Området har i historisk tid ligget under gården Jarlsberg og det er ikke kjent bebyggelse her etter kartmaterialet fra 1800-tallet. Lokaliteten består av to positive sjakter hvor det ble avdekket et ildsted og en gropstruktur. Undergrunnen bestod av gulgrå leiraktig sand, stedvis med en del jordfast stein, samt mye moderne grøfter. Matjorden var noe fast, men moldholdig, og inneholdt en god del moderne skrot og avfall. Gropstrukturen var over en meter i diameter og var fylt med gammel dyrkningsjord. Den har blitt C14-datert til 1440-1640 e.Kr.
Ved utgravningene av lokaliteten ble det gravd ut ett ildsted og to nedgravninger med ukjent funksjon. Det ble også undersøkt ett mulig stolpehull.
Under Vestfold fylkeskommunes registrering fremkom en fotgrøft, et ildsted og et mulig ildsted på lokaliteten. Ildstedet ble Ci4-datert til 1440-1640 e.Kr., mens trekull fra fotgrøften ble datert til yngre enn 1650 e.Kr.
(Iversen et al.2007:6). Fotgrøften ble antatt å være spor etter et gravfelt som første gang er beskrevet av Nicolay Nicolaysen i Norske Fornlevninger. Her står det:«Paa en flade et stykke i nordvest for arresthuset og ved Østre side af vejen til Lensberg er der 6 tildels urørte gravhauger; desuden sees spor af flere andre» Nicolaysen 1862-1866:183).
Nicolaysen angir ikke gårdstilhørighet, men i 1943 plasserer Sigurd Grieg gravfeltet både på Aulerød @Gnr. 43) og på Lensberg øvre @nr. 29) eller nedre @nr. 30) (Grieg 1943:298 f.). Ved en befaring i 1918 var alle spor etter gravfeltet fjernet (Grieg 1943:298).
Undersøkelsen av lokaliteten ga resultater langt utover det som var forventet, og har tilført informasjon til flere av prosjektets problemstillinger. Det ble avdekket spor etter boplassaktiviteter som strekker seg fra romertid til tidlig merovingertid, en inhumasjonsgrav fra tidlig merovingertid og fotgrøfter fra jernalder. Det ble også påvist
noe aktivitet på stedet i eldre og yngre bronsealder, i førromerskjernalder og i middelalder.
Fra boplassfasen er det undersøkt spor etter et grindbygget, treskipet langhus som er kalt Hus 1. Huset har vært 40,5 meter langt og opp til 9,5 meter bredt, og har rommet bolig og fjøs under samme tak. Det har vært et stort bygg, og betydelige resurser må ha gått med da det ble reist. Huset ble ædelagt i en brann på begynnelsen av 6oo-tallet, og ganske raskt etter dette ble en mann gravlagt sentralt i det som hadde vært boligdelen i huset. Han har fått med seg et nesten komplett våpensett i graven. Med dette endret området funksjon fra boplass til gravfelt, og
i tillegg til inhumasjonsgraven ble det fra dette påvist fem fotgrøfter som har markert ellers helt fiernede gravminner og graver. Det ble også påvist spor etter en firestolpers konstruksjon kalt Hus2 som har vært samtidig med gravfeltet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Muligvis kan det på lokaliteten på Tem dreie seg om ett eller flere gravanlegg, men tolkningen er usikker. Det er ikke kjent bebyggelse her ifølge kart fra 1800-tallet. Lokaliteten består av en positiv sjakt med funn av fem strukturer. V-del av sjakta består av gråblå leire, i Ø-del brungul sand. Det ble også gjort et par løsfunn av slagg i denne sjakta. Strukturene omfatter et ildsted, to mulige gravanlegg og to nedgravinger som ikke er definerbare.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Struktur A: Ildsted. C14-prøven T-18109 ble datert til 165±50, med kalibrert alder 1650-1960. Prøven kan være feil. Struktur B: Mulig gravanlegg. Struktur C: Mulig gravanlegg. Struktur D: Udefinerbar nedgravning. Struktur E: Udefinerbar nedgravning.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ble 2010 undersøkt av Kulturhistorisk museum i rammene av prosjektet E-18 Gulli - Langåker. Undersøkelsene av lokalitet 12 på gården Hesby ble gjennomført fra begynnelsen av mai til begynnelsen av juli 2010. Under undersøklsene ble 4507 m2 avdekket og 53 strukturer ble registrert. Strukturene har stort sett samme karakter som antatt ved registreringen. En stor grop med ukjent funksjon viste seg å være en del av ett gropkompleks bestående av flere groper av varierende størrelse. Naturvitenskaplige dateringer fra området viser at det kan skilles mellom to ulike bruksfaser, en i forrømersk jernalder og en i romertid. I eldre fasen ble det anlagt kokegroper og i romertid gropkomplekset som antakelig ble benyttett for uttakk av leire.
Lokaliteten ble påvist i forbindelse med E18-prosjektet sine arkeologiske registreringer, Vestfold f.kom. (2005/2006). Området viste seg å omfatte flere lokaliteter i form av bosetningsspor/aktivitet (Hesby 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19) fordelt på nordre, mellom og søndre Hesby. Hesby 12 besto av to positive sjakter, med en funntom imellom. Det ble til sammen påvist 8 strukturer, hvorav var 5 kokegroper, 2 mulige ildsteder og en udefinert nedgravning med funn av keramikk. I tillegg ble det gjort tre løsfunn av keramikk. Den ene kokegropen (A) gav datering til overgangen førromersk jernalder-romertid (BC 155-AD 65).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Struktur A: Kokegrop med noe avlang form, og dimensjon ca 80 x 65 cm. En del kull i overflaten. Kullprøve T-18106 ble datert til 2040±80, eller kalibrert BC155-AD65, overgangen mellom førromersk jernalder og romertid. Struktur B: Tilnærmet sirkulær kokegrop med diameter ca 65 cm. Struktur C: Kokegrop inntil sjaktekanten i N. Dimensjon ca 80 x 85 cm. Kull særlig i S del. Struktur D: Sirkulær kokegrop med diameter ca 70 cm. E: Noe ujevn kokegrop med dimensjon ca 72 x 60 cm. Struktur F: Udefinerbar nedgravning med ujevn, avlang form og dimensjon ca 5 x 1,2 m, orientert ØV. Noe skjørbrent stein i overflaten. Det ble lagt et snitt i strukturens V-del, og den viste seg å være ca 80 cm dyp, med to stratigrafiske lag. I denne strukturen ble det gjort funn av keramikk av uviss alder (F16). Struktur G: Usikkert sirkulær struktur, mulig ildsted. Ca 65 cm diameter. Struktur H: Usikkert sirkulær struktur, mulig ildsted. Ca 120 cm diameter. Struktur I: Usikker, sirkulær struktur, mulig ildsted. Ca 110 cm diameter.
Løsfunn av flintavslag, funnet i overflaten av blotning, på torvvokst berg. Gravet tre prøvestikk rundt hvor det er noe løsmasser men ingenting ble påvist. Området er svært åpent og forblåst. Flintavslagene representerer ikke en bosetning, men snarere et tilfeldig besøk eller så har de blitt kastet/mistet der.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys, rund. Diameter 4,5 m x 5 m, høyde 0,5 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøysa, rund. Diameter 4,5 m x 5 m, høyde 0,5 m. Røysa er bevokst med svært høy gress- og buskvegetasjon. En hellelignende stein står på høykant i den ene siden av gravrøysa. Ifølge registrering i 1968 skal det ha vært en tydelig kantkjede rundt røysa, denne var ikke mulig å påvise ved registrering i 2006 pga høy vegetasjon eller eventuelle dyrkningsskader.
På Ø-brinken av flaten: 1. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av jord og stein. Masse er trolig fjernet i SØ-delen der den er spesielt avflatet. Bevokst med bartrær og gress. D 8m, h 1m. Kant i kant og S for 1 og på S-brinken: 2. Rundhaug. Som 1. Masse fjernet fra SV-delen slik at det fra midten og helt ut til kanten er en forsenkning, 5x2x0,5m. Bevokst med gress og 1 rogn. D 9m, h 1m. Kant i kant og V for 2: 3. Rundhaug. Som 1. Forsenkning i toppen, d 2m, dybde 0,3m. Grop i SØ-kanten,2x1x0,4m. Bevokst med gress og bartrær. D 9m, h 1,2m.