1938: Vakker gravhaug på jordet ca 100m nordøst for gården. Tverrmålet er 14m. Høiden er vanskelig å avgjøre mot øst da terrenget skråner sterkt, men mot vest er høiden ca 1,5m. Haugen er ikke utgravet. Tidligere lå en haug på nordsiden. 1925: Her på gården er en gammel gravhaug. For noen år siden ble det gravet litt i den ---. Dens mål var: D ca 20m, h ca 3-4m. Man fant en jernklump av myrmalm med kullrester. 2004: Haugen er flatet ut oppå. Den ligger like i skogkanten og er svært tilgrodd av løvtrær, bringebærkratt og neslekratt.
Fornminne 1: Gårdshaug, oval, tydelig, men uklart markert. Haugen består av svart, feit kulturjord, og laget er toppen 1 m dypt. I V-lige del av haugen er mye av massen fjerna og inn over SØ-lige hjørne ligger en potetåker. Gressgrodd. Mål: (ut fra markering i terrenget) lengde NNV-SSØ ca 45 m, bredde ØNØ-VSV ca 30 m, høyde ca 1,5 m. I haugen er funnet beinrester (dyr/fisk), aske, bygningsrester av stein og 2 trepåler, begge ca 0,7 - 0,8 m lang og med diameter ca 0,3 m. Videre har en funnet spinnehjul, krittpiper, fiskekroker av jern, flere steikeheller, skår av klebersteinskar, samt et som var hel og på størrelse med en kopp, men med bunn i midten. Det skal også være funnet et "steinspyd" (=skiferspyd?) i haugen, og en del rygvirvler av kval. Alle gjenstandene er mistet. I området er det mye myr, men lenger mot fjellet bra beiteforhold for både små- og storfe. Haugen liggr ca 330 m fra sjøen, men det er ingen god havn i nærheten.
Stor gravhaug øst for gården. Den ligger inne i skogen syd for en liten elv som renner ut i Slidrefjorden. Tverrmålet er ca 18m og høiden 2,5-3m. Er ikke utgravet.
2 gravhauger like ved hverandre på en skogbevokst høyde nord for gården. Det ser ut til å være gravet i begge haugene. Den søndre haug er 9,6m i tverrmål og ca 1m høy. Den andre er 12,4 i tverrmål og ca 1,5m høy. Vest for høyden med disse haugene ligger en temmelig stor haug ute på jordet. Rundt haugen er en ring av sten. Haugen ser ikke ut til å være utgravet. Tverrmålet er 16m og høiden ca 2,25m. Bautasten sto tidligere midt på gårdsplassen. Den er nu flyttet opp til gjerdet nord for huset. Høiden over jorden er 2,4m. 2004: Bautasteinen er av grå skifer. Den er 3 m høy, 0,3-0,45 m bred og 7-12 m tykk. Steinen har knukket og er reparert med jernbolt. Den står i dag i et blomsterbed 4 m VSV for det NV-ligste huset på tunet, like ved siden av telefonstolpe. I følge grunneier Olav Færden Wangensten ble den flyttet dit i 1870.
Vest for hovedveien er det et gravfelt med tre hauger muligens flere. De to søndre hauger har et tverrmål på 10-12m og er ca 1,5m høie. Den tredje haug ligger nordøst for disse og er litt lavere. Rundt foten er det en ring av middels store sten.
Syd for gården finnes 2 gravhauger en på hver side av veien. Haugen på østsiden av veien er ca 16m i tverrmål og 2,5m høi. Haugen på vestsiden er 10m i tverrmål og 1,5m høi.
I feltets N-lige ende, ca 20m SV for dyrket mark. 1 Rundhaug, uklart markert. Bygget av jord og bruddstein. I midtpartiet stort krater, tidligere potetkjeller. Nå fylt med forskjellig kasserte redskaper, kvister og annet søppel, 5 x 5m, dybde umulig å anslå pga søppel. Bevokst med forskjellige lauvtrær, gress og blomster. Flere granstubber. D 12m, h 0,5-0,7m. Ca 15m SØ for 1. 2 Rundhaug. Uklart markert, bygget av jord og bruddstein i forskjellige størrelser. I midten et krater, d 4-5m, dybde 0,5m. Et rotfelt grantre ligger midt over krateret i N-S-retning, Bevokst med gress, gran- og lauvtrær. D ca 10m, h ca 1,3m. Ca 5m V for 2, og ca 2m SV for 1. 3 Rundhaug, uklart markert. Bygget av jord og bruddstein av forskjellig størrelse. I midten et krater, d 2m, dybde ca 0.4m. Tørrgran Ø-kanten. Ellers bevokst med gress og lauvbusker. D 8m, h 0,7m-1m I N-kant av haug nr 1 står en bautastein med trekantet tverrsnitt med hjørnene orientert NØ, NV og S. Noe mosebevokst. H 1,2-1,3m, br 0,5-0,6m.
1931: Haugene ved Haugvarp viste seg å være naturdannelser. 2 av disse ble utgravet. Sammen med disse "gravhauger" låogså en hustuft, endel store cinderhauger og etpar blesterhuller" Ifølge Engelstad ble alt dette utgravet, men med negativt resultat. Han håpet å finne gjenglemt redskap i slagghaugene som kunne støtte en datering.