Fangstanlegg bestående av ledegjerder som ligger i sørhellinga av et nord-sørgående åsdrag. Fornminnet omfatter også en røys, mulig rydningsrøys. Området skråner bratt mot sør, er knausete med endel berg i dagen. Flere smale kløfter går i nord-sørlig retning, og det ser ut til at ledegjerdene er bygd for å lede dyr inn i disse. Området er bevokst med stedvis tett blandingsskog, lyng og gress. Fangstanlegget kan antakelig dateres til yngre jernalder-middelalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ledegjerde som strekker seg 40 m i nordvest-sørøstlig retning. Oppbygd av 0,3-0,7 m store bruddstein og inntil 0,5 m høyt, men stedvis utrast. Gjerdet følger grenseskillet mellom 5,6 og 7,8, og kan tenkes å markere grensen, men sannsynligvis bør det ses i sammenheng med de andre liknende fangstanleggende lenger nord (R77982) og øst (R102305), både fordi det likner i oppbygning og på grunn av beliggenheten i den bratte skråningen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ledegjerde som strekker seg 40 m i nordvest-sørøstlig retning. Oppbygd av 0,3-0,7 m store bruddstein og inntil 0,5 m høyt, men stedvis utrast. Gjerdet ligger i en bratt sørvestvendt skråning langs kanten av en ravine. Skråningen er bevokst med tett granskog, gress og lyng, mens flaten nedenfor har vært hugd relativt nylig, og nå vokser der tett bringebærkratt. Gjerdet følger grenseskillet mellom 5,6 og 7,8, og kan tenkes å markere grensen, men sannsynligvis bør det ses i sammenheng med de andre liknende fangstanleggende lenger nord (R77982) og øst (R102305), både fordi det likner i oppbygning og på grunn av beliggenheten i den bratte skråningen. Fornminnet kan antakelig dateres til yngre jernalder-middelalder.
I en vestvendt skråning opp mot toppen av et nord-sørgående åsdrag går en hulvei. Veien er øst-vest orientert, men dreier mer mot nordøst mot toppen av bakken. Den er synlig i totalt 40 m lengde, er inntil 2 m bred og 0,6 m dyp og har et U-forma snitt. I vest forsvinner hulveien inn under en anlagt tømmervei. Den kan muligens anes noen få meter sørvest for denne, men overskjæres uansett av grøfta på østsiden av Fv234. I øst forsvinner den på flata på toppen av åsen. R102309 var ikke registrert tidligere. Hulveien kan sannsynligvis dateres til jernalder-middelalder.
I en østvendt skråning ned mot Ulviksjøen ligger en 6x4 m stor og 0,8 m høy røys, sannsynligvis en rydningsrøys. Røysa er klart markert, men ujevn både i form og overflate. Består stort sett av 0,3-0,6 m store rundkamp og er tilgrodd av mose, gress og ung tett løvskog. Røysa ser ut til å fortsette i form av et gjerde mot nord. Nord for røysa er det et mindre masseuttak. Røysa ligger rett øst for kanten av veien og 10 m vest for vannkanten i Ulviksjøen rett nord for en liten utstikker i Gørrvika.
På en liten høyde øverst i en nordvestvendt skråning ned mot Nedre Igletjenn ligger en tuft. Den er rektangulær, 7 x 10 m og oppbygd av 0,4-1 m store tilhugde stein. Flere stein har tydelige boremerker. Muren er inntil 0,5 høy sett utenfra. I det nordøstre hjørnet er det gravd ut en kjeller som i dag er inntil 2 m dyp. Det har vært en inngang på nordveggen. Tufta er overgrodd av mose, lyng og løvtrær. Tufta er etterreformatorisk, sannsynligvis fra 1800-tallet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaugliknende haug. Lengde 9 meter, bredde 6 meter, høyde 1,6 meter. Ser ut som en gravhaug, men profil med stikkstang viser ett graffitt-lag under torv på ca 20 cm, resten er brunsand. Mulig dette er ett spor etter gruvedrift?
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaugliknende haug. 9x6 meter, 1,6 meter høy.
På en flate i en sørøstvendt slak skråning ligger en grop og en hulvei. Flaten avgrenses av mer kupert terreng i vest og øst og mer myrlendte områder i sør. Overflata går en grusvei i nord-sørlig retning, od denne overskjærer hulveien i sør. Hulveien er sannsynligvis førreformatorisk, gropa kan muligens være fra middelalder.