Funnsted for en søkkestein av rødbrun bergart. Sporet noe uklart markert, tydeligst i endene. Funnet i 1947 under utgraving av kjellertomt, ca. 2 m dypt i skjellsand. Oppbevares av finneren John Abrahamsen, Båtsfjord.
1964: Feltet består av minst 15 klart markerte, gress- og trebevokste hauger, hvorav 2 er langhauger, resten er rundhauger. De fleste haugene synes å være steinblandede. 13 av haugene ligger på traktorveiens V-side, to rundhauger på dens Ø-side. Langhaugene befinner seg i feltets V- og N-del. Den sistnevnte avslutter feltet i N og er noe uregelmessig markert og muligens noe tvilsom. Den siste er NNØ-SSV-orientert, urørt. L 25m, br 9m, h 1m. Den andre langhaugen, også urørt, ligger som foregående, ut mot jordet. Den er NNØ-SSV-orientert. L 13m, br 8m, h 0,75m. Rundhaugene har for den største og de størres vedkommende større og mindre groper og kratre i toppen. De minste rundhaugene er stort sett urørte. Den største rundhaugen som avslutter feltet i SSV og ligger på morenes brink er ytterst avgrenset av et "brett", br ca 4m, hvis ytterkant er markert med en tydelig grøft. "Brettet" er best bevart i Ø, S og N. Haugens Mål: D ca 12m, h 1,5m. Monumentets samlede d ca 20m. I feltets S-lige del på hugstområdet finnes en haug, hvis midte markeres med en uregelmessig firkantet rundkamp eller bruddstein, som synes å ha veltet mot NØ. Steinens mål: 0,8x0,6m. Haugens mål: D 5m, h 0,2m. 3 av de større haugene ligger på morenes krone på rekke NNØ-SSV. De største haugenes d 10-13m, h 1-1,5m. De mindre haugenes d 5-8m, h 0,2-0,5m.
2024: Gravfelt, inkluderer minst 12 gravminner. Det ble gjenfunnet tolv gravminner (enk.1-12), derav to er langhauger (enk.1-2) og resten er sirkulære. Ifølge 1964-beskrivelse skal det være ytterligere tre hauger, men disse ble ikke sikkert gjenfunnet. Der kan være en større haug, men lav, mellom enk.9 og 11. Det kan også skimtes en forhøyning S for enk.2. I dette området er det meget tett granskog. Den største og mest dominere haugen er enk.3, lokalisert i S. Gravfeltet er avgrenset av dyrket merk i V, mens det er skog i N og S, og hogstområde i Ø og NØ. Det skulle ligge to gravminner Ø for traktorvei, jf. 1964-beskrivelse, og disse ble ikke gjenfunnet.
2026: Gravfelt, inkluderer 14 gravminner. Se tidl. beskrivelse. På bakgrunn av 2024-beskrivelse, ble de to forhøyningene (enk.13-14) sjekket og bekreftet i felt.
I utmark med rester av sagbruksbygningen på 64/8, 16m Ø for Håvundveien: 1. Rundhaug, uklart markert, tydelig i terrenget. Enkelte stein i dagen. Noe ujevn overflate, krater i toppen, d 1m, dybde 0,3m. På toppen i V står en lysmast og noen mindre løvtrær. Her er også rester av et trig.pkt. D 18-20m st h i V 1,3m. 20m S for 1, i beitemark tilhørende 65/5, 2m Ø for Håvundveien: 2. Ditto rundhaug, sterkt omrotet og ikke særlig tydelig i terrenget. Krater i toppen, d 1m, dybde 0,3m. Hjulspor går over NV-delen av haugen. D 10-15m, h 0,7m. 80m SSØ for 2, 10m fra Håvundveien ligger en oval forhøyning, ved pløyning avskåret i S, med enkelte store rundkamp i dagen. L 6m, br 2m, h 0,5m. 20m S for denne en flat rund forhøyning. D 12-14m, h 0,5m. De 2 siste formasjonene er meget usikre som fornminne. Haug 1 ligger på 64/8, haug 2 på 65/5. Tillegg: Haug 1 og 2 er ikke fornminne. Jfr kopi av brev av 06.11.1979 fra UO v/Chr. Keller i UO ØK-arkiv.
På nesets ytterste del: Oval røys, orientert NV-SØ. Klart markert, meget godt synlig i terrenget. Oppbygd av liten til middelsstor bruddstein. Tørrmur i SØ og NØ. Ingen vegetasjon. Vannet står inntil røysrota i V-N og Ø ved høy vannstand. Røysa har 2 krater, d 1,5m, dybde 1m. L 12m, br 10m, h ca 1,5m.
Gressbevokst langaktig haugliknende åkerholme, orientert N-S. Stein i dagen, deriblant et stykke av en helle ca 0,5-0,25m, denne ligger imidlertid løst på overflaten og har kommet dit i nyere tid. I Ø kan en se grunnfjell stikke opp i dagen, nesten helt inn til midten av holmen. L N-S 24m, br Ø-V 10m, h 1m. Ikke fornminne.
Midt i dyrket mark, minst 3 rundhauger. Lengst i N: 1. Rundhaug av grus. Klart markert og tydelig i terrenget. Brattsidet, men jevnt avrundet form. Fra midten til Ø-siden en ØV-gående, gjengrodd sjakt, l 11m, br 1-1,5m, dybde 0,5-0,7m. NØ-N-NV-side noe utpløyd, ellers fin. Bevokst med tett gras og småkratt. D 16m. Kant i kant SV for 1: 2. Rester etter rund(?)haug av grus og humus. Ingen klar markering men tydelig i terrenget. Toppet form. Sentrumspartiet flatt, Ø-side utkjørt til 18m bredt krater ellers er sidene svært ujevne. Bevokst med tett gras og kratt. Antatt d 16m, h 0,8m. På toppen tilkjørt sagflis. 3m S for 2: 3. Rundhaug av jordblandet sand. Noe uklart markert. Jevnt avrundet form. Sidene har flere mindre skader. Bevokst med tett gras. D 11m, h 1m. Over haugen ligger endel tømmer. Det kan være en VNV-ØSØ-orientert langhaug, men det er vanskelig å avgjøre. S og V for 3 ligger 2 ujevne forhøyninger som kan være gravhauger, men de har ingen jevn form og avgrensning. Ved reg 1930 ble på "Norjordet" iaktatt en trolig utjevnet haug, 150m opp og N for saga.
2021: Avgrensing utvidet mot nord og øst med utgangspunkt i eldre flyfoto med flere synlige gravmarkeringer.
2024: Avgrensning utvidet ytterligere noe på grunnlag av lidar.
I et leiruttak like Ø for veien sees en del steiner langs kantene. Bjørn Haugen skriver at han har foretatt en undersøkelse av en grav ved dette leiruttaket. Nærmere bestemmelse av graven er vanskelig, men Hans P. Ballestad opplyste at det var i siden av sandtaket i N. Siden er ca 3m høy og steiner kan sees i siden. På Ballestad søndre, 65/50 opplyses det at jordet omkring leiruttaket kalles Kirkejordet og at det stadig pløyes opp større ogmindre stein. En del økser og annet (en perle og deler av en hest m/bissel) er funnet i området. Oppbevares på gården. Leiruttaket måler ca 17 x 40m. 350m SSØ for leiruttaket er en overpløyd gravhaug (427.214 R04). 310m SV for leiruttaket er det en kilde som kalles "Kirkeolla".
Lengst i Ø før berget faller bratt av mot Ø og SØ og 20m V for N-S-gående sti: 1. Rundrøys. Forholdsvis klart markert. Bygget av liten - middels stor bruddstein. Røysa er utkastet i midten, Ø-V 2m, N-S 1m, dybde 0,2-0,5m. Enkelte større, flate heller er synlige rundtom i røysa og kan være utkastet fra midten. Røysa er noe lyngog mosegrodd med osp i ytterkantene. D 10m, h 0,5-1m. 15m V for 1 og høyere i terrenget før dette faller noe av mot VSV: 2. Rundrøys. Klart markert. Bygget av middels stor bruddstein. Midtpartiet utkastet, trolig til bunns, l N-S 2,5m, br 1m, dybde 0,5-1m. Røysa er noe utrast i V. Steinene fra krateret er trolig kastet hit. Bjerketre vokser i røysa samt noe mose. Nåværende d 12m, h 0,5-2m, st h i V.
1. Jernsverd, noe bøyd, rustent i bladet. L 88cm, br på egg 3,5cm. 2. Spydspiss? Meget godt bevart, l 25,5cm. 3. Spydspiss av jern, firkantet, m/mothaker. Meget godt bevart. L 15,5cm, br 2,2cm. Ifølge litteraturen skal sverdet være funnet i en haug på Skogholmen (en øy i Skienselva). Ifølge muntlige overleveringer skal pilespissene også være funnet i haugen. Det fortelles også om funn av et skjelett med hodeskallene liggende mellom knærne (muligens avhugget). En nøkkel er også funnet - (til et gammelt kapell) - beskrevet i Wilhelm Swensen - Kulturbilder trykt Mostue 1954, s 11.
2001: Overflateregistrering og maskinell flateavdekking foretatt.
Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i undersøkelsesområdet.
Samlingen består av 4 store rundhauger som ligger på linje NNVSSØ. Lengst i N, på åker på 223/32:1. Rundhaug. Stor, uklart markert, overpløyd. Lett synlig i terrenget, noe avflatet. I NØ-kanten av haugen vokser noen bjerketrær. D 30m, h 2,5m. 30m SSØ for 1 og på samme eiendom: 2. Ditto rundhaug. Lett synlig i terrenget. Haugen er jevn ogrund, og toppen er svakt avrundet. I N-siden går en ØNØ-VSVgående kant, dannet ved pløyning. Haugen er gressbevokst. D 39m, h 2,75m. 10m S for 2 og på 223/31: 3. Ditto rundhaug. Lett synlig i terrenget. Haugen har 3 mindre kratere i NV-delen, men de er tydeligvis laget nylig. Ellers er haugen jevn og avrundet. Den er bevokst med gress, og busker, særlig i N. D 39m, h 2m. 15m S for 3, på samme eiendom: 4. Ditto rundhaug. Svært overpløyd og avflatet. Haugen tegner seg likevel tydelig i terrenget. Den er bevokst med gress og løvkratt. D 40m, h 1m. Det skal ha vært gravet i haug nr 1 av amatører. I forlengelse, og SSØ for disse, S for fylkesveien Klyve - Bjørnstad, skal det ha ligget 2 rundhauger til, like store som de foregående. Disse ble fjernet ved husbygging før siste verdenskrig.