen skulle bo. Haugen ble tatt til veifyll ca 1977. Den skal for det meste ha bestått av leire. Neppe fornminne.
Funn av tilslått flint og kvartsitt i 3 av 21 prøvstikk på gresslette. Lagfølge i funnførende prøvestikk var myr over grusig sand infisert med trekull (funn i sistnevnte).