Her er det en pomorgrav fra 1800-tallet. Det er i en forsenkning, hvor det ved registreringen lå en materialdynge, slik at gravens nøyaktige plass ikke kunne sees. Dessuten var bestyreren av fiskebruket helt nyansatt og ukjent med forholdene på stedet.
2023: Kontoll i felt sammenholdt med LiDAR og flyfotoserie 1969 samt originalregistrering fra top.ark. viser at dette kulturminnet med overveiende sannsynlighet er tapt. Status endres til fjernet.
1964: Rundrøys, klart markert, noe mosegrodd, bygd hovedsakelig av rundkamp. Krater i midten, hvori NØ-SV-orientert kammer. Kammeret er bygd av lagte heller og noen rundkamp, lengde: 1,75m og bredde: 1 m, dybde 0,8m. I kammerets NØ-ende en helleformet bruddstein, mål: ca 1x0,5m. Røysas mål: D 7m, h 0,5m. Stien ("oldtidsveien") er i dette området meget klart markert.
1976: Ved befaring i området 12.10 av Arne Skjølsvold og Erling Johansen, viste det seg at røysa var totalt utkastet, slik at bl.a. deler av et gravkammer var synlig. Det dreier seg her om et verdifult fornminne med en typisk beligenhet ved en eldgammel ferdselsvei. Det ble besluttet å restaurere gravrøysa.
1977: Røysa var sterkt omrotet i sentrum, antagelig brukt som skytterstilling. Litt SSV for sentrum var restene etter en hellekkiste. Røysas dm antas å være ca. 8 m og ca. 1 m høy. Hellekisten var orientert med langsidene NØ-SV med indre mål: 1,5 m og stb: 0,7 m. Kistens langside i SØ var bygget av to store blokker, en av gneis og en av granitt, satt på høykant med noenlunde plane sider inn mot gravkammeret. Jordsmonnet på kistebunnen var i snitt 3 cm tykt og bestod av brunjord (siltholdig sand) med fjell under. I forvitringssprekkene i fjellet under kisten, under sideveggene på kammeret og noe utenfor, ble det funnet spredte fragmenter av brente bein. Tilsammen ble det samlet opp ca. 22 g brente bein. Det ble tatt en jordprøve, men ikke observert trekull eller andre gjenstander. Etter undersøkelsen ble kisten restaurert. Steinene i kammeret ble satt på plass, de som manglet ble supplert med heller fra resten av røysa. Kammeret ble lukket med en dekkhelle. Til slutt ble det kastet en røys opp over og rundt kisten, slik at røysa fikk en tilnærmet sirkelrund form; 8 m i dm og 1 m høy.
2019: Sirkulær gravrøys, klart markert. Mål: 6,20 x 6,50 m. Høyde: 0,8 cm. Oppbygd av hodestore sprengstein. Enkelte steiner er kastet ut i retning V. Vegetasjonen består av barskog. Ca. 1,5 m Ø for røysa går det en grusvei (lysløype) orientert NV/SØ-retning. Det er hogd på begge sider av grusveien, og har en åpen bredde på ca. 13 m. Åpningen gjør røysa meget synlig fra grusveien. Underlaget er dekket av skogbunn. Gravrøysa fikk ny geometri, da forrige kartfesting var kun punktmarkert.
På en smal bergrygg: Rundrøys. Klart markert, bygget av varierende størrelse. I SV går røysa i ett med terrenget. Røysa er meget utrotet og derfor noe avlang. Den har ujevn overflate med flere sjakter og kratere. Den lengste sjakt inn fra kanten i SØ har l 8m, br inntil 1,5m, dybde inntil 0,8m. Et ospetre i denne sjakts NV-ende. Trig pkt i røysas S-kant L NNV-SSØ 10m, br Ø-V 8m, h inntil 1m. Påvist av eieren, Nils I Røra.
På en liten Ø-V-gående bergknaus på NV-lige del av bergryggen, rett før bratt helning mot NV:Rundrøys. Klart markert. Røysas N- og S-sider går i ett med bergknausen. Byggematerialet er små bruddstein. I toppen sirkelformet krater, d 1,2m, dybde 1,5m. En del stein synes utrast i skråningen mot N. Gj sn d 13m, gj sn h 1,8m. 3m S for røysa på andre siden av et veifar, ligger en samling stein med samme dimensjon. Større sirkelformet grop i toppen. Påvist av eieren, Nils H Røra. 1997: Trolig er dette sperremur for bygdeborg.
Samlingen består av 1 gravhaug, 1 bauta og en stein som det er knyttet et sagn til. Lengst i N på en knaus: 1. Rundhaug, klart markert og lagt på berget som stikker i dagen i haugens NV- og SØ-kant. Haugen har noe uregelmessig overflate og er avflatet på toppen. Virker ellers urørt. Et par stein stikker i dagen i toppen av haugen. D 14m, h 1,5m. 8m VSV for 1 på en lavere knaus på den andre siden av en NNV-SSØ gående veg: 2. Bautastein. Det er en flat stein med bredsidene vendt mot SØ-NV. Bautaen heller mot NV. H 1,5m, br 0,6-0,7m, tykkelse 10-15cm. Vegen mellom 1 og 2 er den gamle hovedvegen (rideveg) i bygda. Bautaen er muligens en milestein. 15m SSØ for 2 inntil knausen ligger en stor flyttblokk (se under tradisjon). L 1,5m, br 0,7m, h 0,6m.
Omkring 1955 ble under potetopptaking funnet en stein som angivelig skal ha vært en pilespiss av flint. Pilespissen ble funnet i en bratt skråning ned mot Frønestjern i V, 20m V for bryggerhuset på gården. Pilespissen oppbevares nå av Tore Dalene, Sandtakveien 14, Moflata, 3700 Skien.
Gravrøys. Klart markert. Bygget av bruddstein og rundkamp. Røysa er litt utrotet i SØ. Sparsomt bevokst med lyng. Torvdekket. D 8m, h 0,3m. Påvist av Ingeborg Tveit, Neskåsen 251/9.
Rundhaug, steinblandet, klart markert i V, N og Ø, uklart i S p.g.a. haug med jord som nylig er tilkjørt. Ligger på fjell, som stikker i dagen i NØ. Urørt. D 4m, h 1m. 30m N for haugen og på en annen knaus: Samling sammenrøyset stein, store i S, mindre i N. Ikke fredet gravminne, nok kommet fra de tilgrensende jorder. Mål: N-S 4m, Ø-V 2m.
Rundhaug. Klart markert, steinblandet. Stor stein ligger i dagen i N, Ø og S. Den er noe utrotet i NØ, ellers ser den urørt ut. Haugen er bevokst med lyng, gras og furu. D 8m, h 0,8m. Det ligger nok en gravhaug i eiendomsdelet. D 4m, h 0,4m.