Fornminne: Gravrøys, rund, tydelig i terrenget og klart markert. Bygd av mellomstore rullestein som nå er nesten overgrodd av mose og gress. Omrotet i NV-lige del og i toppen, noe som skal være gjort ei natt i begynnelsen av 30-åra. Diameter 11 m, høyde ca 2 m. Haugen kalles Basahaugen.
En rund haug, tydelig i terrenget og godt markert. D ca 25m, h ca 2,5m. Haugens overflate er noe ødelagt ved graving. Det går også en sjakt inn fra SV. Det er fjernet masser fra haugens SV-del
Skålgropfelt.
1999: 12 sikre og 2 usikre skålgroper nær en bratt kant på søndre halvdel av et lavt bergskjær. Diameter 4-9 cm, dybde 0,3 - 0,9 cm.
Registrert som 23 groper i 1979 og 25 groper i 1982, uvisst om dette har inkludert usikre groper, eller om gropene er blitt vanskeligere å få øye på.
2017: 14-25 skålgroper på en markert bergknaus i åker som utgjør hoveddelen av en liten åkerholme. Bergskjæret skrår jevnt ned mot NØ og NV, men ender i en nesten loddrett kant i ØSØ og SV og hever seg opp mot 90 cm over åkerens nivå. Det er flere små bergknauser i åkeren her, spesielt V for ristningsberget. Berget har en forvitret overflate med en del avskallinger og mye mose og lav, og det kan skjule seg flere ristninger her.
Skålgropene er spredt hugget på den øvre, flatere delen av berget med en slak helling mot N og NV. Utstrekning 2,4 meter N-S og 1,5 meter Ø-V. De sikre skålgropene har diameter 4-8 cm og dybde 0,5-1,5 cm.
Lokalitet bestående av både gravrøyser, rydningsrøyser og steinstrenger. Ligger på en morenerygg, så terrenget er generelt svært steinrikt. Ved førstegangs-registreringen 17.09.1985 ble lokaliteten ansett å være en rydningsrøyslokalitet, men ved kontrollregistreringen i 2012 ble en del av røysene omdefinert til gravrøyser. Det ble også funnet langt flere enkeltminner under kontrollregistreringen enn de 6 som var nevnt i den opprinnelige registreringen. 3 av gravrøysene er langhauger, og 3 er rundrøyser. Se på hvert enkeltminne for ytterligere beskrivelser.
Lokaliteten ligger ca 20 meter SØ for RV 302 og helt inntil sykkelveien, 50 meter Ø for NØ-enden av Gubbaveien og 200 meter SV for avkjørselen til Omlid fra riksveien. Ettersom den ligger i tett løvskog, er den tilnærmet usynlig selv fra sykkelveien som ligger kant-i-kant. Man må inn i skogen for å se røysene.
Ved kontrollregistreringen 18.06.2012 var minst 2 av de lange haugene skadet og skjemmet av kabelgraving langs sykkelveien som går langsmed skogholtet lokaliteten ligger i (og fortsetter langs RV 302). Østnordøst for lokaliteten, på samme morenerygg, er det flere røyser og steinstrenger, men det er usikkert hvor gamle de er. Det var dessverre ikke tid til å nyregistrere hele området under kontrollregistreringen.
Skålgropfelt.
1992: 1 usikker og 6 sikre skålgroper mellom stagene til høyspentmast. Diameter 4,5 - 5 cm.
2017: Stedsangivelsene tyder på at ristningsflata ligger ved strømmasta like inn fra åkerkanten helt SØ i et delvis skogkledd høydedrag, ca. 30 meter V for ID31052. Her er det ikke noe synlig berg i dagen, og ristningen ble ikke gjenfunnet.
Kartfestet ut fra opplysninger i teksten, geometri blir omtrentlig.
Ca 5m NØ for toppens høyeste punkt en rund gravrøys tildels mye omrotet med endel krater i den NØ-del. D NS ca 15m, h ca 1,5m. I N-del ser det ut som om høyden kan være opptil 2,5m. I Ø-del av røysa ligger en stor steinhelle, l ca 2m, br 0,75m, tykkelse 0,40m. Like utenfor røysa i VSV ser det ut til å være lagt opp en firkantet steinmur, sannsynligvis av nyere dato. Siden røysa har en svært ujevn overflate er det vanskelig å fastslå dens opprinnelige omfang. Røysa ligger ca 5m inn fra første avsats i S.
Ved en kontrollregistrering høsten 2014 ble det klart at dette ikke er en gravhaug, men restene etter et teglverk som har stått her. Det er mulig det er restene etter Søndre Kluke teglverk som ble startet i 1793. Det ble gravd et prøvestikk i selve haugen og like utenfor haugen i øst. Det var kun teglstein i stikkene. Hele grunnen rundt forhøyningen er pakket med teglstein.
På www.teglverk.no står følgende: I 1793 ble det anlagt et teglbrenneri på søndre Kluke i Vang. Det ble anlagt av Halvor Jensen, med Ole Halvorsen som eier. Det beskjeftiget 3-4 mann. Årsproduksjonen var ca. 22.000 stein.
Klart markert langrøys med diffus form, med synlig bruddstein i toppen. Synes urørt. Noe ujevn overflate. Går i ett med landskapet i S. På N-siden er det fjernet sten. L NV-SØ 30m. Br 15m. Folkene på gården mener det er gravhaug.
Boplassen ligger inntil Ø-siden av SSV-gående kjerrevei fra gården. Bakgrunn for undersøkelsen var at en del flintsaker og nøstvetøkser var funnet i dyrket mark. Disse sakene ble oppbevart på Haga skole. Ved befaringen ble ytterligere en flintkjerne samt en slipehelle funnet. Funnene har fått aks.nr 83/127.
(R4) Registrerning/kontroll v/Guttormsen, H., Mulk, I. M., Simonsen, P. 1974:
Fornminne 1: Hustuft, stor, oval, nærmest av Gressbakkentype, orientert N-S, 9 x 5,5 m, med voll rundt, især på nersiden, mot ØSØ, inntil 1,50 m bred, inntil 0,35 m høg. Tuften er formodentlig fra samisk jernalder. Klart markert, tydelig i terrenget, i gressgrodd innmark. I tuftens sentrum synes ildstedet som en overgrodd forhøyning. Tuften ligger øverst i gruppen R5, men er skilt ut fra denne, fordi den er av en helt avvikende type og formodentlig meget eldre enn de øvrige tufter i gruppen.
(R5) Registrerning/kontroll v/Guttormsen, H., Mulk, I. M., Simonsen, P. 1974: Tuftene ligger tett opp for flomål, 5 - 8 m o.h., over en strekning av 40 m langs stranden. De er godt markert, da innmarka her aldrig har vært pløyd, men ligger i naturslått.
Fornminne 1: Kirketufta, ligger tett NØ for bygdeveien, 15 m SØ for tuften R4. Orientert NNV-SSØ, 15 x 12 m, av kompleks form og med kraftige voller om. Koret er fordypet 0,35 m, omgitt av voller som er inntil 0,70 m bred, inntil 0,50 m høg (d.e. 0,85 m høg over indre gulv). Koret skilles fra selve kirken ved en 1 m bred, 0,35 m høg "trøskel". Ved siden av koret er en rund tuft som har gulvet på et høyere nivå enn resten, omgitt av voller inntil 1 m bred, inntil 0,30 m høg; denne tuft, som ser ut til å ha vært sakristi, er 4 m i diameter. Den kan også være etter et senere hus (gamme) enn kirken. Selve kirkerommet har et firkløveraktig utseende og er 12 x 12 m stort. I SSØ-gavlen er det ingen voller. Her kan døren ha vært. 4 m NV for kirken er:
Fornminne 2: Tuft, oval, orientert ØNØ-VSV, 6 x 5 m, omgitt av voll, inntil 1 m bred, inntil 0,40 m høg. 3 m Ø for kirketufta er:
Fornminne 3: Tuft, vinkelbygd, orientert VNV-ØSØ 5 x 4 m, omgitt av voll, inntil 1,20 m bred, inntil 0,60 m høg. Tett ved ØSØ-siden av kirketufta er:
Fornminne 4: Tuft, oval, orientert N-S, 5 x 3,5 m, omgitt av voll, inntil 1,20 m bred, inntil 0,55 m høg. 3 m SSØ for tuft 4 er:
Fornminne 5: Tuft, oval, orientert N-S, 3 1/2 m x 3 m, omgitt av voll, inntil 0,9 m bred, inntil 0,25 m høg. 6 m S for tuft 4 er:
Fornminne 6: Tuft, oval, orientert NNV-SSØ, 4,5 m lang, bredden kan ikke måles, da en vi går over tuftens S-del. Det er ingen voll. Fordypningen er inntil 0,30 m i diameter. 5 m ØSØ for tuft 3 er:
Fornminne 7: Tuft, oval, orientert N-S, 4 1/2 m x 3 1/2 m, omgitt av en tvilsom voll, inntil 0,70 m bred, inntil 0,15 m høg. 2 m N for tuft 7 ligger:
Fornminne 8: Tuft, bestående av 2 runde groper kant i kant, den ene 1,9 m i diameter, 0,20 m dyp, den ande 1,2 m i diameter, 0,20 m dyp.
Tuftene 2 - 8 er gammetufter uten påviselige stein i vollen. De er ikke forhistoriske, noen av dem kanskje fra nyere tid. (Se skisse over tufteområdet i registreringen).
(R2) Kontroll v/Andreassen og Lind 1983: Lengst i SV:
Fornminne 1: Nausttuft, 7 m Ø-V, 5 m N-S. Inntil 1 m dyp. 3 m bred voll, 0,5 m høy. Åpning mot sjøen i Ø, 3 m. 11 m NV for 1 og ved pel 520:
Fornminne 2: Kirketuft, 23 m N-S, 15 m Ø-V ved midtskipet, 9 m Ø-V i det N-ligste koret. Korsformet. Midtskipet delt i 3 rom i V med en klart markert voll mellom det N-ligste og midterste. En lavere og noe mer uklar voll mellom det S-lige og det midterste. Den Ø-lige delen av midtskipetet stort sammenhengende rom. I den NØ-lige delen utenfor vollen av midtskipet - et anneks 5 m N-S, 3 m Ø-V. Den ytre volls bredde 4 m, høyde ca 1 m. Mulig åpning i N. 3 m NV for fornminne 2, og 2 m N for veiskråning ved pel 495:
Fornminne 3: Hustuft, rektangulær, 9 m Ø-V, 6 m N-S. Inntil 0,5 m dyp. 3 m bred voll, 20 cm høy. Grasbevokst. Åpning i Ø. Den NV-lige delen skadet - muligens av grøftegravning. 5 m NV for fornminne 3 og ved pel 480:
Fornminne 4: Hustuft, rektangulær, 12 m NØ-SV, 9 m NV-SØ. Inntil 0,5 m dyp. Nedgravd i terrasseskråning i V. Vollens bredde ca 3 m, høyde ca 40 cm. Grasbevokst. Åpning i N. Den S-lige voll skadet av vei. 12 m V for fornminne 4 og ved pel 470, på SV-sida av R 888:
Fornminne 5: Hustuft, rektangulær, 14 m NØ-SV, 11 m NV-SØ, ca 0,5 m dyp. Vollens bredde 4 m, inntil 0,5 m høy. Åpning i N og S. I den S-lige enden en rund forsenkning utenfor vollen - 3 m i diameter. Inngang ved pel 460. 2 m SØ for fornminne 5:
Fornminne 6: Hustuft, kvadratisk, 4 x 4 m, ca 30 cm dyp. 2 m bred voll. Uklart markert, men tydelig i terrenget. 3 m NØ for fornminne 6:
Fornminne 7: Hustuft, rektangulær, 12 m N-S, 7 m Ø-V, ca 0,5 m dyp. Vollens bredde 3 m, ca 40 cm høy. Den Ø-lige vollen skadet og ligger bare 2 m fra husveggen på det N-ligste våningshus på brnr. 1. 4 m N for fornminne 4:
Fornminne 8: Hustuft, rektangulær, 7 m N-S, 4 m Ø-V, ca 20 cm dyp. Nedgravd i terrassekanten i V. Vollen utslettet i Ø og S. Grasbevokst. Vollens bredde 2 m, men dårlig markert. 5 m N for fornminne 8:
Fornminne 9: Hustuft, rektangulær, 7 m N-S, 3 m Ø-V. Nedgravd i terrassekanten i V. Uklart markert. Vollen fjernet ved pløyning.