Helleristning.
1990: Defekt skipsfigur som ligger på utsatt sted i selve tunet. Den ble derfor tildekket umiddelbart etter at den ble funnet.
2016: Ristningen ble ikke gjenfunnet. Det er lite berg i dagen på utsatte steder i tunet, feltet kan muligens ligge tildekt i veien inn til tunet, eventuelt i den mer overgrodde traktorveien mot S. Grunneier mener det kan være snakk om et bergskjær inn mot låven SØ i tunet. Det ble tittet litt under mosen her, men ikke funnet spor av ristninger.
Mulig helleristningsfelt.
1990: Rester av en skipsfigur observert på en større, slakt fallende flate av grovkornet, rød granitt. Flaten er kranset av enkelte trær og kratt.
1992: Ristningen ble ikke gjenfunnet.
2016: I det aktuelle området er det en stor ØSØ-vendt bergflate som passer bra med beskrivelsen. Berget er forvitret og overgrodd av mose, lav og torv. Store deler av berget ble kostet fram, men ristningen ble ikke gjenfunnet.
Helleristningsfelt.
1992: Ristning av et markert skip med 6 mannskapstreker på en vertikal, Ø-vendt bergflate avgrenset av vertikale sprekksoner mot N og S. Skipet er hugget med brede, men svært grunne furer. Skipets lengde er 65 cm, høyde 20 cm. Furenes bredde inntil 3 cm, dybde 0,1 cm. Fjellet er avskallet ved søndre stevn.
E. Johansen påviste en mannsfigur på flata i 1990, men denne har ikke blitt gjenfunnet, trolig på grunn av dårlige lysforhold. Figuren kan imidlertid være del av et antall innhugne strukturer 2,5 m S for skipet.
2015: En skipsfigur hugget på en loddrett, ØSØ-vendt bergvegg på SØ-del av den store åkerholmen Galgeberget. Bergveggen var helt overgrodd med mose, men ristningen kom tydelig fram når mosen ble fjernet. Berget har en kraftig forvitret overflate, og det kunne ikke observeres andre spor etter ristninger på flata.
Skipet består av en enkel kjøllinje med seks mannskapsstreker. Skipet er hugget 90 cm over bakkenivå. Største lengde er 56 cm.
2022: På øvre del av høydedraget, 20 meter VNV for feltet, er det en mulig skålgrop på en N-S orientert bergrygg. Bergflata er kraftig forvitret. Også gropa er sterkt preget av forvitring, og fremstår som grunn, ujevn og diffust avgrenset. Diameter 4,5 cm.
Helleristningsfelt.
1992: Skålgrop, godt markert og lett synlig på lavdekket blokk som er kuttet løs fra en smal, skarp bergrygg. Skålgropens diameter 5 cm, dybde 0,5 cm. Det ble observert en skipsfigur N for skålgropen i 1990, men den ble ikke gjenfunnet.
2019: Ristningene ble ikke gjenfunnet. Det er fylt på en del masser Ø for et større knausparti ut mot den lille veien her, kanskje ristningsberget kan ligge skjult under jord og torv i dette området. Kartfestingen er gjort ut fra eldre beskrivelser og er derfor omtrentlig.
Helleristningsfelt.
2017: Det har blitt beskrevet flere helleristninger under Bisserød som mangler sikker kartfesting og som ikke er gjenfunnet siden. Siste gang det ble gjort undersøkelser på stedet var i 1990, men trolig er andre ristninger oppdaget langt tidligere. Muligens kan enkelte av figurene være del av samme felt, mens andre egentlig ligger langt fra hverandre. Feltene er likevel slått sammen til en samlet lokalitet, og geometrien plassert på gårdstunet.
Gruppe A: Skipsfigur, svært dårlig markert og utydelig. Smalt svaberg i NV-enden av N-S orientert, lav rygg med mye svaberg i dagen.
Gruppe B: Feltet er skissert som 2 runde skålgroper, 1 oval grop og en enkel kjøllinje. Figurene er tegnet ved V-kanten av et svaberg som skrår jevnt ned mot Ø, og ender i en bratt kant i V.
Gruppe C: Ø-vendt, 13 meter fra veien, bergrabb (?) går ned til Bisserød-villa. 1 meter over bakken; 1 skipsfigur og 1 grop. NV 2,1 (meter?) fra skipsfigur, øverst på ryggen, 1 grop.
Helleristningsfelt.
1990: Felt bestående av to runde ristninger, seks skip, mere eller mindre bortslitt og syv skålgroper. Ristningene ligger S-vendt på spissen (enden ?) av berget. Skålgropene er mellom 6-4 cm i diameter, 1 cm dype. De øvrige ristningene er noe utydelige.
1992: Ristningene er tildels godt markerte og lett synlige. Bergflaten er svakt NNV-hellende. Ristningene ligger langs kanten og ut mot steinbruddet. Ristningene er hugget med en jevn huggefure som er noe smalere enn 2 cm og mindre enn 0,2 cm dype.
Ristningene består av: 4 båter med mannskapstreker, lengde 30-71 cm. 5 båtkjøler, lengde 14-33 cm. 1 sirkelfigur med skålgrop, diameter 9 cm, dybde 3 cm. 9 skålgroper, diameter 3-5 cm.
2000: Feltet består av 9 skipsfigurer, 2 sirkelfigurer, 8 skålgroper, samt noen korte linjer. Ristningene er hugget på et lite fjellplatå som heller svakt innover, og er orientert mot SV. På den måten er feltet orientert i motsatt retning i forhold til landskapsrommet, slik at man kan stå på oversiden av feltet og se både ristningsmotivene og utsikten samtidig. Ristningene ligger på kanten av en bratt skrent som heller 7-8 meter ned til den dyrka marka, her er det tatt ut stein i terrasser ned mot jordet på nedsiden. Ristningsflata er forholdsvis lys, rødlig og jevn, og ligger ca. 35 m.o.h. Figurene er svært grunne og enkle i framstillingsmåten.
Kun 4 av skipene er fullstendige og har mannskapsstreker, for- og akterstavn. De øvrige er bare enkle skipslinjer eller uferdige figurer.
Sirkelfigurene er begge forholdsvis små, med diameter 5 og 8 cm. Den største av dem har en skålgrop i sentrum.
De øvrige 8 skålgropene ligger tilfeldig spredt mellom de andre figurene i feltets venstre del.
2016: 5-7 skipsfigurer, 3 sirkelfigurer, 9 skålgroper og flere utydelige linjer og korte furer på en avsats i berget øverst i en bratt fjellvegg som faller ned mot dyrket mark i V. Ristningsflata heller slakt innover, mot ØNØ. Ristningsfurene er generelt grunne.
Skipsfigurene er orientert omtrent SØ-NV og mange av figurene er fragmenterte og utydelige. 2 av skipene har trolig hatt kjøl- og relingslinje, de øvrige har enkel kjøllinje, alle med spor av mannskapsstreker. De usikre skipsfigurene består kun av en enkel, buet linje. Skipene med fullstendig lengde bevart har største lengde 31-75 cm.
De 3 sirkelfigurene er små med diameter 5-9 cm. Den største har en skålgrop sentralt i figuren.
Skålgropene er generelt spredt hugget og har diameter 3-5 cm.
Haug, avflatet, godt markert og lett synlig og med fotgrøft. Markering og fotgrøft mangler mot SV. Stein i haugens topp (Tvm 0,5m). Haugens d 11m, h 0,5m. N for haugen er det en flate der det er en del stein, både synlig og i torva. Flatmarksgraver? Ved befaringen 1992 var det tett undervegetasjon som vanskeliggjorde å avgjøre dette.
Fornminne 1: Tuft 1, ligger 30 m V for kirkegårdsgjerdet og 50 m N for hovedveien. Den tegner seg som en noe avlang forsenkning med svake voller omkring. Tilnærmet diameter 4-5 m, dybde ca. 3/4 m. Fornminne 2: Tuft 2 ligger 20 m VSV for foregående og ca. 15 m S for ØV-gående bergrabbe. Tuften tegner seg som en markert forsenkning, 3 m i diameter 1/2 m dyp, med voller rundt. Fornminne 3: Tuft 3 ligger 30 m V for foregående, 5 m S for bergrabben. Den tegner seg som en oval forsenkning, 4 x 6 m, ca. 1/2 m dyp, og har markerte voller rundt. Fornminne 4: Tuft 4 ble registrert ca. 30 m NØ for tuft 1, i planlagt utvidelsesområde for gravlunden. Den tegner seg som en tilnærmet rund for senkning, 3-4 m i diameter, ca. 1/2 m dyp. I tillegg ble det registrert 2 kraftige forsenkninger (5) ved Ø-kanten av bergrabber, ca. 20 m V for kirkegårdsgjerdet og 50 m S for påbegynt vei. Disse ligger omtrent på kote 16, er tilnærmet firkantete, 4 x 6 m, ca. 1/2 m dype og har antydning til voller rundt. Forsenkningene ble tolket som mulige tufter. De ligger i planlagt friareal. N og Ø for planområdet ble det ved en rask befaring iakttatt et par steinaldertufter på begge sider av Sandelva, på kote 20-25. Dersom dette området senere planlegges bebygdet, må det foretas en grundig befaring. Endelig ble det Ø for eksisterende bolig (ordførerens) lengst V i planområdet påvist en lav steinaldersamling (punkt 6), et par m i tilnærmet diameter. Ansamlingen er antagelig fundament for en stolpe.
Ristning fra nyere tid.
1990-1991: Ristningen finns på en jordfast blokk og er en kompass-formet ristning, trolig fra nyere tid. Ristningen er på en slakt SSV-fallende flate i S-enden av steinblokken og er sirkulær, med en SV-orientert retningspil. Huggefuren er 2 cm bred og 0,4 cm dyp. Pilenden går over i en naturlig sprekk. Ristningen er godt markert og lett synlig. Sirkelens diameter er 0,3 m. Pilens lengde ca 0,45 m.
2020: Ristning bestående av en oval sirkelfigur med en tverrstrek som går over i en naturlig bergsprekk. Figuren måler 30 x 40 cm og er hugget med smale og bratte furer som tydelig stammer fra er moderne jernredskap. Den ligger S på en bergknaus rett N for garasjen på en nærmest horisontal flate med svak helling ned mot SV.