Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegrop 115x90 cm plan og 12 cm i profil. Datert til førromersk jernalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegrop, 115x90 cm i plan og 12 cm i profil. Består av trekullblandet grå- og brunspettet silt og skjørbrent stein, med kullrand rundt kanten. Kokegropen er tydelig og men har litt ujevn av grensing mot lys silt undergrunn. 1 liter skjørbrent stein ble tatt ut ved snitting i profil.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegrop, 255x140 cm i plan og 12 cm i profil. Kokegropen er datert til romersk jernalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegrop, 255x140 cm i plan og 12 cm i profil. Består av trekullblandet gra leire og skjørbrent stein. Kokegropen er tydelig, men har ujevn avgrensing mot grå leire undergrunn. Fasongen i plan og profil kan indikere at det kan være to kokegroper som overlapper hverandere, men det er ikke veldig tydelig. Det ble funnet brent bein ved graving av profil. Det ble tatt ut 12 liter skjørbrent stein ved snitting.
To kokegroper, F1: 100x100 cm i plan og 18 cm i profil. F2: 75x65 cm i plan og 20 cm i profil. Begge kokegropene ble datert til folkevandringstid/eldre jernalder.
Feltet består av minst 8 rundhauger og en ditto langhaug. Allehaugene er klart markerte, jord- og steinblandede. Alle rundhaugene ser ut til å være urørte. Langhaugen, som finnes i feltets SV-lige del ligger på bergryggens høyeste punkt og rett opp for det gamle sjøfaret, orientert N-S. Haugen ser ut til å ha fotkjede av mellomstor rundkamp og bruddstein. I N-enden finnes en større liggende rundkamp, 0,5x10x1,5m. I S-enden finnes 2 store rundkamp, 0,5x0,6x1m og 0,5x0,8x1m. Rektangulært krateri toppen, l 4m, br 2m, dybde 0,3-0,5m. Alle haugene er gressbevokste. Langhaugens l 24m, br 12m, h 2-2,5m. Rundhaugenes d 7-15m, h 0,4-1,5m.
I 1961 ble levningene på de eldre gravstedene på Varntresk (innvidd 1894 og utvidet 1935) flyttet til et nytt gravsted i nærheten, fordi vannet gikk opp i gravene etter oppdemmingen av Røsvatnet. I følge L. Sørdal, Varntresk, ble grav for grav flytta og gjenbegravd. Kisterester ble ikke tatt opp, bare selve levningene. Den gamle kirkegården lå like i nærheten av den nye, men lenger ned mot Røsvatnet. Befaring 2006: Kirkegården er i fortsatt bruk, omgitt av et nettinggjerde med smijernsport mot nord og er godt vedlikeholdt. Den ligger i skog like ved Røsvatnet. De eldste gravene ligger på kirkegårdens sørøstlige del, dvs øst for gangveien som er anlagt over kirkegården. Den eldste delen ble kartfestet med GPS. Det eldste gravmerket er fra 1894. Gravmerket er i kalkstein og er lokalt tilvirka. I det samme området av kirkegården ble det funnet åtte andre gravmerker av lokalt tilvirka kalkstein. Alle de lokalt tilvirka gravmerkene er fra tidsrommet 1894-1935 og seks av disse gravmerker er 100 år eller eldre. I følge lokal informant (L. Sørdal) er det bare en av disse gravmerkene som står på ei samisk grav, nærmere bestemt grava til Anne Maria Sundsli (1833-1906). Hun var gift med skolelærer Lars Olsen som ble borte på Røsvatnet. Andre begravelser på Varntresk kirkegård som ifølge informanten og kirkegårdsprotokollen er samiske er: Anders Larsen, Greipfjell 1847-1897; Lovise Larsen (datter av lærer Lars Olsen) 1870- 1897; Tomas Andreas Johnsen, Sivertgård 1824-1898, Sara Andersdatter,Brakfjell 1830-1906. Informanten hadde god kjennskap til gravmerkene og kunne blant anna fortelle at steinen på grava til Olava Johanna Eliasdatter 1844-99 var laget av hennes 14 år gamle sønn som selv døde tre år senere.
Beskrivelse fra lokalitet:
Anlagt i 1788-90, lå der gammelskolen nå står. Befaring 2006. I parken like sør for den gamle sameskolen var det satt ned en minnestein over begravelsene på Hattfjelldal gamle kirkegård. I forbindelse med graving på og ved parkeringsplassen til kommunehuset som grenser til parken i vest er det tidligere kommet fram menneskebein. Menneskebein ble på 2000-tallet også funnet i forbindelse med nedgraving av en kum og rør like sør for den gamle sameskolen. Beinene blei lagt tilbake i grøfta og tildekket. Under befaringa kunne en ennå se spor i marka der grøfta hadde blitt gravd. Det finnes ingen forsenkninger ellers i markoverflata som kan minne om umerkete graver. Kartfesting med GPS er gjort omtrentlig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Anlagt i 1788-90, lå der gammelskolen nå står. Befaring 2006. I parken like sør for den gamle sameskolen var det satt ned en minnestein over begravelsene på Hattfjelldal gamle kirkegård. I forbindelse med graving på og ved parkeringsplassen til kommunehuset som grenser til parken i vest er det tidligere kommet fram menneskebein. Menneskebein ble på 2000-tallet også funnet i forbindelse med nedgraving av en kum og rør like sør for den gamle sameskolen. Beinene blei lagt tilbake i grøfta og tildekket. Under befaringa kunne en ennå se spor i marka der grøfta hadde blitt gravd. Det finnes ingen forsenkninger ellers i markoverflata som kan minne om umerkete graver. Et omtrentlig område er kartfestet med GPS