Fornminne: Steinalderboplass og funnsted, påvist av Gunnhild Normannsen, konen til avdøde A. Normannsen. Her er funnet og innsendt (Ts. 2431-33) skiferspydspiss og to skiferpilespisser, innsendt i 1917 av Jeremias Andreassen. Under dyrking fant Anfelt Normannsen en tveegget skiferdolk med dyrehodefeste, innsendt i 1927 (Ts. 3195).
Hustuft, orientert N-S. I S klart markert, i N meget uklar. I V 1m høy, loddrett knaus. Her ingen vegg. Endeveggen i S som er 3m lang, 1,5m br, går i skarp bue over i Ø-langvegg. Denne er i S 1,5m bred og markeres etter hvert bare av en svak forhøyning. Langveggen svakt buet. Ytre l ca 14m, ytre br i S ca 4,5m, ytre br midt på tufta ca 5m, ytre br i N 5m. Tufta er antagelig rester etter en utløe.
Rund haug, uklart markert, men tegner seg relativt klart i terrenget. Består av jord og bruddstein. Gressgrodd. Den vestre del av haugen er avskåret, likeså er øverste parti borte. D 6m, h 0,4m.
I S-kanten av et jorde: Rundhaug, klart markert og utnytter toppen av naturlig forhøyning. I toppen vidt krater. Utkastet i S og markeringen er derfor uklar her. Store steiner og løvkratt i Ø og S. Haugen er bevokst med gress og små bregner. D ca 7m, og h 0,5m. Forhøyningen hvor haugen ligger, er jevn og bevokst med gress. Ved foten av den er det en oppbygning i form av terrasse.
Flintøks funnet ca 1930 like ved en liten bekk, der det ble ryddet stein på jordet. Øksa er fint slipt, men litt skadet enkelte steder. L ca 10cm, største br 4,5cm, største t 1,5m. Se skisse. 1:1. Oppbevares på gården. Det ble også funnet en øks på et annet jorde litt unna. Øksa var av samme type, men litt større og av bergart. Denne øksa kunne eieren ikke finne. Det er også funnet flint her oppe.
Lagt på bart fjell: Rundrøys, noe uklart markert og kledd med lyng. I toppen forsenkning, 2,5m vid og 0,35m dyp. Stein stikker fram gjennom torven. D 7m, h 0,5m.
Ø for og kant i kant med en liten fjellknaus fant Olav Øyslebø ved rydding av hyttetomt, omkring 1970: Stykke av grålig flint.Det lå 0,5m under overflaten, oppå et lag med kull og løftestor rullestein. Medtatt til UO for nærmere undersøkelser. Stykket er sannsynligvis en ildslagningsflint. Returnert finneren 08.01.1985.
I og på sandbanken rundt hele odden er til forskjellig tid funnet: Avslagsstykker av flint samt redskaper av flint og bergart: 25m N for odden: 1. Tynnakket øks av gråsvart, hard bergart. L 23cm. Funnet i 1940-årene. Lå 25m N for odden. 2. Slipestein?/Bryne? av gråsvart, hard bergart. L 22,5cm. Kan være naturdannelse. Funnet i 1940-årene. 3. Øks av hvit-grønn bergart. L 17,5cm. Funnet i april 1992. 5. Eggstykke av steinøks med skafthull, brukket i hullet. Vulkansk, litt porøs bergart. L 10,3cm. Funnet i april i 1992. 7. Skraper av flint. L 5,5cm. Funnet i 1991. 8. Eggstykke av steinøks av mørk, hard, noe lysspettet bergart. Mål ikke oppgitt. Funnet i 1991. 9. Ca 150 avslagsstykker lys - mørk grå flint, herav del av en flekkekjerne. Funnet 1960-1992. Stykkene stammer også fra boplassen 3520 A17 R04 også på Bergerøya samt boplassen på Vadraget, Bergerøyas NV kant 3520 A17 R06, begge på 96/1. 10.1 Flekker av flint. 10.2,3. 2 flekker av flint med bruksspor/retusj. L henholdsvis 4 og 3,8 cm. Funnet 1960-1992. 10.1.2, 10.4 Bladformet/hjerteformet pilspiss av lys grå flint. L 2cm. Funnet S for odden i 1960-1992. 11. Profilert stykke av bein/skjell. L 6cm. Funnet 1990. 12. Stykke av bein. Bevertann? L 5,5cm. Funnet 1991. 1-3,5, 7-12 oppbevares av finneren Haaken Eric Mathiesen, 2074 Eidsvoll Verk. Han har også tatt fotofotografiene. Se "Litteratur". 1,2 er kommet bort. Lå trolig i den gamle hovedbygningen på Eidsvold Værk som brant i 1958. Sammedsteds ble oppbevart en øks av bergart med skafthull. Funnsted ukjent, men trolig Berger, 96/1. Ved registreringen ble oppsamlet på sandbanken: Aksnr: 92/91 a-f: a. Oval rullestein av brun, tett bergart. Brukt som slagsten, særlig tydelige slagmerker i den ene enden. Funnet av Ola Breen ved S-spissen av odden. b. Øks av hvit, tett bergart, eggen skadet, men sannsynligvis har den vært hul. Funnet av Haaken Eric Mathiesen umiddelbart N for takrørområdet. c. Avslagsstykke av brunlig flint med retusj langs den ene kanten. d. Avslagsstykke av mørk grå flint med overflateretusj. Kan stamme fra en dolk eller sigd. e. Del av flekkekjerne av svart, tett bergart. f. 8 avslagsstykker av flint, 5 avslagsstykker av bergart, 1 lite stykke bein. Hurdalssjøen ble hevet 25 tommer i 1905. Ved lav vannstand særlig om våren, kan en gå til fots fra fastlandet til Bergerøya og Kuodden. Se ØK CR 053-5-1 Utsnitt 1 Eidsvoll.
På denne stranden er funnet ved lav vannstand: Øks av lys,(foto nr. 4) grønnlig bergart - hornfels? - med huggespor over det hele. L 15,5cm. Funnet 1977. Ca 150 avslagsstykker av flint (foto nr 9) funnet 1960-1992. Stykkene stammer også fra boplassene 3520 A17 R03 og R04 likeledes på Bergerøya og på 96/1. Oppbevares av finneren Haaken Eric Mathiesen, 2074 Eidsvoll Verk. Hurdalssjøen ble hevet 25 tommer i 1905. Ved lav vannstand, særlig om våren, han en gå til fots fra fastlandet til øya. ØK se CR 054-5-3 Utsnitt Eidsvoll.
Fangstgrop, rund uten vollmarkering unntatt mot elvebrauta i SV. Gropen har vært brukt til å kaste bortryddet kratt og åkeravfall i. D 8,4m, dybde 1-1,5m, men vanskelig målbar pga avfallet. Går for å være ulvestue. Trekkveien kan følges fra 100m N for tunet på Lundeby nordre, 31/30,31; den går så NØ-over, så N-over over Golliktangen, krysser elven, går NV-over på NØ-siden av fangstgropene for så å dreie NØ-over til rv.180. For gropenes og trekkveiens plassering: Se: CQ 056-5-2, utsnitt 1 R01.