Klart markert, rund røys, bygd av bruddstein. Spor av muret kant rundt mesteparten av røysa. Muringen er helt intakt i NV, h 0,6m. Midten er utrotet. Her er det et fint muret NV-SØ-orientert kammer av liggende heller, mål: 1,4x0,4x0,45m. Helle langs NØ-langside ligger i kammerets lengderetning, mål: 1,75x0,95m. Et par mindre groper i røysa. Lav- og mosegrodd. D 7-7,5m, h 0,7m. En sti fra Delesdalen (se under "den gamle veien til Skauskroken") til Klevås (nedlagt plass under Rød) går ca 4m NV for røysa.
Røysen som er bygd av bruddstein, har antagelig opprinnelig vært rund, men er nå helt ødelagt og bare et par steinlag ligger igjen. Mesteparten av steinene er gått med til bygging av en varde, h ca 1,6m. I denne står stumpen av en stang. Denne finnes i røysens Ø-side. I V-siden er det bygget et nytt oppmålingstårn. På VNV-siden, ved foten av den lille bergryggen, ligger en mengde utrast stein. Lav- og lyngbevokst. Bjerk i toppen. Opprinnelig d 9-10m, h er umulig å angi.
1963: Klart markert rund røys, bygd hovedsaklig av rundkamp. Grop i midten, heri en Ø-V-orientert helle, mål: ca 2,4x1,75m. Mose- og lavgrodd, omgitt av grantrær. D 9m, h 1-1,5m. Ad fossil åker: se under terrengets art.
2025: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Se tidl. beskrivelse. Oppbygd av rundkamp. Kraftig forstyrret av en plyndrings grop i midtre del. Tildekket av noe moseflak. Bevokst med et høyt bjørketre i midtre del, i gropa. Ødeåker (tidl.enk2) ble ikke påvist, og dermed slettet da det ikke har noe med gravminne å gjøre. Ifølge terrengbeskrivelse er det antagelse om at det er spor etter dette i nærhet. Diameter: 11 meter. Høyde: 1-1,5 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
På tunet, inntil stakittgjerdet: Billedstein med ornering på for- og bakside. Funnet på et av jordene i 1884. Ingen ytterligere funnopplysninger. Toppmål: 0,49x 0,28m. Bunnmål: 0,53x 0,37m. H 0,92m over cementsokkelen som den nå er støpt fast til. Steinen ble i 2008 flyttet inn på Mjøsmuseet etter dispensasjon fra Riksantikvarn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabosteinen ble i 2008 flyttet inn på Mjøsmuseet etter dispensasjon fra Riksantikvaren.
1963: Lengst N i feltet, på S-pynten av den lave bergryggen og på delet mellom Bøen og Berby: 1. Rund røys, klart markert og bygd av bruddstein. Ut fra røysas N-kant finnes en steinpakning, l ca 3m. Her er det en Ø-V-orientert helle, mål 2x1m. Pakningen dekker nok en glove i berget. I røysas S-parti er det en Ø-V-orientert hellekiste med oppmurte vegger og et åpent kammer i S. Det er dekket av av en helle, mål: 2x1m. Røysa er en del utkastet. På toppen er det en delingsvarde. Mosegrodd. Tvm ca 11x9m, h 1m. Ca 10m lengre S, lavere i terrenget, i NV-kanten av et platå og på Berbys grunn: 2. Ditto røys, meget mosegrodd. I midtpartiet er det 2 heller, begges mål er 1,5x1,5m. Den ene ligger in situ over det NV-SØ-orienterte gravkammeret. Den andre ligger på kanten. Røysa måler: D 5,5m, h 0,7m. Ca 35m lengre SØ, på samme platå i skogkanten og på Bøens grunn: 3. Ditto røys. Lavgrodd. I midten er det 2 gravkamre som er delvis hellebygd. Det ene i sentrum er N-S-orientert; langs Ø langside står dekkhellen på kant i kammerets lengderetning, mål: 2,2x0,8m. Ca 1m SØ for sentralgraven er det nok et gravkammer, orientert Ø-V. Det har fint oppmurte vegger og måler 1,5x0,6m. Ø halvdel er dekket av en helle som ligger under steinene i røysa, bortsett fra den delen som dekker kammeret. Røysas mål: N-S 11m, br 8m, h 1,5m. Den gamle veien over Olavskleiva - Sankt Olavs Klev (1144 N7 X01) går mellom røys 2 og 3. SØ for og inntil berget med røys nr 3 ligger et lite skogbevokst morenedrag som skiller mellom berget med røysa og det SØ-for liggende bergpartiet. Morenedraget går i NØ-SV-lig retning, og nærmest og langs berget på hver av morenens langsider er det en tydelig åkerrein. På dette området lå plassen Kleiva. I 1963 var grunnmuren synlig SV for åkeren.
2025: Gravfelt, inkluderer 3 gravrøyser. Samtlige er tydelige markerte, hvorav to (enk.3,5) er dominerende. Gravminnene er plyndret, og det kan skimtes steinhelle i plyndringsgropene. I dag går det et eiendomsskille gjennom grevfeltet, og spesielt enk.3 har fått reist en varde i røysa. Enk.1 ble ikke gjenfunnet, men det ble gjort forsøk på å se historisk kart. En mulig bygning kan ha stått ca. 190m lengre SV, men kartfesting ble ikke befart. Usikker hva enk.2 (ukjent) er registrert som. Gravfeltet er avgrenset av slak stigning i N, mens V, Ø og S går slakt nedover. God utsikt i retning SØ. Det finnes en grop ca. 10m SØ for enk.3.
Røys, mulig fredet gravminne. Røysa har skipsform og er N-S-orientertog består av bruddstein (mannsløft) mens det underst ligger en steinpakning av små bruddstein. Langs kanten ligger nå veltede steinheller, og i søndre ende ligger en ca 1m høy stein. Røysas mål: L ca 14m, br ca 4m. Røysa ble oppdaget i forbindelse med befaring for kraftledningstrase, 10 KV-linja over Røsnesåsen, juli 1986. Avmerket på kartkopi.
Fangstgraver. Dei 5 gravene vest for skogsbilvegen er i god stand, ca 5 m mellom gravene. Fylkesskogmeister Karl L. Mørkved har laga ei skisse av anlegget i 1957 i artikelen om fangsgraver i Nord-Trøndelag.
På høyeste punkt på N-S-gående fjellrygg: Rundhaug, jord- og steinblandet. Halve haugen er fjernet. D 6m, h 0,5m.
Mai 2020: Kartfestingen er endret, etter befaring sammen med finner.