28m SV for veimerket R05, 2m V for veifaret R08: Rundaktig ansamling med mindre rundkamp. Lavgrodd. Tvm 1m, h 0,1-0,2m. Uten tvil veimerke. Mellom steinene svertende jord, som ikke inneholder biter av trekull. Samme jordtype finnes under flekker med lav på berget ellers. 09.06.1994 ringte registrator til professor emeritus Jul Låg, Norges Landbrukshøgskole, Institutt for jord- og vannfag, postboks 5028, 1432 Ås og gav en redegjørelse om iakttagelsen. Han opplyste at det kunne være nedråtnet organisk materiale. For å finne ut om dette er tilfelle, kan man brenne det og bestemme mengden av CO2; hvis det er slikt materiale, vil mengden av C utgjøre ca 55%. For beliggenhet: Se ØK CP 050-5-2, utsnitt 1. Nummereringen gjelder kartutsnittet.
Lok. 1: To mulige steinaldertufter, beliggende 10-15 m NNØ for NØ-hjørnet på sommerfjøs. Fornminne 1: Tuft 1: Lengst V tegner seg som en svak forsenkning i bakken med diameter ca. 3m, dybde ca. 0,2m. Ingen sikre spor etter voller. Ca. 4m Ø for 1: Fornminne 2: Tuft 2, av samme størrelse og form. Disse tuftene kan ikke ansees som sikre tufter.
Klebersteinsbrudd. I en bergnabb ved foten av fjellet Kaltberget, ca 1km øst og opp for Grøtligårdene er det en rekke spor etter eldgammel klebersteinsindustri. Bergnabben ligger ved kanten av en lang myr og grensen mellom de to Grøtligårdene, dvs brnr 2 og 13 går rett over nabben. Bergnabben ligger et kort stykke ned for fjellbandet, (skoggrensen) med vid utsikt over Kvikne. På øst- og oppsiden av berget er det i en steil bergside spor etter ca 60-70 gryteemner som er hugget ut. Huggesporene dekker et område ca 6m langt og 2-4m høyt. På en del av området har man tatt seg inn i fjellet i en "heller", men forøvrig finns brukssporene i en vertikal fjellvegg. I Grøtlibruddet er det ikke synlige spor etter moderne virksomhet, med uttak av peisheller osv. Ifølge Esten Grøtli, ca 75år i 1973, hadde det ikke vært noen form for virksomhet i bruddet i manns minne, men han kjente til at det fantes klebersteinspeiser på Kvikne som skulle skrive seg fra dette bruddet. Ca 40m NØ for bergveggen med spor etter gryteuttak: Ø-V-orientert bergnabb, l ca 5m med steile sider mot Ø og V. Mellom denne og kleberbruddet er det ei lita myr. På steinens Ø-side og dekket av et lag med torv og lyng finnes innskårne figurer. Figurene er skåret inn i den bløte bergarten med et skarpt redskap og er ca 2mm dype og ca 1,5mm brede. En av figurene har en buksedrakt som tyder på at figurene skriver seg fra 1600-årene. Hvorvidt de har tilknytning til driften i bruddene er vanskelig å si, men man vil tro at bruddene er eldre enn fra 1600-årene. Det har imidlertid vært bergverksdrift i Kvikne i moderne tid og de gamle gruvene ligger ikke langt fra Grøtlibruddene. Bergverksdriften deroppe kom i gang i 1631 og varte i ca 150 år. Ristningene ble funnet av malmletere som drev boringer i området.
Høyt og fritt, på en ØNØ-VSV-gående grusrygg: 1. Rundhaug. Klart markert. Brattsidet. Dyretråkk rundt og delvis oppå mesteparten av haugen, men ingen fotgrøft. Jevn overflate. Noen få steiner i dagen enkelte steder. Søkk i toppen, d 3m, dybde 0,5m. Her gress, lyng, mose. En N-S-gående grop går fra haugens N-kant og inn til søkket. L N-S 4m, br 3m, dybde 0,3m. Gress, lyng. Haugen er bevokst med fire store og en del mindre furuer, samt mindre graner nær toppen. Gress, lyng i bunnsjiktet. D 10m, h 1,5m. 50m NØ for 1, lavere i terrenget: 2. Rundhaug.Noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Ujevn overflate med noen trestubber. I toppen, søkk, l NV-SØ 3m, br 2m, dybde 0,2. Gress. Den NV-ligste delen av haugen er fjernet ved dyrking avinntilliggende jorde, og oppå den er her en god del rydningsstein. Også noe av haugens Ø-ligste del er rasert, og i kanten ligger en god del rydningsstein. Langs S-kanten og delvis oppå haugen ligger en god del større bruddstein i fortsettelsen av et Ø-V-gående steingjerde i V. På haugen står noen bjørker og en furu. Lyng, gress. Mål vanskelig å anslå, trolig: D 9m, h 0,5-0,75. 5m SV for 2, på kanten av terreng som faller bratt av mot SØ: 3. Rundhaug. Klart markert. Rundet profil. Jevn overflate. 2m SØ for toppen ligger en stor, jordfast stein, l NØ-SV 1,2m, br 1m, synlig h 0,4m. Mose. Inntil og N for denne steinen enmindre jordfast stein, tvm 0,4m, synlig h 0,3m. Mose. Enkelte stein synes i overflaten forøvrig, særlig i S og rundt topppartiet, der det er et søkk, d 2m, dybde 0,5m. Mose, gress. Haugen er bevokst med en stor gran, noen furuer og et mindre grantre. Gress, lyng. D 8m, h 1-1,25m. 5m SSØ for 3, lavere i terrenget, i gammel slåttemark: 4. Rundhaug. Noe uklart markert, men godt synlig. Avflatet, overdyrket,særlig i SØ, der den går i ett med terrenget. Jevn overflate. Toppflaten til en jordfast stein sees litt S for haugens topp. Et par store rundkamp ligger inntil N-kant av haugen, og her stikker nok en stein i dagen. Haugen er bevokst med gress, en furu. D trolig 10m, h 1m. Kan virke usikker som fornminne, men har karakteristisk beliggenhet. En del lignende, naturlige hauger finnes NØ og N for 3.20m Ø for 3, inntil og på Ø-siden av en N-S-gående driftsvei ligger en stor, N-S-gående, rundet og avlang forhøyning som folkene på gården har tatt for å være gravhaug. Naturdannelse.
Unøyaktig stedfesting - Litteraturen oppgir under Bjørgan: Her skulde der et godt stykke nedenfor gaarden ha ligget et par hauger som nu var borttat og hvor der ikke blev fundet noget. Meddelt av Casper Scherer paa Ulset.
9 rydningsrøyser, runde av oppkastet løs stein, 0,05-0,4m store. Mosegrodd. D 3-9m, h 0,3-0,5m. I områdets S-del finnes også uttørkede bekkefar med N-S retning. En voll i midten.. Området avgrenses i N av flatt, nærmets steinfritt terreng med kraftig brunsjordsprofil inntil bekk.