AUSTAD [gamle], gnr. 14 Austad søndre (Austad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 14) Austad er i 1328 (ecclesia de Audestar, PN 24). Prest ved kirken nevnes ikke i middelalderen, men i følge lokal tradisjon skal det ha vært prestegard på Breiland sør mot skogen – om lag 300-400 meter sørøst for kirkegården (Austad 1980:7). Rundt 1620 lå det da også ei tønne korn i landskyld av søndre Austad til presten ved Bygland kirke (St.S. 177). Trolig ble Austad som så mange andre kirker stående uten egen prest i tida 1350-1400. Rundt 1620 var Bygland hovedkirke med annekser på Austad, Sandnes og Årdal (St.S. 174f). I en besiktigelse 1628 ble det notert at kirken hadde «en Funt gjort som it lidet Fodekar, med Gjorder paa». Materialet nevnes ikke. Solhaug mener den antagelig har tilhørt Bygland stavkirke (2001:29). Fonten er hos Solhaug likevel katalogisert under Austad kirke, og det er ingen grunn til å anta at den har hørt hjemme noe annet sted. Middelalderkirken stod på (14) Austad søndre, der den inngjerdede kirkegården ligger rett vest for gårdstunet. En stavkirke fra rundt 1200 ble revet i 1668 og erstattet av en liten langkirke i tømmer. Denne ble i sin tur revet i 1880, da nytt kirkested ble opprettet på (9) Tveit om lag 6 kilometer lenger opp i dalen (Austad 1980). På den gamle kirkegården ble det i 1933 reist et tårn som gravkapell. Austad søndre og (13) Austad nordre dekker østbredden av Otra ned til utløpet i Åraksfjorden. Bjelland (2000:213ff) refererer en kilde biskop Jens Skielderup som i 1572 omtalte kult av et stedlig kors i eller ved Austad kirke: «[…] men mand skal og befrykte at der kand opkomme med tiden saadan Vandbrug der hoss som skede udi Paffuedømmet hoss Kaarsit i Fana, Opedal, Rørigedal, Eustad oc mange andre steds her i Norge». To høye og flate steiner ved kirkegården antas lokalt for å ha vært gapestokker (op.cit. s. 6). Mer trolig er de bautaer fra førkristne graver. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
2 kullgroper. Den største av de to kullgropene er ca 3 m i ytre diameter, ca 1,5 m i indre diameter, dybde ca 0,30-0,40 m. Voll i S, V og Ø, men ikke i N. Tilnærmet kvadratisk bunnparti. Den minste av kullgropene er ca 2 m i ytre diam, ca 1 m i indre diam, dybde ca 0,30-0,40 m. Voll rundt hele. Bolleformet bunnparti. Begge gropene har tydelig kullag i voll og bunn (jordbor).
Svært dårlig synlig del av slagghaug. Ligger i vegskjæring på sørsiden av Fv491. Minst halvparten av slagghaugen er fjernet. Det er ikke synlig slagg i skjæring eller i vegbane. Haugen måler ca 1,0 x 1,5-2,0 m og er om lag 1,0 m høy. Skadet kullgrop ligger ovenfor slagghaugen på andre siden av vegen.
To utgravde og fjerna gravhauger, samt to muligens restaurerte gravhauger, den ene av disse består idag bare av en halvmånet skalk. Det ble også påvist en mulig liten forhøyning bak redskapsbu (usikkert om dette er rest av gravhaug)
Enkeltfunn av pilespiss av jern fra yngre jernalder. C52759. Stor pilespiss med lansettformet blad, ryggen bare svakt markert, avrundete egghjørner; kraftig firsidig hals i plan med bladet; markert, avskrådd tangesats og kraftig, spiss, firsidig tange. To av tangesidene er i plan med bladet. Selve odden er bøyd mot ene siden. Spissen er veldig stor og tung og kan kanskje snarere være et kastespyd. På ene side av bladet er innrisset et tegn med form som en yr-rune, men som mest sannsynlig er et bumerke. Gjenstanden ble funnet på fjellet juli 2001, gave fra finner Berit Haugen.