Gårdsanlegg bestående av en tuft, et veianlegg og dyrkingsflater med 13 rydningsrøyser, hvorav en ligger noe lengre mot SØ. Røysene har et alderdommelig preg, og måler stort sett 1-2 meter i diameter og har en høyde på opptil 0,5 meter. Tuften og veianlegget tyder på en noe yngre datering. Sannsynligvis er gårdsanlegget fra middelalder/tidlig nytid. Opplysninger fra kontrollregistrering: rydningsrøys 1-12 og 16 ligger disse rundt en ryddet flate som går NØ-SV. På alle sider unntatt mot SV, hever terrenget seg rundt flaten, og rydningsrøysene ligger i overgangen mellom flaten og terrenget rundt.
Grøtte V. Steinblokk med båtfigur påvist 1999. Skal i likhet med de andre Grøtte-steinene være trukket opp fra strandkanten. Steinen har en båtfigur på en sørøstvendt side. Figuren er vanskelig å se ettersom hele overflaten av steinen er dekt med skorpelav, sopp og mose.
Beskrivelse fra lokalitet:
Område med svartjord. Opplyst av grunneier Johan Lein. Gammeltunet på Lein skal ha ligget her, før gårdene ble delt. De tidligste skriftlige henvisningene til Lein er i Diplomatarium Norvegicum, DN. XI 654, 1532, hvor Oluff paa Lein nevnes.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Område med svartjord mellom gårdene.Opplyst av grunneier Johan Lein.Gammeltunet på Lein skal ha ligget her, før gårdene ble delt. De tidligste skriftlige henvisningene til Lein er i Diplomatarium Norvegicum, DN. XI 654, 1532,hvor Oluff paa Lein nevnes.
Rundrøys. Uklart markert, overtorvet. Noen steiner stikker i dagen. Ellers urørt. Tett bevokst med osp, einerkratt og lyng. D 8m, h 0,7m. De oppstikkende steinene er brukt som støtte for gjerdestolper: delegjerde mellom 149/1 og 150/2 : 157/5 som går i retning N-S over haugens V-kant. Des 2011: Tilstand uforandret. Gjerdestolper ikke synlige. Fryktelig vanskelig å se pga. mye torv/mose. Kun enkelte steiner som stikker opp. Synes intakt. Innmålt med CPOS og påvist sammen med grunneiere ifm. hogst.
Røys. Ein stall er bygd inn i V-kanten, vegen til låven er bygd over søre og austre delen, litt skadd elles og, påkøyrt litt dyrkingsstein. Synest vera 12 - 15 m i tvm., oml. 2 m høg. Røys med tunt jorddekke. Fotkjede av store steinar var synleg i 1891, no berre sume stader.
Røysar, borte 1891. Etter Bendixen er her funne ei øks, truleg B4174, han meiner og at B4167 er herifrå. Vidare meiner han B2651 - B2655 er frå denne gravflokken.
LIKSTEINEN: Stor helle med 52 groper. Først og fremst et skålgropfelt med mange dype, tydelige og store skålgroper. I tillegg er her noen buete linjer nær steinens østlige kant. Disse er tydelige i partier, men noen steder er avslutningene usikre. Vanskelig å forstå hva disse linjene skal forestille. Dessuten noen mulige linjestumper vest på steinen. Flat helle, forholdsvis kvadratisk (ca 1,2 m x 1 m) med 56 groper spredt utover. Noen buete linjer kan også sees. Overvokst av lav, noe som gjør det vanskelig å definere figurene helt klart. Feltet er del av en mur; steinen er helt inntil kirkegårdspårten og ganske nøyaktig 1 m over bakken. Et gjerde har fått boret og støpt to fester i steinen. GRAVSTEINEN: Feltet må ha vært kjent lenge lokalt, men først i 2004 ble det kjent for Bergen musum. Trapes-formet, tilhugget, flat helle som ligger nesten i bakkenivå, drøyt 4 m fra Eidfjord gamle kirke sin nordvegg. Teksten er innskrevet slik at den leses når en ser mot vest. Øvre høyre (nordvestre) hjørne er skadd. Svært forvitret. Noen bokstaver og tall skimtes, men er vanskelige å lese. Steinen må være laget av kleber eller av en annen myk/lettpåvirkelig bergart. Steinen bærer preg av å ha vært grodd til. Omtrent midt på steinen, nær dens sørlige langside, er et søkk (en ristning? grop?) som av form minner om en flintdolk.