I N-delen av en åkerholme og på høyeste punkt: Rundrøys. Tydelig i terrenget og klart markert. Består av mellomstor rundkamp med enkelte bruddstein. Stein sees i nedgravning på toppen, d 2m, dybde 0,5m. Løvtrær, busker og gress. D 10m, h 1,5m.
Lengst i N, 5m S for N-brinken av platået: 1. Rundhaug. Klart markert. I midten grop, d 2m, dybde 0,3-0,5m, med smal sjakt mot NNV. Antydning til fotgrøft i Ø og V. Den er bevokst med gress, lyng og lave busker og en stor furu. D 7m, h 1m. 7m S-SSØ for 1 og på platåets Ø-brink:2. Haug, nok opprinnelig rund. Noe ujevn og uklart markert. Halvkretsformet utgravning i haugens V-del. Ø- og S-del også skadet ved gravning slik at det står igjen to små og en større "haug". I sistnevnte et krater, d 2m. Bevokst med store furuer, løvkratt og gress. St utstrekning NV-SØ 20m, h 1-1,5m. Haug 2 kan muligens være to eller flere selvstendige hauger.
1964: Gravfeltet består av 4 steinblandede rundhauger samt 1 avlang haug omgitt av en mur. Rundhaugene er klart markerte, gress- og skogbevokst med fordypninger i midten og/eller i sidene. Gropenes d 1-2m, dybde 0,1-0,3m. Rundhaugenes mål: D 5-6m, h 0,5-1m. Langhaugen ligger kant i kant med gammel N-S-gående ferdselsvei. Den er klart markert, gress- og trebevokst. Største utstrekning N-S ca 11m, Ø-V ca 8m, h ca 0,8m. Toppen som er avflatet har en forsenkning, 5x4x0,5m. 2m fra kanten er langhaugen omgitt av en "ringmur". På Ø-siden finnes en åpning, br 1m, som på hver side er markert med en reist stein med jernbolt i. Det er mulig at det har stått en bygning på haugen med en port mot N. Ytre tvm ca 26m, h ca 1m.
2022: Gravfelt, inkluderer 5 gravhauger og 1 steinmur/steingard-gjerde. Samtlige gravminner er tydelig markerte. Samtlige ligger meget utsatt til innenfor inngjerding med kuer/hester. Det kan være flere kulturminner i område, men terrenget er forstyrret av tråkk og nyere tids aktivitet. Det største gravminnet (enkeltminne 2) er kraftig forstyrret av en konstruert steinmur som omkranser haugen. Gravfeltet ligger i åpent gresslandskap, og skråner jevnt i retning SSV.
Beskrivelse fra lokalitet:
GARVIK, gnr. 17 Garvik (Seljord sogn). Kirke nedlagt før ca. 1590. Kapellet stod på (gnr. 17) Garvik, ifølge Kraft på Store Garvik (NG 346f). ”Gaarden Garvig; hvor der sees Levning af et Capel fra de catholske Tider, hvis Nøgel man der endnu kan fremvise” (Wille 1786:24). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I N-hellingen av en liten knaus: Rektangulær tuft, orientert Ø-V, klart markert men ujevnt avgrenset av mange store rundkamp og flyttblokker som muligens kan ha hørt til en mur. Muren er sammenhengende med en ca 3m br åpning i S. NV-hjørnet synes klart markert med en tørrmurt kant i ett lag. Materialet er større rundkamp og flyttblokker med største tvm ca 1,5m, men det er også påkastet mye knyttneve- og mellomstore rydningsstein særlig i N og Ø. Murene er svært uregelmessige og når unntas NV-hjørnet, sees idag ingen tegn til klar oppmuring. I Ø-enden er det bygd opp et slags bord av en flyttblokk, større rundkamp og mindre bruddstein med en stor flathelle oppå, t ca 0,2m. Bordets l ca 1,3m, b 0,55-0,95m, h ca 0,8m. I ytterkant av muren står 3 majesteiske eiker og 2 store asker. Det indre rom og murens ytterkant er gressbevokst. Tuftens mål: L 18m, br 11m. Murens mål: Br 2-3m, h 0,4-0,8m. Det som skal ha vært kirkedøren er idag dør i stabburet på 17/2. Beskrevet av Engelstad 1930.
Bruddstein med en flat side, hvor groper er hugget inn. Gropene har d fra 3,5-5cm. Dessuten er det i flatens ene del hugget inn en oval og en korslignende figur som muligens også er skålgroper. Steinens størrelse: 80 x 60cm, t ca 0,25cm. Steinen ble funnet en gang i 30-årene i Gydasgt 1,Gimsøy, like ved klosterfossen (før den siste bydelsutvidelse, en parsell av Gimsøy, gnr 17, Solum), og ble stillet opp i Lagmannsgården.
Flere gravhauger lå på jordet som støter inntil området der røysen og den fjernede bauta (1269 G2 R21 og X06) på Vik øvre (35/2) finnes. Gravhaugene ble brutt opp omkring 1910.
Ulvegraven tegner seg tydelig i terrenget. Noe innrast. D ca 5m, dybde 2,5-3m. Gunnar Gunther, Tobru kunne fortelle at hans bestefar hadde fanget to ulver på et område ca 200m S for graven. Saksen som ble brukt ble fortsatt oppbevart hos Gunther i 1964.
Feltet består av minst 9 rundhauger. Alle er til dels klart markerte; ihvertfall 2 er steinblandet. De fleste har større eller mindre groper i toppen, et par synes å være urørte. Alle er mose- og/eller lyngbevokste. Haugene ligger på to terasser i samme retning som ryggen. På den nedre finnes ihvertfall 6 hauger, på den øvre minst 3. Her er haugene gruppert slik at en ligger i hver ende av terassen og med en på midten. Inntil ryggen i Ø er det gamle grusgroper. Bygdeveien som passerer N for feltet kalles for Kongevei i gamle papirer. Opplyst v/gårdbruker Gunnar Gunther, Tobru. Ab 1867 s 73 nevner også stenkretser=runde steinsetninger, men på feltet finnes ingen slike i 1964.
Rektangulær hustuft bygget av store rundkamp opp til mannsløft. Stedet er overgrodd av tornekratt og gress. L 9m, br 7m. I sin innberetning av 1951 sier L. Bjerkvåg at: Den daværende ryddet skogen her for 35 år siden (ca 1915) og oppdaget da tuften. Den nuværende eier kan huske at arealet var skogbevokst. I området finnes også 2 N-S-gående steingårder.