C 34639. Fragment av flintflekke. Ble funnet inntil N-foten av bergryggen og umiddelbart V for det N-ligste målet på skolens fotballbane av, Ole Johan Friestad, under en fotballkamp om våren ca 1976. Lå i dagen.
Veien har gått fra Skjeberg over Stenklopp vestre, forbi Ekås, Nygårdsmoen, Huseby, Vik (i gamle papirer benevnt Kongsvik) og ved Flingtorp. Den passerte Åsekjær, har gått over Bobergskauen og kommet fram til Berg kirke; herfra har den så i store trekk fulgt den nåværende hovedveis trase frem til Halden. Fra Skjebergs grense frem til der veien går gjennom skogen som tilhører Vik (35/2) og Tobru (40/1) er veiens forløp klar. Her brukes den ennå som skogsbilvei/gårdsvei og passerer en rekke gravminner av forskjellig type på Gjellestad (27/1), Nygård (29/1,6) (29-30/2-3) (1269 F4 R08, 09, 16, 11). Gjennom Vik/Tobruskogen er selve veiforløpet mere usikkert, men de to røysene (1269 G2 R24 og 23) må etter all sannsynlighet sees i samband med den. De er både gravrøyser og verperøyser. Veien har muligens ikke kommet ned der der den nåværende skogsvei munner ut V for Tobru, men heller ca 300m lengre SV. Her fortalte gårdbruker Nils Saxsæther, Åsekjær at det tidligere var spor etter en gammel hulvei opp den bratte skråningen. Alle spor av veien over Tobru-Åsekjær er nå slettet, da den må ha gått over jordene. Den har rimeligvis fortsatt i S-lig retning over Bobergskogen mot S-foten av Bobergåsen. Rektangelkartet 10C Sarpsborg viser her en kjerrevei, som ikke lenger er i bruk og som er nesten helt gjengrodd. Parallelt og N for den nåværende hovedvei finnes imidlertid spor av en oldtidsvei på Søtorps grunn (14/1 1269 G3 X01). Den NØ-lige del av denne kan være Kongeveien. På Boberg (2/1) har den rimeligvis passert de to gravhaugene (1269 G2 R13) og den kan kanskje ha gått over plassen "Bautastein" der de mange gravminnene (1269 G2 R01, 06, 07, 08) finnes på Berg prestegård, Boberg og Lundestad.
Løsfunn av beinskje. Funnet ved buldosergraving. Beinskjea funnet da masse ble hentet fra det overforbeskrevet beliggenhet til oppfylling utenfor huset til hage av Nikoline Isaksen. Iflg. Gerd S. Munch (ad.jnr. 692/76/57235 GSM/ij) har skjeen "... pæreformet, uornamentert blad, skaftet er profilert med en knott på hver side nær roten og tilsvarende nær utvidet topp av skaftet. Dette er ellers uornamentert. Skjeen har et gammelt hakk i bladet, ellers hel. Lengde 11 cm, både blad og skaft 5,5 cm, dybde 1,5 cm, skaftets bredde øverst 1,8 cm". (se ellers skisse til G. S. Munch). Skjeia ble funnet sammen med et stykke av en reinskalle som det var spikket på. Jorda var svart med en god del dyrebein.
På V-siden av høydedraget er et lite myrdrag, nå vokst til med orekratt. Etter opplysning fra top ark 1957 ved A Helmen, er den myra svært jernholdig, og det er funnet slagg i nærheten. Avløpet fra myra danner den gamle "postolla".
2015/20: Ei arkeologisk registrering i området i samband med den store ringleidningen rundt i Haldens perifere strøk kom inn på denne lokaliteten. I den samaheng vart det gjort funn av fleire gravhaugar, moglege flatmarksgraver, groper, kokegroper, stolpehol og kulturlag. Flint og keramikk som lausfunn og funne under oppreins i einskilde strukturar. Jan Berge og Morten Bertheussen, Østfold fylkeskommune.
Feltet består av 2 bautasteiner, minst 7 rundhauger og 1 rund steinsetning. Bautasteinene befinner seg i feltets NV-del. Den største som er en gneishelle, står med bredsidene mot VNV og ØSØ, h 3,5m, br ved roten: 1,35m, ved toppen ca 0,5m, tykkelse 0,42m. Den mindre står ca 45m SV for foregående og ca 7m V for NNV-SSØ-gående skogsvei. Den er en helleformet lavgrodd bruddstein, muligens avslått, NNV-SSØ-orientert. H 0,65m, br 0,65m, t 0,2m. Steinen som står dypt i bakken kan være en gammel delestein (nmot Boberg). Rundhaugene ligger hovedsaklig i SØ-lig retning fra den store bautasteinen. De er alle steinblandede, gressbevokste og mer eller mindre tilgrodde med ungskog. Toppene er avflatet og bærer spor etter gravning. D 6-12m, h 0,3-1m. En haug ligger inntil veidelet mellom veien til Lund og den tidligere nevnte skogsvei. Den runde steinsetningen finnes i feltets SØ-del. Den består av 6, opprinnelig 7 rundkamp. Særlig i SV er den sterkt tilgrodd med småtrær, noe som vanskeliggjør oversikten. Avstand mellom steinene 4-5m, steinh 0,5-0,8m, ringens d ca 11m. En haug og den minste bautasteinen i feltets NV-kant i krysset mellom den tidligere nevnte skogsvei og veien til Lund ligger på Lundestad (4/1). Den mindre bautasteinen ligger på lokaliteten "Fangestykket". Den store bautasteinen står på delet mellom Lundestad/Boberg/Berg prestegård. De øvrige hauger og steinsetningen befinner seg på Prestegårdens grunn. På SV-siden av veien til Lund - på Lundestads eiendom- en mengde gamle grusgroper som har ødelagt de tidligere fredede kulturminner på området. Følgende fredede kulturminner, alle på Lundestad, er forsvunnet pga grusgropene: 2 konsentriske kretser omgitt med reiste stein. (NF 2 f og 714). En "ved kunst" dannet dam. Rund steinsetning. (ØO s. 140 nr 6).
1964: Feltet består av minst 6 rundhauger, alle steinblandede, gressbevokste, mer eller mindre tydelig markerte. Alle synes urørte. Den største og tydeligste finnes i feltets V-del mot S på morenens brink der; de øvrige og mindre finnes spredt Ø-over på moreneplatået. En haug, også av de mindre, ligger ved foten av S-hellingen ned mot mer sumpig mark. Feltets største haug måler: D 13m, h ca 0,75m. Fra inntil dens SØ-side og videre Ø-over finnes 2 forhøyninger, som er klart markerte unntatt mot N der de går i ett med bakken. Muligens naturlige. Alle de mindre haugene på morene terrassen er bygd om en jordfast stein, mål ca 2x1,5m og på de fleste ligger det rydningsstein. Det ser derfor ut som om man har begynt å bryte opp området engang for så å oppgi det. De mindre haugene måler: D 8-9m, h 0,3-0,5m. Gårdens eier 1964 Jon Mustorp hadde i lengre tid planlagt å bryte opp dette beitet.
Etter Griegs reg 1919 skal det ha ligget 2 hauger på tunet foran (Ø for) huset. Disse ble tillatt fjernet i 1919 (se korr i top ark) (jfr 2105 B06 R04, som ligger like Ø for eiendommen).
Lengst i SV: 1. Rund haug, steinblandet. Klart markert i N og V. Rundkamp stikker fram i dagen enkelte steder. Urørt. Bevokst med lauvtrær og gress. D 8m, h 0,75m. 3m NØ for 1: 2. Ditto rund haug. Uklart markert. Godt synlig i terrenget. Rundkamp stikker fram i dagen enkelte steder. Urørt. En telefonstolpe står i haugens Ø-lige kant. Bevokst med gress og mose. D 5m, h 0,5m. Begge haugene må betegnes som meget tvilsomme som fornminner. Rydningsrøyser? 1m V for haug 2 ligger en langstrakt forhøyning, av jord og stein. 8m Ø-V, 3m N-S, h 0,5-0,2m. Utvilsomt en rydningsrøys.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys. I forbindelse med tiltak i området ble røysen målt inn av Østfold fylkeskommune 2012. Det lå opprinnelig to gravrøyser inn under ID81136, men siden kartfestningen ikke var korrekt ble det opprettet et nytt ID-nr får den andre (162218). Det ble ikke observert store endringer i dens tilstand.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys, lav- og mosegrodd. Flere spor av roting. Fra SØ-kanten mot NV til midten er det en sjakt, br 2m. Mot dens NV-ende en helleformet bruddstein, 0,75x0,6m. I røysas N-del er det en grop, d ca 2m, dybde 0,4m. D 10m, h ca 1m. Mellom røysene og N-over fra 2, småansamlinger med stein som markerer delet mellom gårdene.
Rundhaug, forholdsvis klart markert, steinblandet. I toppen er det et vidt krater som forholdsvis nylig er fylt med åkerstein. På kantene er det oppkjørt åkerstein som nå er mosegrodd. D 20-25m, h 1,75-2m.