1963: Borgens murer er meget utydelige og kan ikke følges med sikkerhet i hele sin utstrekning, da fjellet har vært brukt under krigshandlingene i 1808 (Slaget ved Prestebakke). Fjellet faller temmelig bratt av mot V og S, delvis også i Ø. I N går et lite NØ-SV-orientert myrsøkk. Her går terrenget jevnt over i neste fjellplatå. Selve borgområdet synes å ha sluttet noe S for myrsøkket. Her må oppgangen også ha vært. På S-pynten av åsen finnes en rektangulær NØ-SV-orientert skanse, 16x18m; den markeres med en voll av jord og stein (vaktstue?). Inntil og SØ og SV for vaktstuen er det en oppmuring, 7x10m, h 1,5-2m. Denne forskansing er fra 1808. Bygdeborgens opprinnelige mur kan følges stykkevis langs SV-kanten av platået. Den er meget nedgrodd og omrotet. Den kan fra skansen følges i SØ-NV-retning, l ca 25m. Ca 8m N for NV-enden av denne muren kommer nok en murbrokk, l ca 15m og i samme retning, br ca 2m, h 0,3m. Det synes som om en Ø-V-orientert mur har gått tvers over åsen, l 15-20m slik at det indre borgområdet kan ha målt: NV-SØ ca 80m, VSV-ØNØ ca 40m. Omtrent midt på platået er det et lite myrsøkk hvor det er muligheter for å samle vann.
2016: Desember 2016:PEG: Anlegget ble befart sammen med Østfoldmuseene og lokalhistorikere. Musene var da avdekket og flaten ryddet for trær. Anlegget fremsto som klart nyere tid. Kantmurt(?) ildsted i midten av den største utplaneringen. Murene rundt anlegget er tørrmurte murliv i kant av påfyllinger ut mot det bratteste partiet i sør. To utplaneringer lot seg påvise. Utførelse og form peker klart i retning av sent 1700-tallet / tidlig på 1800-tallet. Koblingen mot krigen 1807-1809 virker svært plausibel.
2017: Gjesvold & Berge ØFK jan.: Det finnes ingen spor etter noen bygdeborg på denne toppen. Anlegget er i sin helhet et sent 1700-talls evt. tidlig 1800-talls forsvarsanlegg med vollfront mot nord. Øvrige steinformasjoner på platået vurderes som natur. Anlegget består av fire hovedelementer. 1: Mindre utplanering avgrenset i sør og vest av tørrmur. Avgrensningen mot nord er utflytende der paleringen gravis søker å gå i ett med terrenget. Avgrenses i Øst av en høyereliggende utplanering med voller. 2: Større utplanert flate. avgrenses i øst, vest og nord av en lav forsvarsvoll. I sør har den ingen avgrensningen siden stupet her sansynligvis har fungert som den fjerde vollveggen. Utplaneringen er avgrensen av en tørrmur på hele sørsiden . Tørrmur og utplanering går gradvis i flugt med terrenget nordover. 3: Uformet forsvarsvoll med front mot nord. Lav jordvoll delt av en åpning i vollen midt på i den nordre veggen. Uklart om åpningen er intensjonell eller et ressultat av tidligere vegitasjon som nå er borte. 4: Større ansamling av steinblokker og noe kullrester. Del av gulvlag til en bygningskonstruksjon evt. forseggjort barhytte. Blokkene er oppbrutt og ligger i dag i ulike nivåer så en videre tolkning er vanskelig uten nærmere undersøkelser. Anlegges funksjon kan neppe sees på som en ren skanse da den i svært liten grad har kunnet utøve noen kontroll på veifarene den ligger ved. Høydeforskjellen må i så fall har gjort dette vanskelig. Åpningen i de U-formede anlegget er mot sør retning Ende gårene og Sverige. Anleggets opprinnelige funksjon skal antakelig primært knyttes til den høye beliggenheten med svært god utsikt mot sør og vest. Det dreier seg sansynlgvis om en observasjonspost eller forseggjort feltvakttpost. Høyden anlegget ligger på avtar gradvis mot nord og vil ha vært svært vanskelig å forsvare i samtiden mot angrep herifra. De lave forsvarsvollene har front mot nord og gir inntrykk av å ha blitt gjort helt etter "boka"....
2023: Forsvarsverk-installasjon. Avskrevet bygdeborg. Ingen tydelig spor etter forhistorisk bygdeborg. Bergfremspringet er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat topplatå. Lokaliteten er avgrenset av bratt skråning i Ø, S og V, og går slakt opp i retning N. På platåets S-lige del er det reist en mur eller fundament til noe større, inkl. voll. Se tidl. 2017-beskrivelse. På platåets midtre og N-lige del ser det ut til å kunne være tufter eller rester etter steinstrenger. Det er satt opp informasjonsskilt som beskriver historien omkring Ende Skanse. Høyeste punkt er 117 moh. og det laveste punkt er 60 moh. Tilsvarer en høyde på 57 m.
I SV opp i lia, og går ned mot Lågen i en bue mot Ø: Dyregrav, ble ødelagt da Vestsideveien ble bygget. Området er nå planert i forbindelse med nydyrkning.
På et platå lengst i N: 1. Rundhaug, meget klart markert, bygd av jord og sand. Bratte sider. Stort krater i midten, d 4,5m, dybde 2m. Bevokst med litt gras, kratt, furu. D 15m, h 3m. 12m SØ for 1: 2. Ditto rundhaug. Stort krater i midten, d 5m, dybde 1,5m. Samme bevoksning som 1. D 15m, h 2m. S for og kant i kant med 2: 3. Ditto rundhaug. Stort krater i midten som igjen har to midre kratere. Mot NØ og Ø er haugen så å si totalt fjerna. Fra yttersiden på V-kanten av haugen er det også tatt ut en god del mose. Krateret har d 10m, dybde inntil 2m. Bevoksning som 1 og 2. D 20m, h inntil 2,5m. 40m SV for 3 og lenger ned i lia: 4. Rund haug, klart markert. Litt utgravd i toppen. Bevokst som de øvrige. D 7m, h 1m.
Noe Ø for der Skjærbekken renner ut i Vulua, og på N-sida av denne. På kupert Ø-V-gående morenerygger 20m N for VSV-ØNØ-gående sti: Samling med 2 dyregraver med voll. Tilnærmet runde. Klart markerte og tydelige i terrenget. Synlig mur. Feltet orientert Ø-V 35m, N-S 15m. Gropa lavest i V med nyere oppsatt mur i ØNØ, bygget av mellomstor kampestein. Bjørk, einer, lyng, lav, mose, gras. D 1,5m, dybde 1m. Vollens br 1,5-2m, h 0,1-1m. Området ikke kartlagt. Høyfjell.
I småkupert, flatt lende i blandingsskog: Rundhaug, klart markert, steinblandet. Krater i toppen med sjakt mot NNØ, l 3m, br 1,5m, dybde 0,7m. Rundt hele haugen går en klart markert fotgrøft, br 0,5m, dybde 0,2-0,3m, med bro i N og S, l 1m, br 2m, h 0,2-0,3m. Den N-re broen går ut i en VNV-ØSØ-gående sti. Haugen er bevokst med gress, lyng, bregner, osp bjørk, furu, rognetrær. D 10m, h 1,3m.
Godt markert og synlig arran med 10 steiner, tilnærma rund ca 0,80 x 0,75 cm, omtrent 1/2 m Ø for arran er det en fin stein å sitte på, ca 0,30 x 0,40 m. Arran ligger 2 m fra og midt mellom to bjørker som ligger henholdsvis på NNV og SSØ sia av arran. Arran er vanskelig å stedsplassere da det mangler gode referansepunkter i terrenget.
Klart markert rund røys, dekket av mose og bevokst med et grantre, men steinen er dog lett synlige. Regelmessig formet. D ca 5m, h ca 0,75m. Tvilsom som fredet kulturminne. Morenedannelse?
På en liten lavdekket bergrabb: Røys med utydelig kant. Nærmest flat. Lavbevokst. Urørt. Bygget av bruddstein. Tvm 5m. Røysa er sammen med røysene 1144 P11 X02 av samme type som de langs Karl XIIs vei (se under stien Hallerød-Ør).
Gravrøys, klart markert, rund, regelmessig formet. Bygget av mindre bruddstein og rundkamp. I midten erer det en avlang SØ-NV-orientert fordypning. Nær SØenden av denne er det en liggende, Ø-V-orientert firkantet bruddstein, mål: 0,85x0,5x0,45m. Røysa måler: D ca 4,5m, h ca 0,6m. Påvist av Egil Kobbelund, sønn av Alf Kobbelund, gårdens eier 1963 og eierens bror Kristian Kobbelund.