Oppover skråningen langs sørsiden av en liten odde som stikker ut på vestsiden av Gamleelvas utløp i Mortsjølungen, ligger et veifar. Veien går fra vannkanten innerst i en liten bukt og følger sørsiden av en liten kolle. Så svinger den nesten 90° nordover langs vestsiden av kollen inn i et smalt søkk mellom kollen og en liten ås i vest. Oppå flata forsvinner den. Veien er totalt 90 m lang og inntil 3 m bred. Den er delvis oppbygd med inntil 0,4 m store stein på nedsiden. I nordenden av veien ligger en steinrøys, men det er vanskelig å avgjøre om denne har vært relatert til veinkonstruksjonen. Veien er bevokst med gress og lyng og enkelte busker.
I østhellinga av en liten kolle på en liten odde som stikker ut på vestsiden av Gamleelvas utløp i Mortsjølungen, ligger en dyrkningsflate og en rydningsrøys. Det ble gravd et prøvestikk på dyrkningsflata som viste flere brannlag. Det ble tatt ut kullprøve fra det nederste laget, som ble sendt til analyse. Denne ga datering til sen-middelaldre-nyere tid (Cal AD 1500 to 1600, Cal AD 1610 to 1700, Cal AD 1720 to 1820, Cal AD 1840 to 1880, Cal AD 1920 to 1950).
På en åpen flate kallt Tangemoen, avgrensa av Rv 21 i nordvest og fallende terreng i sør og øst ligger et fangstanlegg bestående av 5 fangstgroper. Gropene ligger på en nesten rett linje orientert nordøst-sørvest og har en total utstrekning på 100 m. Det går en grusvei i nord-sørlig retning mellom R2 og R3. Rett vest for denne veien er et større masseuttak som kan ha fjerna eventuelle groper som lå mellom F2 og F3. Området er sannsynligvis enmorene med mye stein i grunnen, og er bevokst med åpen furuskog i vest og tett blandingskog øst for grusveisen, lyng i bunnsjiktet. Flere av gropene er relativt små, men de er såpass overgrodde at de sannsynligvis opprinnelig var større enn de fremtrer nå. Det ble imidlertid gravd prøvestikk i flere av gropene og påvist kull i F5. Det kan derfor også tenkes at en eller flere av gropene er gjenbrukt som kullgroper. Anlegget kan sannsynligvis dateres til vikingtid-middelalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ut mot den østre kanten av flaten oppå en liten kolle ligger en liten røys, sannsynligvis en fangstmarkgrav. Røysa er rundt, 2,5 m i diameter og 0,6 m høy. Den er klart markert og bygd opp av 0,2-1 m store bruddstein. Den er tilsynelatende lagt rett på berget og tilgrodd av mose og lav. Det står en furu i vestre halvdel. Området er bevokst med åpen furuskog. Rundt foten av kollen er det tettere granskog, noe som begrenser utsikten i alle retninger. Vennemo, østre kan skimtes mellom trærne i sør. Fornminnet kan sannsynligvis dateres til jernalder og var ikke tidligere registrert.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ut mot den østre kanten av flaten oppå en liten kolle ligger en liten røys, sannsynligvis en fangstmarkgrav. Røysa er rundt, 2,5 m i diameter og 0,6 m høy. Den er klart markert og bygd opp av 0,2-1 m store bruddstein. Den er tilsynelatende lagt rett på berget og tilgrodd av mose og lav. Det står en furu i vestre halvdel. Området er bevokst med åpen furuskog. Rundt foten av kollen er det tettere granskog, noe som begrenser utsikten i alle retninger. Vennemo, østre kan skimtes mellom trærne i sør. Fornminnet kan sannsynligvis dateres til jernalder.
En godt markert heller som ligger i en svak skråning. Jordbor påviste ikke kull eller kulturlag men det ble påvist et tynt humus / torvlag ved dråpefallet og ca. 70 cm under bakken. Mange tegn etter flom og vann kan ha forstyrret eventuelle kulturlag. GPS posisjonen er tatt 10 m NV for dråpefallet, da dekningen på GPS var for dårlig inne i selve helleren. Helleren er noe lengre enn oppgitt, men det er målene på det som kan utnyttes som er oppgitt. Dybde er 5,5 m fra bunn til dråpefall. Brukbar lengde er 15,6 m NØ - SV. Høyde er 2 m innerst og ca. 5 m ytterst ved dråpefallet.
I en vestvendt skråning ved foten av en nord-sørgående åsrygg ligger to groper. Området er bevokst med til dels tett barskog og mose. I sør og sørøst er det nylig hugd. Gropene kan antakelig datees til yngre jernalder-middelalder og var ikke tidligere registrert.
I en øst-sørøstvendt skråning ble det registrert 11 groper, sannsynligvis kullgroper. Området ligger på vestsiden av inngangen til en smal dalgang mot nord-nordøst. Det er bevokst av åpen blandingsskog, mose og lyng. Gropene kan antakelig dateres til middelalder. Det er godt mulig at finnes det flere groper som ikke ble påvist pga liten tid. Vi hadde dessverre ikke utstyr til å påvise eventuelle kullforekomster i gropene.