Sirkulær gravrøys 11,0 m i diameter, 0,6 m høy. Sirkulær plyndringsgrop i sentrum 2,5 m i diameter , 0,6 m dyp. Røysa er bygget av naken stein med diameter 15 - 40 cm. Røysa er delvis overgrodd av torv, og i sentrum av røysa vokser ei rogn.
Bosetningsområde bestående av: R1: Tuft. Rektangulær, 4 x 5 m. 1,5 m brede og 0,20 m høye jord-/steinvoller. 5 cm dyp. Utgang i Ø. Tufta er orientert Ø-V. 12 m SV for R1 ligger R2: Brønn. Grop, 4 x 3 m, dypde 0,8 m. Orientering NV-SØ. I Ø-enden av gropa er det en 2 m bred og 0,20 m høy voll. 17 m V for R2 ligger R3: Hustuft. Kvadratisk 6 x 6 m, orientert NV-SØ. Stein- og jordvoller, 1 m brede og 0,20 m høye. Midt i tufta er det en ca 0,5 m dyp grop. 6 m SØ for R3 ligger R4: Ildsted bestående av 9 steiner.
Beskrivelse fra lokalitet:
Uavklart hustuft.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hustuft markert som en diffus rektangulær 0,2 - 0,3 m høy steinsetning 7,0 x 4,1 m, orientert NNØ-SSV. Lokaliteten ble først vurdert som ei diffus gravrøys. Lokaliteten vurderes som et usikkert automatisk fredet kulturminne.
HALMØYA (FLATANGER), gnr. 48 Halmøya (Sørflatanger sogn). Eldste omtale av kirken er ved sognet i 1468 (Halm øø sokn, DN I:884). I 1597 het det at “Fladanger Kirke staaer paa en omflydt Øe, som kaldes Halmø, og ligger der ikkun en liden Bondegaard paa den samme Øe, kaldet Halmø”. Schøning noterte i 1774 (II:162): “Paa en af dem, Halmøy kaldet, staaer den anden Fosnæs-Giælds Annex-Kirke. Denne Kirke er, ved Lynild, for nylig siden afbrændt, men af dens Eier, oftbemeldte Hr. Lieut. Lund, vel og solid igien opbygd”. Kirken gjennomgikk store reparasjoner både i 1687, 1703 og 1724, sist gang etter store skader på grunn av lynnedslag. Ved reparasjonene i 1703 ble det samtidig bygd nytt beinhus (ossuarium) ved kirken, og i 1732 ble den betraktelig utvidet i forbindelse med reparasjonene etter lynnedslaget. I 1773 slo lynet ned igjen og kirken brant ned til grunnen. Ny kirke sto ferdig på samme sted i 1779. Etter en hard diskusjon i årene 1840-1870 ble det vedtatt å flytte kirkestedet (og bygningen) fra (gnr. 48) Halmøya og inn på fastlandet til (27) Vik. I 1873 sto så den flyttede, gjenoppførte og utvidede kirken ferdig, en langkirke av tømmer. Ved utskillingen av Fosnes som eget prestegjeld ca. 1500 ble Sævik, Vik og Halmøya lagt som annekser under Fosnes hovedkirke. I 1589, 1597 og 1774 (Schøning II:161) var Halmøya kirke fortsatt anneks under Fosnes. I 1870 ble det bestemt at Halmøya skulle bli eget prestegjeld ved navn Flatanger, og at dette skulle deles i Sør- og Nordflatanger. Kirkestedet på Halmøya ble nedlagt og flyttet til Vik, og en ny kirke for Nordflatanger ble reist på (10) Løvøya. Gårdstunet og det gamle kirkestedet på Halmøya ligger på sørøstsiden av øya. Her er det ei fin slette som går i terrasser ned mot fjorden. I sørenden av sletta, der svillsteinene fra det siste kirkebygget var godt synlige på 1990-tallet, er det reist en bauta der alteret nok har stått. Målt ut fra tuftsteinene kan den yngste kirken ha hatt en samlet lengde på omlag 18 m. Skipet var om lag 9 m bredt og koret noe smalere. Kirken har stått nedenfor bebyggelsen på en strandterrasse omlag 50 m fra vannet (Brendalsmo 2006:684ff m/ref.). Det er ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Halmøya. Schøning (II:168) skriver om fornminnbestanden på stedet: “Paa Halmøen, hvor bemeldte Kirke staaer, er i det der liggende Fiæld, den forbenævnte Haaka-Heller, som er 36 Al. lang, 6 à 10 Al. høi, men hvori ei viises Tegn til Menneske-Arbeide”. Det er flere hellere på Halmøya, og i mange av disse er det funnet spor etter bruk fra både yngre steinalder og eldre jernalder (Møllenhus 1962:22ff). (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Beskrivelse fra lokalitet:
Område m sansynlig bosetningsrester fra yngre steinalder. I dette området er det innkommet en mengde funn de siste 100 år. Funnstedet nevnes som særlig viktig i kulturrådets rapport 1967. Høyt prioritert fornminne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplass fra yngres teinalder. Herfra er innkommet en rekke funn av skifersaker de siste 100 år. Høyt prioritert fornminne.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hule. Bølekonta. Funn av minst to skjeletter. 200 års mellomrom mellom funn i datering. 200t e.kr. ++. Rester etter sengeleie og ildsted ennå synlig. Tilrettelagt; men obs! Du må klatre inn. Vanskelig tilgjengelig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hule/Heller. Funn av to skjeletter minst. 200 år mellom i datering. Rester etter ildsted og sengeleie synlig ennå. Tilrettelagt for besøk; men kun v klatring!