40 m NNØ for 1 Rektangulær nausttuft, ikke fornminne. Klart markert, godt bevart, men noe overgrodd av torv i SØ-kant. Muren er opplagt av stor bruddstein. Murbredde 0,5-1 m, høyde 0,5-1 m. Tufta er åpen mot NØ. Lengde NØ-SV 7 m, bredde i SV ende 4,5 m, i NØ ende 7 m Nausttufta ligger ca. 5 m fra flomål, 0,75 m over flomål. Ut fra murens V kant mot NV går en sidemur bygget av ditto stein. 2) Langhaug tydelig i terrenget, noe uklart markert i NV og i SØ. Bygget av jord, men med en del stein i dagen i SØ-ende. Midt i haugen et søkk dybde 0,4 m, diam. 1 m. I NØ ende langaktig fordypning i lengderetn. Lengde 2,5 m, dybde 0,75 m. Masse utkaste mot V. Gressbevokst. Lengde NNV-SSØ 11 m Bredde 3 m Høyde inntil 1 m. I S del inngravning fra Ø dybde 0,75 m. Lengde Ø-V 1,3 m Bredde N-S 1 m Dybde inntil 0,7 m.
Rett Ø for jordekanten: Rundhaug. Klart markert i S og V, godt synlig. I NØ og SV harto nedfalte steinblokker ødelagt markeringen. Bygget av steinblandet jord. I sentrum en svak senkning etter gravning, rundt 1900. Bevokst med rogn og lønn, litt bregner i bunnsjiktet. D 8m, h 1m. Haugen kan være en forvitret steinblokk, som det er flere eksempler på omkring.
Gravfelt og bosetningsspor.
1967: Lyse, runde flekker som er synlige på flyfoto, særlig på 1378 E19. Spor av 2-3 hauger, nok gravhauger.
2000: Arkeologisk undersøkelse av gravfelt og boplasspor. I januar 2000 gjorde Statens vegvesen funn av en spydspiss av jern og flere forhistoriske anlegg under veiarbeid i forbindelse med anlegging av ny trasé for riksvei 118 på Bjørnstad, 2047/1, Sarpsborg kommune, Østfold. Funnene medførte at det ble utført en arkeologisk registrering ved Østfold fylkeskommune 01.-03. februar 2000 (Wangen 2000), og en utgravning ved Kulturhistorisk museum 25. april og 19. mai (Gjesvold 2000).
2006: En ny utgravning ble utført mellom 4. september og 25. oktober 2006 (Rødsrud 2007) som følge av en ny dispensasjonssøknad fra Statens Vegvesen. Utgravningene har resultert i dokumentasjon av 21 gravminner. Av disse er 9 fotgrøfter uten tilknyttet gravlegging og 11 graver, hvorav 1 var omkranset av fotgrøft. Gravene er fra jernalder, hovedsakelig vikingtid. Gravene har hatt en brukstid fra 200-tallet til 1000-tallet. Av de ubrente gravene var bl.a. en båtgrav, tre kistebegravelser og en grav med jordfaste hjørnestolper fra vikingtid. Flere steder kunne rester etter gravminnenes indre oppbygging observeres gjennom bevarte rester etter treverk. En stor mengde gjenstander ble funnet i gravene (se under for funnreferanse). I tillegg til gravminnene ble det funnet en stor mengde bosetningsspor (ca 300 strukturer). Dette inkluderer ildsteder, kokegroper, stolpehull, grøfter, dyrkningslag, mulige ovner og en laftet kjellerkonstruksjon. Kjelleren er foreløpig datert mellom 1670 og 1950. De mulige ovnene har blitt C14-datert til BC 920-790 og BC 770-405. Ellers har en mengde av boplassporene blitt C14-datert, og de sprer seg fra eldre bronsealder (BC 1630-1525) til folkevandringstid (AD 660-685). Avmerkingen på kartet (hvitt) viser det som er utgravd. Rødmerkingen viser at deler av lokaliteten fortsatt er automatisk fredet. ØFK, Morten Bertheussen 2011: Under registrering, i forbindelse med reguleringsplan for Bjørnstadveien 50, 2010 ble det påvist automatisk freda kulturminner i tre påfølgende sjakter. Kulturminnene ligger direkte sør for utgravingsfeltet til lokalitet 44, som ble undersøkt i 2006. Funnene inkluderer seks graver, derav én med forgrøft, ni udefinerte, forhistoriske nedgravinger, derav flere mulige graver, flere hulveier/mulige hulveier, flere forhistoriske udefinerte grøftlignende anlegg og flere kulturlag. Under opprensing ble det funnet store mengder brent bein, hovedsakelig fra gravene. I tillegg fremkom keramikk, kleberskår, flint og noen småbiter jern og annet metall. Et hulveiløpet (A25 i sjakt 6) ble snittet og dokumentert i profil. Hulveien dateres til høymiddelalder, AD1300 ¿ 1390 (14C-prøve gjort på forkullet furu fra kullag i hulinga). Den har også en eldre fase. 14C-prøver ble tatt fra grav A16 som ligger sentralt innenfor fotgrøfta (A24) i sjakt 6 og fra grav A4/sjakt 5 som var dekket av mørkt kulturlag (K2). Grav A16 dateres til merovingertid, AD660/685. Grav A4 dateres til folkevandringstid, AD440/550. Innenfor utgravingsfeltet til lokalitet 44 er det påvist en liten urnegrav, en udefinert nedgraving og en kokegrop som ikke ble undersøkt i 2006. Et lengre grøftlignende anlegg strekker seg også inn på tidligere undersøkt område. Minst et av hulveiløpene strekker seg ut over gravfeltets sørlige utstrekning.
Undersøkt av KHM 2017.
På knausens høyeste punkt: Rundhaug. Ujevnt markert, men godt synlig i terrenget. Bygget av jord og mye bruddstein som er synlig flere steder, spesielt påØ-siden der de har rast litt utover berget. Svak senkning i sentrum med antydning til sjakt mot Ø. Bevokst med furu, lyng og mose. D 5-6m, h 1m.
Jettegryte, diameter ca 0,5m, dybde minst 0,3m. Kalles Olavskjella. Det heter seg at dersom man stakk vorteplagede kroppsdeler ned i kilden, ble man kvitt vortene. Avdøde apoteker Per Bentsen gikk ofte opp til kilden og dyppet hendene i den.
På en naturlig rund fjellkolle som den utnytter:Rundrøys, klart markert. Bygd av til dels små stein. Et steingjerde går over den i NNV-SSØ-retning og deler røysen på midten. Toppen av røysen er noe avflatet og i NV ligger en del stein utover fjellet. Noe av denne kan imidlertid være rydningsstein. Noe løs stein ligger ellers omkring røysen på V-siden. Særlig på Ø-siden av gjerdet er røysen sterkt overtorvet og her står et mindre furutre. Ellers bevokst med lyng og mose, en del gress, or og einerkratt. D ca 10m, h 0,5-0,75m. Røysen ligger i delet mellom gårdene.
Beskrivelse fra lokalitet:
På et SV-hellende jorde er tidligere funnet: Fragment av flintdolk, spiss av lysgrå flint og diverse flekker og avslag. Eieren Harald Wissestad Vinje, mener det ble funnet en flintknoll på over 50kg i åkeren. Denne er nå brukt i mur mot elva lenger N.Under registreringen ble det funnet diverse flekkefragmenter og avslag i flint. Aks 85/191. Levert avdelingskonservator 06.12.1985.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Herfra er det plukket flint over flere år på 1990-tallet. Det dreier seg etter finners utsagn om 0,5- 1 kg flint. Blant annet skal det være funnet en hjerteformet flatehugget pilespiss i flint her.
Ikke spor av hustufter på denne lokaliteten. I følge registrering i spetember 1968 skal lokaliteten "Templet" ha liggetpå gnr.109/bnr.5, på SV-hjørnet av "Gretejordet" som grenser til veisving (Hissingbygata) og delet mot gnr.109/bnr.1 og gnr.111/bnr.4.