Fornminne 1: Klart markert, steinblandet rundhaug. Diam.7 m, høyde 1 m. Inngravd fra S-siden 1,7 m fra fotkjeden og i SSV retning inn mot midten i en grop, breddde 2 m, dybde 0,4-0,6 m. Fra midten svinger gropen mot Ø til 1,5 m fra fotkjeden. Lengde på gropen 3,5-4 m. I S-siden og utenfor denne ligger en del utkastet stein. Haugen med gropen er lyngbevokst. 35 m ØNØ for fornminne 1: Fornminne 2: En større samling overgrodde stein på toppen av en bergknatt. Antydning til fordypning i midten og N-siden, men formen nokså uregelmessig til gravhaug å være. Dima. 3 m, bredde 0,5 m.
På dette ØK-bladet la Skjelsvik merke til ovennevnte lokalitetsnavn som kunne antyde fornminne. Hun skrev derfor til Ola Breen som pt. driver med stedsnavnregistrering i Hurdal, angående dette navnet. Breen svarte følgende: "Lisæterrøysa. Neppe annet en en grenserøys, liten. Før 1668, da kongen solgte alm. til private, lå dette pkt midt inne i Gran alm., og ang. som Lisæterkollen. Jeg antar denne røysa oppsto da generalkrigskom. J.H. von Krogh kjøpte den østre del av alm. (loddene 11-19) i 1783 (det som M.E.V. eier nå). Like før i 1777 ble Skrukkelia lagt til Hurdal. Da ble dette pkt. brukt, som forøvrig på ØK er kalt Lisæterkollen, og angitt som trigonometrisk pkt. Har snakket med eldre folk i Skrukkelia, som er enige med meg. Vi har mange eldgamle minner om Hadelendingene i dette område, sætrer, fangstgropene ved Sylta og Lisæterkulpen, gamle vegforbindelse m.m. Ingen av vegene (stiene) går i nærheten av Lisæterkollen."
1. Kullmile. Mye kull i prøvestikk SØ og NV i milen. D 16m, h 0,3-0,5m. 35m S-SØ for 1: 2. Røys. Ikke særlig tydelig i terrenget. D 2m, h 0,3m. 3m V for gårdsveien: 3. Rydningsrøys. Klart markert mot S og V. Punktbrink i Ø-kant. Bevokst med grantrær. D 6m, h 0,6-1m. 2m N for 3: 4. Rydningsrøys. Jorddekket. Klart markert men ikke tydelig i terrenget. Antydning til punktbrink på Ø-siden. D 4m, h 0,4m. Fjernet i forbindelse med boligbygging.
30m S for kanten av en myr går et slakt Ø-hellende berg med knudret overflate og preget av at bergarter med ulik hardhet er slitt forskjellig under isskuring eller forvitring. På en N-S-gående knoll av mørk grå bergart, l 8m, br 0,2m, h 0,02m, finnes: En rekke furer. Se skisse. Noen har U-formet, andre har V-formet tverrsnitt, enkelte med langsgående sprekk i bunnen. Furenes br 1-2cm, dybde 0,3-1cm. Furene kan muligens gi inntrykk av at det dreier seg om en "linje" med skrifttegn eller figurer. Tegnene er imidlertid sikre naturdannelser. Påvist av Jan Ivar Solås, 4630 Søgne, som hadde hørt at det også skulle finnes lignende "tegninger" i berget andre steder i området.
Eieren, Arvid Bråthen, opplyste at han under pløyning hvert år kommer borti grus og steiner på opptil 5cm i tverrmål, over et NV-SØ-gående område, ca 4m l og 2-3m br. Her er ellers ikke grus og stein i bakken, så han mente det virket som levninger etter en gammel vei, muligens en vei med forbindelse til Kjos. Området avmerket etter Arvid Bråthens anvisning.
På en flate 9m VSV for veien: 1. Rund slagghaug, klart markert, toppet. Urørt. Slaggklumper for det meste mindre. i overflaten. Bevokst med lyng, litt mose, noen smågraner og en liten bjerk i kanten. D 4m, h 1m. 4,3m NNØ for 1, 4,7m SV for veien: 2. Rund slagghaug, helt som 1. Mindre slaggklumper i dagen. Bevokst med gress, bringebærkjerr, i SØ-siden 1 liten gran. D 4,8m, h 1m. Påvist av almenningsbestyrer Ulf Jerpseth. Ved besøket 07.06.1994 iakttok registrator og hennes ledsagere, Ola Breen og Hans Jacob Økern, begge 2032 Maura, følgende: Kartutsnitt ØK X01: I V-veiskjæringen og inntil 3m opp i hellingen 80-100m N for slagghaugene finnes flere forekomster av mangan og manganholdig myrmalm. Av mangan er det inntil 6x3cm store klumper.Forekomstene fortsetter helt inntil S-kanten av en liten NØrennende bekk. Steinene i veiskjæringen og i bekken er sterkt rustfarvede. For beliggenhet se ØK: CP 052-5-1, utsnitt 1.
På en rabbe med bratt fall mot V-SV, bevokst med enkelte tiurbeitede furuer: Steinoppbygning, V-kanten begrenset av to 0,5m h blokker. I Ø-kanten en 1m lang helleformet bruddstein. I det indre en del mindre bruddstein. En del mose- og lavgrodd. Mål 1,5x1,5m Prøvestikk i det indre viste svart jord iblandet nokså store trekullbiter. Disse stammer sannsynligvis fra kaffebål, og hele oppbygningens konstruksjon tyder på det samme. På ryggen ble ellers ingen spor av menneskelig virksomhet iakttatt.
Ca 1990 fant Espen Aslakskogen, Vipeveien 5, 2032 Maura en større slaggklump ved veien ned til vannet og liggende i dagen. Den steinete grusjorden var tilkjørt med traktor og var tatt fra det sted hvor bilveien krysser Lustjennsbekken, dvs 250m NØ for funnstedet og 75m S for funnstedet for slagg X02 samme utsnitt. For beliggenhet se ØK CQ 054-5-3, utsnitt 1. Nummereringen gjelder kartutsnittet.
På høyeste punkt, kloss i og Ø for N-S-gående sti: Steinlegning, nå avlang, orientert Ø-V, klart markert, i NØ lagt inntil en rundkamp med mål, 0,8x0,6m.Består av rundkamp, gjennomgående 0,3m store trolig i ettto lag. Urørt. Bevokst med en del små furuer og ospebusker. Mot V-siden en noe større, elgbeitet furu, i NV-kanten frodig, større furu. Mål: 5,5x4,2m, h 0,2-0,3m. Et dyretråkk går N-S tvers over steinlegningen. For beliggenhet: Se CP 050-5-2, utsnitt 1.