Gravhaug, kalt Kjempehaugen, fjernet av oppsitteren Emil Jørgensen i 1918. Det skal ha blitt funnet skjelettrester, et sverd og fem leirkar i haugen, samt en del mindre gjenstander. Tidligere fantes flere gravhauger i dette området, på begge sider av Fjellmannsveien. Kjempehaugen var den siste som ble ødelagt.
I forbindelse med fjerning av masse ble det ca. 2000 plukket opp en del leirkarskår av eldre jernalders type, samt et større volum med tegl fra nyere tid.
Mørkt "spant", svartfargen på trestykket kan tyde på gammel eik. Det kan ikke utelukkes at den er gammel, men den synes å være svært tæret og har vært eksponert for "pelemark".
I alt registrert 42 haugar og røyser, mange er små, 2-4 m i tvm. og låge, sume reiser seg ikkje over bakken. Sume uvisse. Kart og fullstendig melding i arkivet. Fk. 2/1 = Røys, 14x12 m vid, 1 1/2 m høg, påkøyrt litt rundningsstein, 3-4 m brei torvdekt brem langs kantane. Fk. 2/2 = Langhaug, 15x4 m, NO-SV, 1/2 m høg, av jord, grus og stein. Fk. 2/3 = Røys, 5 m tvm. låg, søkk i midten. Fk. 2/4 = Langhaug, 16x6 m NO-SV, 1/2 m høg eller vel det, grøft på øvre sida. Eit par søkk i haugen var det alt i 1891. Etter Bendixen har fk. 2/28 stått her. Fk. 2/5 = Røys, 5 m tvm., låg, søkk i V-kanten der det ligg ei helle. Fk. 2/6 = Langhaug, 5x2 m, NO-SV, låg. Fk. 2/7 = ?Fk. 2/8 = Røys, 3 m tvm., låg, i midten står ei avbroten helle på kant, visseleg avbroten bautastein, 20 cm tjukk, 40 cm brei, hallar mot sjøen. Fk. 2/9 = Langrøys, 5x3 m NO - SV, låg. Fk. 2/10-26 = Små røysar, haugar og steinleggingar, alle låge, sume reiser seg ikkje over bakken. Til dels opprota. Fk. 2/27 = Rest av langrøys, no 6x3 m, O-V, låg, overskoren av steingard, austenden truleg bortdyrka. Fk. 2/28 = Bautastein, var tidlegare nytta til grindstolpe, uvisst kor han er no. 1 1/2 m høg over bakken, 50 cm brei og 20 cm tjukk. Skal ha stått som bautastein på terrassekanten i eller ved fk. 2/4. Fk. 2/29 = Røys, låg på flata like V for vegen. Berre nedste steinlaget att då resten vart bortdyrka for 20-30 år sidan. Like vid som fk. 2/1. B8349 funne i jorda der røysa hadde lege eller like ved, og B8168 V for vegen i nærleiken. Fk. 2/30 = Langhaug, var 22 m lang NV-SO, 4,80 m brei, 0,75 m høg, bygd av steinblanda jord med dobbel steinrast på kvar side. Smalna mot endane. Utgraven 1926 (Olav Espevoll) B7794. B7827 er funne O for fk. 2/30. Fk. 2/31 = Langhaug, låg, ca. 20 m innanfor fk. 2/30 på same sida av vegen, var 15 m lang, NV-SO. Fk. 2/35 = Røys, 8x3 m, N-S, låg, av småfallen stein, litt ujamn og uviss. Fk. 2/37 = "Harpahaug", bortrudd før 1860, låg i nærleiken av fk. 2/30-31. Haugen var rund. Her fann dei celtar, sigdar, spjut, sverd, jarnkjel og hestetenner, dei siste er C2322. Skulle vel ikkje vera den same som fk. 2/29? Fk. 2/38-42 låg på flata N for tunet like ved vegen. Fk. 2/38 og 2/39 står på jordskiftekart frå 1893-1896. Fk. 2/38 = Røys, var minst 30 m i tvm. I røysa var bygd ei løe, og det vart, etter Bendixen, gjort eit rikt funn, mellom anna to messingkjelar. Noko skulle vera kome til B. M. vart det sagt. Løa er no riven, og det er mogeleg noko av røysbotnen att i tufta. Fk. 2/39 = Røys, var ca. 15 m (25 skr.) i tvm. Fk. 2/40 = Langhaug, noko nær firsida, var ca. 40x20 skritt (30x15 m) O-V. Låg på bnr. 9. Bendixen meiner det er uvisst om det var gravhaug. Fk. 2/41-42 = Haugar, runde, "mindre". Dei låg i nærleiken av fk. 2/40. Ein haug som låg 60-100 m V for fk. 2/38 hadde jorddekke over ei dyngje småfallen, brend stein. I jorda 150-200 m NV for fk. 2/38 fann dei B6676 og ca. 10 m frå ei bortkomen, rund bronsespenne. Etter tilveksten for B6676 skulle der tidlegare vera funne ei mengd oldsaker som kom bort. Då dei grov gjennom terrassekanten i Brotet på Sjohaug fann dei ymse jarnsaker, våpen og anna (Bendixen).
Steinblokk, kalt Lensmannssteinen. Som i tilsvarende tilfeller (eks. Vigmostad) skriver steinen og navnet seg fra at lensmannen stod her når han leste kunngjøringer på kirkebakken.