Lengst i V: Fornminne 1: Gammetuft. Stedsnavskilt står kant i kant og SSV for tuft 2. Ca. 42 m V for fornminne 1: Fornminne 2: Nå fjernet av Europavei 6. Denne tuften skal iflg. Nils K.Nilsen ha vært hellelagt. Denne type heller finnes ikke her på stedet, men er hentet fra Yttergården på berget. Videre skald det ha vært en ca. 1 m bred og 0,5 m høy mødding med skjell S for tuft 2). På Bergli 35:37 skal det videre ha vært flere tufter. Disse var ikke synlig p.g.a. høy vegetasjon. Jorden er dessuten sterkt oppløyd.
Fjellet faller bratt, tildels stupbratt av mot SØ, S, SV, V og NV. Mot N er borgområdet begrenset av en NØ-SV-gående slukt, der detligger et tjern. På NØ-siden av borgområdet er terrenget noe slakere, men også her uveisomt og bratt. Her er adkomsten til området sperret av en kraftig mur som tildels følger brinken, tildels går et stykke nede i hellingen. Muren begynner på en knaus 15m SSØ for Ø-ende av tjernet, følger brinken 25m mot SSØ, senere SØ. Muren eravbrutt av en stenfri knaus, 1,10m. Ved foten av knausen, på SØsida finnes et nesten steinfritt 3m bredt område i et terreng lett tilgjengelig fra Ø. Muren fortsetter så 13m mot S, svinger 34m motSØ, senere Ø der den avbrytes av et 37m bredt murfritt ulendt område mot ØSØ. Lavere i terrenget fortsetter så muren 32m mot ØSØ, den består her av større blokker og er tildels meget utrast. Den svinger så mot S i en lengde av 16m så mot SSØ 10m og følger så åssiden i små buktninger 93m mot S til SSØ. Den S-ligste delsperrer en kløft og ender i et bratt svaberg. Br fra 1-5m, gjennomsnitt 3m. Gjennomsnittlig h 0,5m. Murens totale l 300m. Borgområdet består hovedsaklig av bart fjell, med en del vegetasjon, hovedsaklig furutrær, finnes i skortene. Det finnes ikke vann på borgområdet, men flere forsenkninger der regnvann samler seg. Den høyeste del av borgområdet ligger mot S og SV.
Rangle av jern.Funnet av eieren, Jacob Valen, ca 1955 ved graving av vannledningsgrøft. Gjenstanden lå 30cm under overflaten på et sted der avfallog skrot er blitt kastet. Eieren mener derfor at funnstedet er sekundært, og at gjenstanden stammer fra gården. Det finnes ikke spor av haug på stede, som ligger på et bortgjemt sted i terrenget. Se skisse. Gjenstanden oppbevares av finneren.
Hulen er Ø-vendt. Bunnen er oppfylt med stor bruddstein, særlig nærmest åpningen. Lengst inne er det mer jord i bunnen. Hulens l (dybde) 5m i retn Ø-V, br N-S: i åpningen 2,5m, lengst inne 2m. H i åpningen 2,2m, h lengst inne 3m. Ved bygging av riksveien Skien - Ulefoss, ble det fjernet mye masse utenfor åpningen. Noe fjell ble også sprengt bort. På sletta Ø for åpningen er det i et leirras funnet mye skjell, noe som kan tyde på gammel sjøbunn. Huleåpningen ligger 5m over sletta. Påvist av Jorunn Hegna, 3726 Mælum.
1964: Holmen som danner en markert holme, faller temmelig bratt av mot alle kanter unntatt mot NØ, der skråningen er meget slak, og mot NV, mot sjøen. Her faller fjellet bratt ned mot sjøen, men høyden er ikke tilstrekkelig som naturlig befestning. På denne siden følger den NØ-SV-orienterte muren en hylle, mål: L ca 25m. I NØ enden svinger den og blir NV-SØ-orientert, slik at den går over kollens øverste rygg og ender mot holmens landside (Ø-side), l ca 15m. Murens lengste parti består av ett steinlag, er meget lavgrodd og går i ett med terrenget. Her er den trolig en del utkastet. I NØ, der muren svinger, finnes det søkk i den, som nok markerer inngangen, br 0,5-1m. Murhøyde ytterst her: Ca 0,5m, br inntil 2m.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert strategisk mellom Mellemsjøen og Kjølasjøen. Kollen er orientert SV/NØ-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av bratt skråning i V, S og Ø, og går slakt ned i retning NØ. Muren (enk.2) avgrenser platåets NØ-del. En annen mur (enk.3), fremstår mer som en steinstreng, og avgrenser platåets NV-del. Usikker datering, mulig borgen er av nyere opprinnelse. I følge grunneier har det gått historier at tidligere generasjoner har lekt seg med å dytte steiner ned i vannet. Det er likevel mulig å observere bruddstein, selvom de nå er meget overgrodd av mose. Tradisjonen nevner at det har vært en skanse på holmen, og vernestatus kan diskuteres. Høyeste punkt er 127 moh, og det laveste punkt er 120 moh. Tilsvarer en høyde på 7 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 26 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundhaug. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Haugen ligger i åkeren og er nå utpløyd. Den har sannsynligvis vært mindre i diameter og noe høyere. D 25m, h 1,5m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helt utpløyd Diameter: 25 Type: Rundhaug ;
Rundaktig røys. Ganske klart markert. Av rundkamp og bruddstein i ulik størrelse. N-S-gående forsenkning gjennom hele røysa, br 1,2m, dybde 0,2-0,3m. Bevokst med mose og litt løvkratt. D 7m, h 0,5-1m. Sannsynligvis rydningsrøys.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rester av rundrøys. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Bygget av bruddstein av varierende størrelse. Røysa er fullstendig utrotet og steinen utkastet til bunns. D 6m, h i kanten 0,2-0,4m. Røysa ligger på toppen av fjellet rett overfor Mikalshulen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kun bunnlaget ligger igjen på knausen. Består av bruddstein og rundkamp. Stein ligger spredet på et område som har en d på 6-7meter.
Under nydyrking i 1945-55 ble det funnet en pilspiss av jern. Oppbevares av Oskar Raddum, 195/2, som også gav opplysningene og påviste funnstedet. Se skisse M 1:1.