I gamle dager mente folk at en ildsprutende drage holdt til på Båden. "Østen for Christianssand op i Den omgekerde baad der holder til en brændende Drage, som de kan se baade Nætter og Dage. Han er over 14 á 16 Fod lang", noterte matrosen Niels Trosner i dagboken sin helt i begynnelsen av 1700-årene (etter Trosner 1923) Store deler av bergflaten på Den omvendte båd er oversådd med navn og årstall fra 1780 og seinere. Gamle kristiansandere kalte den "Den forkjérte båd", men det er blitt oversatt til "Den omvendte båd". Omkring 1. verdenskrig brukte "lundskråger" å gå opp på "båden" 1. påskedag for å se sola danse.
Ved Ålefjærfjorden levde en gang en trollkjerring ved navn Gjyra. Sagnet sier ingenting om at hun gjorde folk vondt, når hun bare være i fred. Men en gang fortelles det at sinnet tok overhand, og da satte hun seg så hardt mot et fjell ved fjorden at der står merker igjen etter hele kroppen. Tar en fantasien til hjelp, kan en se hode, skuldre, armer og rygg. Ja, selv beina viser seg når det vannstanden er lav. Gjyrestolen heter stedet.