Boplasspor på leirgrunn.
Registrering 2003: Maskinell søkesjakting i dyrket mark. Det ble registrert 39 forhistoriske anlegg primært i form av stolpehull. Også noen ildsteder og funn av keramikk i to av anleggene. Lokaliteten antas å omfatte et område på 4-8000 kvm, sannsynlig ca 6000. Utgravning mai-juni 2004: Det ble flateavdekket ca 2000 kvm, og det ble påvist 218 forhistoriske nedgravninger i form av stolpehull, ildsteder, kokegroper og en mulig branngrav. Stolpehullene utgjorde den største gruppen strukturer, og det ble funnet flere mulige husstrukturer. Den store mengden stolpehull gjorde det vanskelig å skille ut bestemte hus. Ett hus synes dog å være tydelig, og huset (toskipet) var 12 m langt, med en bredde på 3,2 - 4,5 m. De tre C14-dateringene tatt fra stolpehull tilsier at huset har hatt bruksfase innenfor romertid-folkevandringstid (BC 90-15, AD 115-215 og AD 505-585). I tre av kokegropene ble det funnet flere keramikkskår. Et ildsted ble C14-datert til merovingertid (AD 650-690). I en nedgravning ble det funnet en del fragmenter av brente bein, tenner og tannrøtter, samt en del keramikkskår, hvorav flere var sintret pga av høy varmepåvirkning. Trolig er dette restene etter en branngrav fra eldre jernalder. På området ble det også gjort en del løsfunn av smieslagg og sintret leire, noe som tyder på skieaktivitet på lokaliteten. De påviste områdene med bosetningsspor ble under utgravningen ansett for godt avgrenset. Dette, kombinert med de funntomme sjaktene under registreringen, gjør at lokaliteten derfor ikke lenger er automatisk fredet. Den er også noe mindre enn det som ble anslått under registreringen.
Boplasspor og helleristning.
Registrering 2002: Maskinell søkesjakting i dyrket mark. Det ble registrert 24 forhistoriske anlegg i form av stolpehull, ildsteder og kulturlag og nedgravninger med ukjent fuksjon. Det ble også gjort funn av keramikk og tre bearbeidede flintredskaper. Anleggene befinner seg på begge sider av en større bergflate som ligger i åkeren. På bergflaten ble det nyregistrert et helleristningsfelt (se ID 100241). Lokaliteten antas å omfatte et område på 7-8000 kvm, sannsynlig ca 6000.
Utgravning juni-august 2005: Det ble flateavdekket ca 4100 kvm, og det ble påvist 355 forhistoriske strukturer hovedsakelig i form av stolpehull, ildsteder og kokegroper. Det ble også funnet veggriller, ardspor og kulturlag. Det ble dokumentert ulike typer aktivitetsspor, som tidsmessig spenner fra senneolitikum til folkevandringstid. Blant annet ble det funnet det som tolkes som spor etter et treskipet langhus fra folkevandringstid. Huset har hatt en lengde på anslagsvis 25 m, og har også hatt veggrøfter / dreneringsgrøfter utenfor huset. Tilknyttet huset ble det funnet et ildsted med luftekanal, C14-datert til AD 420-540. De øvrige dateringene som er gjort på materalet fra stolpehullene og veggrøften spenner mellom AD 265-535 og AD 435-600. Det ble også funnet en del keramikk innenfor hustomten. På området ble det ellers funnet det som tolkes som et mulig halvtakshus, et husområde med spor etter minst to hus fra eldre jernalder og et kulturlag med funn fra senneolitikum, blant annet to flateretusjerte pilspisser av flint og en del keramkkskår. Kulturlaget er ikke fullstendig avgrenset, og fortsetter åpenbart videre mot S utenfor feltets grenser. To ildsteder foran helleristningene er datert til førromersk jernalder (BC 355-170 og BC 190-AD 70).
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røys, opprinnelig rund, nå litt langstrakt, klart markert. Består av middelsstor rundkamp og noe bruddstein. Nær Ø-kanten er det en grop, d 1,2m, dybde 0,5m. Uten nevneverdig vegetasjon. Mål: N-S 9m, Ø-V 7m, største h 1,3m.
Helleristningsfelt.
2005: Feltet består av to figurgrupper i tillegg til noen spredte skålgroper. Bergflaten med helleristninger dekker et areal på ca 40 x 10 m, og har en svak helling mot SØ. Ristningene ble permanent tildekket i 2005 i forbindelse med utbyggingen av E6.
Gruppe A ligger på SØ halvdel av bergflaten og består av fem båtfigurer som ligger etter hverandre, hvorav tre er fragmenterte eller ufullstendige. Et av skipene er enlinjet med mannskapsstreker, et er tolinjet uten mannskapsstreker og tre er tolinjet med mannskapsstreker. De hele skipene har lengde på 45-55 cm. Figurene har varierende grad av synlighet, men er generelt vanskelig å se uten skrålys.
Gruppe B befinner seg et par meter NNØ for gruppe A. Består av to tydelige båtfigurer samt fire utydelige figurer som tolkes som svake båtfigurer. Av de tydelige figurene er et skip tolinjet og et enlinjet, begge med mannskapsstreker. Skipenes lengde er 30-75 cm. Det ligger tre skålgroper inne blant skipsfigurene og to groper noe lenger mot Ø.
I tillegg finnes det ytterligere tre skålgroper og en udefinert figur NNV for de to figurgruppene, opp mot ryggen av svaberget. Mellom figurgruppene A og B er det et større avskallingsområde som kan skyldes ildskade.
Det ble flateavdekket ved ristningsflaten i 2005 og direkte foran ristningene lå fire kokegroper og to ildsteder på en tilnærmet rekke langs bergknausen (ID100240). To av ildstedene er 14C-datert til førromerske jernalder.
Registrering: Maskinell søkesjakting i dyrket mark. Det ble påvist totalt 8 forhistoriske anlegg i form av ildsteder, stolpehull og nedgravninger med ukjent funksjon. Søkesjaktingen ble foretatt på åkerflatene mellom bergskjærene hvor det er funnet en rekke helleristninger fordelt på 6 bergflater. Inkludert helleristningene og anleggene, antas lokaliteten å omfatte et område på ca 150 x 70 m, altså på ca 10 000 kvm. Lokaliteten ble ikke berørt av E6-utbyggingen. Nærmeste helleristning ligger kun 20 m fra E6.
Bosetningsspor i form av et treskipet langhus fra romertid.
Registrering 2002: Maskinell søkesjakting i dyrket mark. Det ble påvist totalt 8 forhistoriske anlegg, alle i form av stolpehull. Anleggene lå samlet i én sjakt. Det ble funnet ett keramikkskår i ett stolpehull. Det ble i tillegg funnet en skålgrop på et bergskjær, denne ligger nå som ID102670.
Utgravning 2005: På området ble det funnet det som tolkes som rester etter et 18 x 8 m stort treskipet langhus fra romertid. Funnmaterialet består av en dyrefigur i bronse, et nesten komplett lite hankekar, ett keramikkskår, 34 fragmenter av brent leire og 3 fragmenter av brente bein. Delene av hankekaret ble funnet i ett av veggstolpehullene, og tolkes dermed som et husoffer. De fleste av bitene med brent leire ble funnet i ett av de takbærende stolpehullene, og fasongen på flere av bitene tyder på at de kan være rester etter leirforing fra et oppbygd ildsted. C14-dateringer fra stolpehullene: AD 90-240, AD 130-315 og AD 260-410. Praktisk talt alle strukturene som ble funnet på området, kunne relateres til huset. Bosetningssporene synes etter utgravningen å være avgrenset innenfor et avdekket område, og lokaliteten omfatter dermed et mindre område enn det som ble antatt under registreringen.
Skålgropfelt.
2002-2006: Totalt 5 skålgroper på en 18 x 7 m stor bergnibbe like Ø for E6, delvis sprengt bort i V i forbindelse med eksisterende veibane. Gruppe A består av 2 skålgroper som befinner seg mellom E6 og støyskjermen. Gruppe B består av 3 skålgroper som ligger på Ø-del av bergskjæret. Området mellom de to gruppene med skålgroper var delvis dekket av et tykt lag med jord.
2020: To grupper med skålgroper på bergflater i tett skog mellom viltgjerdet og E6.
Gruppe A: Beskrevet som to skålgroper helt ytterst på berget ut mot veien i V, men ikke gjenfunnet. Det aktuelle området er fullstendig overgrodd av syrinbusker og det er lite synlig berg i dagen.
Gruppe B: Tre skålgroper på oversiden av et N-S gående bergskjær som i S går over til en mer markant knaus Berget har en ru, forvitret overflate, noe som også preger gropene. Ristningsflata har en svak helling ned mot N og NØ.
Bautasteinen skal ein gong ha stått på "Tingvollen" på bruk nr. 41 saman med sju andre bautasteiner. Denne steinen vart i 1879 reist på fk. 1, men vart sidan tatt ned og låg lenge ved S-veggen av huset på bruket. Denne er no flytta nokre meter mot S. Årstalet 1636 er innhogd i steinen.
R1: Gammetuft. Mål 7 m N-S x 7 m Ø-V. Vollbredde ca 2 m, vollhøyde ca 1 m. God markert og godt synlig. Tufta er ikke markert med voll i S. Over 100 år da det er en voksen gran i tufta, grana ble plantet på begynnelsen av 1900-tallet. Trekull ikke påvist ved prøvestikk. Ca 30 m V for R1 ligger R2: Gammetuft. Rund tuft, danner en grop i midten. Mål: 5 m i diameter, ca 0,5 m dyp. Ingen klar vollstruktur. Godt markert og godt synlig.