Gravplassen ble flyttet hit fra Tustervatn første gravplass i forbindelse med oppdemmingen av Røsvatnet i 1954. Tustervatn første gravplass ble innvidd i 1838. Det finnes en kirkegårdsprotokoll fra 1877 til overflytting fant sted. I denne protokollen er det oppført om de døde er samer.1877: 3 av 6 gravlagte er samer. 1878: 2 av 4 gravlagte er samer. Befaring 2006: Kirkegården er godt vedlikeholdt og ligger i skog. Den er omgitt av et nettinggjerde med smijernsport mot øst. Like inntil gjerdet i øst står det et klokketårn. Kirkegården er i bruk (yngste gravmerke er fra 2005). I følge opplysninger fra lokalt kirkekontor ble 161 rester av lik tatt opp og overført til den nye kirkegård dels i felles grav eller enkeltgrav. De som ønsket døde slektninger lagt i separate graver måtte i følge informant L. Sørdal, selv sørge for det. En minnestein er satt opp på fellesgrava fra Tustervatn første gravplass. Mange av de flytta gravmerkene fra Tustervatn første gravplass er tilfeldig satt opp. De fleste gravmerkene er å finne på søndre del av kirkegården. De eldste gravmerkene finnes i kirkegårdens sørvestre del. Til sammen fem gravmerker er eldre enn 100 år. Det eldste er fra 1878 og har en ikke-standardisert utforming. Den består av en rått tilhogd steinhelle med en handskriftpreget inskripsjon. Til sammen ble det funnet to gravmerker av ikke-standardisert utforming. Den andre var fra 1888. I følge informant Sørdal var det mange samiske begravelser på Tustervatn første gravplass, blant annet et samisk ektepar som bodde i en gamme og som døde omtrent samtidig i 1877. Den eldste delen av kirkegården inklusive minnesteinen er kartfesta med GPS.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jernvinneanlegg påvist ved fritidshytte ved Buhovdseter. Ovnen er etter alt å dømme tatt av hyttebyggingen, mens slagghaugen ligger like ved. Jernvinneanlegget har sannsynligvis sammenheng med flere kullgroper i området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slagghaugen strekker seg om lag 4 x 5 meter ut fra utgangspartiet på fritidshytten og i SSØ-retning, slik at trappehellen ligger på toppen av denne. Haugen er klart markert, og om lag 30-40 cm høy. Formen på haugen tyder på at ovnen har ligget under hyttebygningen, og at slagget har blitt tappet mot SSØ. Flerer slaggklumper er synlige i dagen. Klumpene er av typen tappeslagg, som indikerer at anlegget var i bruk i vikingtid/middelalder.
Kontrollregistrert av Buskerud fylkeskommune ved Vanja Tørhaug, Nes kommunedelplan for kulturminner juni 2019.
Aktivitetsområdet inneheld kokegroper/eldstadar (AD 250-530 Cal) og ein forhistorisk dyrkningshorisont (AD 240- 450 Cal).Ligg i eit flatare parti i ein skrånande bakke nord for vegen
Beskrivelse fra lokalitet:
Jernvinneanlegg som er skadet/ødelagt av dyrking og veiutbygging. Består av slaggforekomst/-spredning på om lag 1 x 6 meter langs veikanten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slagghaugen er i stor grad ødelagt av veibygging, slik at det i dag bare finnes rester av kull og slagg i dagens veiskjæring. Det meste av slaggforekomstene ligger på den NØ siden av veien opp mot Buhovd/Fekjan. Slaggeklumpene ligger i et område i veikanten på om lag 1 x 6 meter og ca 20 meter fra enden på et jorde. En del kull, samt noe slagg, er også funnet på motsatt side av veien. Slaggklumpene viser stor variasjon med hensyn til form. Enkelte er typisk tappeslaggklumper med tydelig rennestruktur, mens andre er mer rustbrune og mer lik størkneslagg. Ovnen har trolig ligget på oversiden av veien, men har sannsynligvis tatt skade av dyrking. Muligvis kan dette være samme jernvinneanlegg som er registrert tidligere (reg. nr. 78284), men ifølge Askeladden skal denne lokaliteten ligge noe lengre oppe på jordet.
Kontrollregistrett av Buskerud fylkeskommune, Vanja Tørhaug ved Nes kommunedelplan for kulturminner juni 2019.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av en kullgrop som ble anvist av grunneier.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær grop som måler 2,10 i indre mål og 7,10 i ytre mål, 70 cm i dybde og har voller på 20-50 cm. Stratigrafien viste 20 cm skogsbunn, 5 cm kull, 5 cm gråhvit grus og 15 cm kull.
Beskrivelse fra lokalitet:
Et aktivitetsområde med spor etter kull ble påvist på en flate på om lag 5-10 meter i diameter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullforekomsten på en flate på om lag 5-10 meter, med større eller mindre konsentrasjoner, og avgrenses i hovedsak av et naturlig høydedrag med mye stein i grunnen. Det er usikkert hva kullforekomsten representerer, ettersom det ikke ble funnet andre funn eller strukturer i området. Det ble heller ikke funnet spor etter slagg eller røstet malm. Det kan være spor etter skogbrann, men det mest nærliggende er at kullforekomsten har tilknytning til kullbrenning og jernsmelting, og representerer søl knyttet til produksjon, transport eller lagring av kull.
Befaring 2006: Reinøya er i dag ubebodd og kirkegården er ikke lenger i bruk. Den er L-formet og omgitt av et falleferdig nettinggjerde med en jernportal mot nordøst. Kirkegården er stedvis svært overgrodd med gress, rosekjerr, og andre hageplanter som opprinnelig har vært plantet på gravene. I tillegg vokser det en del trær innenfor kirkegårdsgjerdet, for det meste rogn. Kirkegården har flere gravmerker, men også et stort antall umerka graver. Sistnevnte var særlig synlige i den sørlige delen av kirkegården der vegetasjonen ikke var så høy. Gravene framsto her som rektangulære ujevnheter på markoverflata. De eldste gravmerkene sto i den sørlige halvdelen av kirkegården. Her var de eldste gravmerkene fra 1882 og flere var fra de etterfølgende tiårene fra 1800-tallet. De yngste gravene ble funnet langs kirkegårdsgjerdet i nordøst; 1941, 1949, 1956 og 1971. Alle gravmerkene syntes å ha ei standardisert utforming. Historielaget ryddet for noen år siden en del skog fra kirkegården. Kirkegården står imidlertid nå i fare for å gro helt til med buskas om det ikke blir gjennomført flere skjøtselstiltak. Øksnes Museum har en lokal informantopplysning om at denne kirkegården i sin tid ikke ble utvidet fordi enkelte ikke ville gravlegges på denne plassen fordi det her var begravd så mange folk fra ¿fjordene¿. I stedet ble det etablert en ny kirkegård på Skogsøya, nærmere bestemt på Skavlneset i nærheten av Øksnes kirke. ¿Fjordene¿ kan ha vært en fellesbetegnelse på Romsetfjorden og Steinlandsfjorden som var kjent for å ha samisk bosetting. Fra kirkegården Reinøya har en utsikt til utløpet av begge de nevnte fjordene. Det er sannsynlig at det på denne kirkegården finnes samiske graver eldre enn 100 år.
Veifar som strekker seg fra Buhovd og ned til Kleppebråten, og som dermed går parallelt en moderne skogsvei. Ifølge tradisjonen er veifaret en gammel hestesti, og formen minner om gamle hulveier fra jernalder og middelalder. Sannsynligvis kan veifaret representere en gammel ferdselåre fra jernfremstillingsplassene i fjellet til gårdene i bygda. I enkelte strekk har veifaret et tydelig hulveipreg, mens den andre steder viser seg som en klart markert sti. Stykkevis, og særlig i flate myr- og skogområder, forsvinner veifaret helt. I det følgende blir de sammenhengende veistrekkene omtalt som egne enkeltminner. Enkelte av disse er også gjengitt på Økonomisk Kartverks sine kartblad.