Fornminne: Hustuft, nyere tid. Firkantet, vises tydelig i terrenget med en kraftig fordypning, trolig jordkjeller i tuftas VNV-del. Gressbevokst med einer og mose, her og der. Forsenkningen er ca. 0,75 m dyp. Mål: 2 x 2 m. Voll unntatt i NNØ. Vollens bredde ca. 0,5 m. Høyde 0,25 m. I ØSØ en forhøyning. Virker utklart markert i NNØ, kan være et bislag. Mål: ca. 2 x 2 m, høyde i SSV ca. 0,25 m. Mål hele tufta VNV-ØNØ 5,5 m. bredde 3,5 m. Anton Pedersen, 9070 Olderdalen opplyste at "Klar-Erik" skal ha bodd her.
Under graving til uteterrassen på tomta, mente eieren å ha støtt på en flatmarksgrav. Rekonstruksjon av graven basert på opplysninger fra Odd Haugli: Avrundet rektangulær stensetning. Besto opprinnelig av 7 rundkamp med størrelse ca 40-50cm Indre mål NØ-SV 1,45m, NV-SØ 0,75m. Det indre var dekket av en uregelmessig steinlegning. Steinlegningen lå ca 15cm under overflaten. Oppdaget ved bygging av uteterrasse, april 1991. Ikke noe hadde vært synlig på overflaten. I den omrotede massen ble det funnet brunsvart leire og jord i blandet kullbiter. Det ble funnet et par små biter brent bein. Eieren opplyste at ca. 15 m NNØ for graven ble oppdaget en ca. 1 m stor kullflekk under husbygging på 1970-tallet. I kullaget ble det funnet en jernsigd som ble levert til Borgarsyssel.
På toppen av en bergrabbe som utgjør knauspartiets høyeste del i N, Rundrøys, bygget av rullestein, klart markert. Røysa er en del utkastet. I V og N ligger det en del stein og toppen av midtpartiet synes noe omrotet. Synes ellers urørt. Høyest i N. På røysa vokser et par mindre busker og i ytterkantene er den delvis dekket av einer. D 12m, h 1m-2m.
Anne Marie Bråthen opplyste i 1991: Da hun var barn (i 1935-37) viste hennes far noe som han forklarte som runer. Hun husker det som runetegn i to rekker, hogd inn i et svakt Ø-skrånende bergskjær. Dette sees på et flyfoto som oppbevares på gården. Det er nå overdekket av ca 30cm tykt fast lag med fyllmasse/gårdsvei. Bergskjæret ligger umiddelbart Ø for eiendomsskillet. Grunneieren vil vurdere å få berget avdekket og dokumentert i samarbeid med kultursjef Trond Enger og Fylkeskonservator, og deretter dekket til igjen.
Registrering 04.07.1979, G. Ege og E. Grøttum, KHM:
På Kjærsiden av åsen mellom Lyhusstranden og Kjærstranda, i en liten gressbakke. Reist stein, med kvadratisk tverrsnitt. Noe lav og mosebevokst. H 0,58 m, br 0,4 m. Eieren påstår at det ikke er en grensestein. Det skal være 6 graver her i følge O. Dahle. De ble ikke gjenfunnet.
Kontrollregistrering 28.08.2012, Julie Askjem, VFK:
Steinen ble ikke gjenfunnet. Området er en campingplass med en del faste hytter. Det står en hytte fra 1985 på tomta, og før dette skal det ha stått en annen hytte her. Det fantes ikke spor etter noen av de nevnte gravene. DET ER NØDVENDIG Å SJEKKE DENNE PÅ NYTT.
Kontrollregistrering 09.11.2020, Kristina Skarsjø, VTFK: Det ble ikke funnet tegn til verken graver eller reist stein. Det konkluderes med at steinen er fjernet. Vernestatus endres til FJERNET (aut. fredet).
Under steinplukking i dyrket mark fant en av gårdsguttene ca 1965-70: Skafthulløks av grågrønn bergart, som virker noe bløt. Eggen pent og jevnt slipt. Små skall avslått. Ellers godt bevart. Mål 12 x 4,5 x 3cm. Hullets d ca 2cm. Oppbevares på gården. Se skisse. M 1:1
Ca 10 røyser. Den største har d 14m, h 0,5m. Den minste d 4m, h 0,3m. De øvrige varierer i størrelse. En røys på NØ-siden av feltet er ødelagt ved grøftegravning. De største røysene har fotkjede.