Ved foten av helling, S for lite myrholt, halvmåneformet haug som består av slagg, jord og stein. Endel større og mindre steinblokker i V og Ø. NV-SØ-gående sti avgrenser haugen i S. I N-siden grantre omgitt av mindre bjerketrær. Haugen er sterkt overtorvet av lyng og mose og er ikke lett synlig. L Ø-V ca 4m, b ca 1,5m, h 0,35m. Påvist av A.Woll. Prøve av slagget er tatt med og levert avdelingskonservator 31.10.1974. En lignende slagghaug skal finnes langs samme myrdrag, men kunne ikke påvises. Kontroll 1987: Prøvestikk viste slaggbiter av opptil 5cm tykkelse, alle med avtrykk av undergrunnen som slagget har størknet på.
Kontrollregistrert ved Nes kommunedelplan for kulturminner, Buskerud fylkeskommune v/ Vanja Tørhaug juli 2019. Gjenfunnet. Ikke synlig slagghaug. Svært overgrodd. Ligger i utkant av myra synes i stie med noen små slagg klumper. Av type tappeslagg av yngre type.
Lengst i N: 1. Rund grop, klart markert, steiner i bunnen. Gropa er bevokst med lyng og mose. D 2,5m, dybde 0,4-0,6m. Gropene, som kan minne om kullgroper, er gravd av setras eier, Halvor Nordhagen. Han forteller at de er brukt til tjærebrenning.
I V-lige veiskjæring til den NNØ-SSV-gående veien som følger myrkanten og går til Rustads seter (99/6): 1. Konsentrasjoner av trekull og enkelte slaggbiter. Den største kullkonsentrasjonen ligger lengst i V og 0,6m under skjærinens overkant i plan med veibanen. Dette kullaget er 16cm tykt og kan følges i skjæringen 2,8m S-over. Etter ca 5cm tykt kullag sees ca 20cm over foregående og ca 20cm under overflaten. En Ø-V-gående hustuft med veggvoller strekker seg ca 5m inn fra veiskjæringen mot V. Steinkonsentrasjon med reist helle i N-delen kan være rester av ildsted. 4,5m nedenfor og S for disse kullagene: 2. Spredte slaggklumper i dagen i en lengde av ca 4m i skjæringen like over veiplanet. Trekullkonsentrasjonene og slaggklumpene kom for dagen da veien opp til hytta ble utvidet med bulldozer i 1970. S-del av området ligger på 99/3.
Kontrollregistrert ved Buskerud fylkeskommune, Vanja Tørhaug , Nes kommunedelplan for kulturminner juni 2019. Det ble ikke sett slagg eller kull i vegskjæring. Trolig ikke synlig pga vegen.
Røys. Utflytende og skadet. Ingen klar avgrensing. Bygd av blokker. Ett lag stein ligger igjen. Utkastet stein i skråningen mot Norsjø. Mål: N-S 7m, Ø-V 6m.
50m av bergdragets V-SV-vegg har rast ut, men et utspring heller - av varierende dybde og høyde er etterlatt. Lengst S finnes det en kan kalle hellerens hovedrom, hvis gulv er plant og gresskledt. L NV-SØ 15-20m, dybde 7m, h 1-4m. Iflg litteraturen ble det ca 0,6m under overflaten i forvitrede og nedraste masser funnet en del trekull. Helleren har i nyere tid blitt brukt som løe.
Kullgrop, klart markert med voll, b 2m, h 0,5m, unntatt i V. Bevokst med mose, lyng og bartrær. L NØ-SV 8m, b 5m. Ved prøvestikk i midten av gropen var det et trekullag 12cm under bakken. I N og kant i kant med vollen, oppbygget, kvadratisk platå med store trekullbiter ca 10cm under overflaten. Steiner i dagen i Ø-lige og V-lige hjørne. Platåets grunnflate 3x3m, h 0,5m. 4m NNØ for vollen rundt gropen finnes en rund voll, br 0,5m, h 0,3m. Tvm innen for vollen 1,5m. Prøvestikk uten antydning til trekull. Gropen er påvist av gårdens eier, Erik Brenno.
Fornminne 1: Ildsteder, flere funnet på Olav Paulsens eiendom (brnr. 13).
Fornminne 2-3: Tufter, to stykker funnet utenfor gjerdet vest for huset til Olav Paulsen. (Steinaldertufter?).
Fornminne 4: Hustuft, (robutuft?) markert av syldstein 4,5 x 4 m ca. 100 m V for våningshuset til Olav Paulsen. Muligens flere tufter.
Fornminne 5: Ildstedet, Olav Paulsen opplyste at det var påtruffet mange ildsteder da han gravde ut kjelleren til huset. Også lignende ildsteder nær huset. Det dreide seg om runde steinsetninger 0,6 - 7 m i d. med trekull i midten. Tilsammen 6-7 stykker. De lå ca. 0,5 m dypt. Også utenfor tomta hadde han støtt på samme typen strukturer. Noen lå så nær hverandre at de formet nesten som et åttetall. Selv brukte Paulsen betegnelsen "Tjæramiler" om dem. Med utgangspunkt i opplysningene om steinalderfunnene i området kunne en være fristet til å tolke dette som spor av steinalderbosetning men høyden over havet synes bare å være 4-5 m. En annen mulighet er at de stammer fra virksomheten som har vært knyttet til rorbuene, f.eks. ildsteder brukt til trankoking. Med det at de lå så dypt, taler for at de må være svært gamle.
40m N for kraftledning: 3 parallelle hulveisspor i skråningen. Orientert NV-SØ. Avstand mellom dem er 1-2m,. Lengde 75m, br 0,7m, dybde 0,3m. Ved kontrollregistreringen ser det ut til at lokaliteten i tillegg til disse tre løpene, har ytterligere to løp lenger opp i bakken, vest for de tre første. Alle de fem løpene ble målt inn med linjegeometri, og geometrien til de tre østtligste, tilnærmet parallelle løpene ble lagt til de eksisterende enkeltminner 1, 2 og 3 i Askeladden. I tillegg ble det opprettet to nye enkeltminner (4 og 5), som ble tillagt geometrien til de to vestligste hulveiløpene.