PÅ en høyde i dyrket mark: Rundhaug, uklart markert og tydelig i terrenget. Da det var byggåker på stedet, var det vanskelig å bestemme høyden og utstrekning. D 15-20m, h 1m. Anne Strand opplyste at hennes far, Torstein Sundet lot haugen grave ut ca 1903-04. Han trodde at det lå en skatt her. Intet ble funnet, men nederst i haugen lå en steinkiste. I hennes ungdom var her et hull med stein i. Ca 1945 ble jordstykket hvor haugen ligger ryddet av Anton Land. Videre opplyste Anne Strand at det ved låven ble funnet ei steinøks ca 1945. den ble levert til nå avdøde lærer Borgenvik. Øksa har de ikke hørt mer om. Tvilsom som fornminne
3 markerte groper beliggende samlet på en morenerygg orientert NNV-SSØ. De 2 sørligste gropene inneholder begge kullsjikt. Formen samt et sikkert påvist kullsjikt gjør at de 2 gropene tolkes som sikre kullgroper. Derimot har den nordligste av de 3 gropene en karaktertistisk traktform (sparkekasse?), det ble videre i gropa ikke påvist kull. Det ser ellers ut til at plasseringen i terrenget samt orientering til den mulige sparkekassa i bunnen passer dårlig med gropa som ei fangstgrop. Den mulige sparkekassa er orientert NV-SØ. Dvs. den går nærmest i samme retning som rekken med groper. Videre går den på kryss av et eventuelt trekk langs moreneryggen. De tre gropene ligger forøvrig tettere sammen enn det som er vanlig for fangstgroper. Med forbehold om usikkerhetene nevnt over tolkes likevel den nordligste av de tre gropene som en fangstrop ut fra en isolert vurdering av gropas form.
På halvøyas SØ-ligste odde: Rundrøys, uklart markert - går nesten i ett med terrenget. En ca 2m bred fjellkant skjermer røysa mot vannet i Ø-S. Mot N står vannet til røysrota ved høy vannstand. Bygd av små og mellomstor rundkamp i 1-2 lag. Sterkt overgrodd av lyng. D 4-5m, h 0,2-0,3m. Der røysa blir vasket ut, i N, ble det ved registreringen funnet 1 flintavslag og 15 kvartsavslag.
I et kratt 5m Ø for dyrket mark ble det ca 1930 gjort et funn i en gravhaug: C 23942: Øks av jern, vikingsverd fig. 34 + slaggklumper. Haugen er utplanert. Ca 80m N for låven skal det ha ligget nok en gravhaug. Her ble jernøksa funnet, men funnstedet er ikke mulig å lokalisere idag.
Feltet består av 5 steinblandede rundhauger, alle noe uklart markerte. De ligger på linje i retning NNV-SSØ. Haugene ligger i to grupper, de tre N-ligste på en bergknaus tett samlet, de to S-ligste ca 20m S for og lavere i terrenget.Alle haugene synes forholdsvis urørte. De er gress- og krattbevokste med endel store lauvtrær. D 7-11m, h 0,5-1m.
1964: Feltet består av 5 rundhauger hvorav den største som ligger lengst i Ø brukes som potetkjeller. Haugene er temmelig klart markert og 2 av haugene midt i feltet har fotkjede og en flat sten i toppen. Haugene er jord- og steinblandet og gressbevokst. 3 av dem er svært lave og utflytende. Alle haugene bærer spor graving med uregelmessige fordypninger i toppen og/eller i sidene. Haugen med potetkjelleren er størst, mål: D ca 8m, h 2m. De øvrige måler: D ca 6m, h 0,1-0,6m. Haugen med potetkjeller ligger på 29/1,6 De øvrige på 29/3,10.
2022: Gravfelt, inkluderer minst 2 gravhauger. Lokaliteten er oversiktlig og med lite vegetasjon, men trolig feil kartfestet (?). Flere gravminner fra 1964 beskrivelser ble ikke gjenfunnet. Blant annet potetkjeller er ikke innenfor lokalitetsavgrensingen. Sannsynlig har potetkjeller/gravminner være lengre SV og V, men er forstyrret/fjernet. Det ble målt inn et gravminne med tydelig fotkjede (enkeltminne 2), lokalisert innenfor beiteområdet. Nåværende lokalitet er delt av Nygårdsgata, orientert NNØ/SSV-retning. I V er det en liten kolle med gravminne (enkeltminne 1), mens beite er i Ø-del. SSV for enkeltminne 2 er det en liten forhøyning. Ifølge historisk kart har det stått en bygning her på 60-tallet.
På flat plen i hagens NV-del: Rundhaug. Ganske klart markert. Bygd av jord og stein. Jevne sider. Flatt topparti med d 6m, en hekk langs kanten, åpning i S. Flaggstang på toppen. Gressbevokst. D 14m, h 1,5. På gården oppbevares en del oldsaker av jern som skal være funnet i haugen for ca 100 år siden: Sverd, underhjalt og grep av sverd, odd av spydspiss, jernstykke, muligens spydspiss, øks avbrutt ved nakken,kort og bred meisel, deler av bissel, stigbøyle, pilspiss.
Terrassen ligger åpent og er bare skjermet mot SØ-vind, men det er temmelig lunt her innerst i den lange, smale Båtsfjorden. Hele platået består av morenegrus og små til mellomstore rullesteiner. Flekkvis er overflaten dekketav et tynt jordlag med lavbevoksning, lyngflekker og flatt-krypende dvergbjørker. Ekebergvikvannet er bare ca. 300 m SV for boplassen. Det og andre vann i området er fiskerike. Fra vannet går en vannrik bekk ned til Ekebergvika ca. 165 m borte. Boplassen er ca. 125 m i N-S, størst bredde i Ø-V er ca. 90 m. Langs boplassens indre, SV-lige kant ble noe materiale oppsamlet og medtatt til Tromsø Museum i 1971. Det er av melkekvarts og rød, grov kvartsitt, liksom det i 1929-30 oppsamlede. Omtrent midt på boplassen ligger noen steiner som kan være et forstyrret ildsted av komsatype: 2 parallelle steinrekker i NØ-SV. Boplassen stammer uten tvil fra Komsakulturen.