Rundrøys, klart markert. Nytter toppen. Laget av bruddstein og rundkamp av varierende størrelse. De største ca 40cm i d. Noen flate heller ligger på toppen av røysa. Den største ca 50cm i tvm, røysa er trolig utkastet,men det finnes ikke klare spor av dette. Stein ligger spredt over fjellflaten på S, V og Ø siden av røysa. Gressbevokst. Noe små bjørkebusker på toppen. På N-siden en inntørket furu. D ca 9m, h ca 0,75m.
Kontrollregistrert 2014, se Tilstand
På moreneryggen: 1. Rundhaug. Klart markert med en 1,5m br, 0,2-0,3m dyp fotgrøft, avbrudt av 2 2m br broer i N og S. Bygd av grus. Midtpartiet utgravd, så bare haugbremmen står igjen. Bevokst med høye furuer, temmelig tilgrodd med løvkratt og lyng. D 9,5m, h 1-1,5m. 20m NØ for 1 lå: 2. Rundhaug. Klart markert. Bygd av grus og rundkamp. I midten forsenkning, d 2,6m, dybde 0,2m. Haugen var tett tilgrodd med småfuruer og lyng. Undersøkelsen viste at den inneholdt en kjernerøys, og at det var to graver i haugen. Tvm Ø-V 11m, N-S 10,5, h 0,65m. Den gamle kirkeveien gikk rundt haugen og fortsatte langs moreneryggen mot Ø. Her var den ødelagt av et grustak. SØ for dette, på 24/189, tegnet den seg som en 3m br, 0,3m dyp hulvei. Avmerket som sti på kart M 1:1000.
30.09.2020 var Agder fylkeskommune innom og konstaterte at haugene fremsto som uforandret. Området mellom haugene ser ut til å ha blitt utplanert på et eller annet uvist tidspunkt.
På brinken av ØNØ-VSV-gående morenerygg ved S-enden av Bjørndalen, der denne vider seg ut og faller ned mot Vulua i S i flere parallelle og tilsvarende terasser / rygger: Rund dyregrav med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Vollen mest markert på brinken i S-SØ. 2 bjørkebusker, lyng, lav, mose. D 1,5m, dybde 0,4-1m. Vollens br mot S-SØ 2m, h mot S-SØ 0,4-0,6m. Påvist av Jon Wollum, Etterstadgt 28B, Oslo 6.
Fornminne: Buplass. Funn er registrert i forbindelse med feltregistrering 1982 ved Museet, Trondheim. Funn av skjørbrendt stein. Tverrøks av bergart funnet av Ebbe Deras, registreringsnr T. 20382.
På Ø-brinken av knausens topparti, men ikke på høyeste pkt: 1. Røys, nok opprinnelig rund og klart markert med fotkjede av rundkamp med mål inntil 0,55 x 0,25m. Bygd av rundkamp og noen få bruddstein over en N-S-gående senkning i berget. Rundkampen varierer i størrelse fra mellomstor til knyttnevestor. Mot røysens ØSØ-kant helle i dagen, mål 0,65 x 0,6 x 0,13m. V-delen av røysen synes å være fjernet, her bare bunnlaget igjen. Midtpartiet urørt? Bevokst med en furu og en einer. N-S 5,4m, Ø-V 4,6m, h 0,6m. I senkningen fra røyskanten og S-over: Steinpakning. Bevokst med mindre furu. Ø-V 2m, N-S 1m, i ett med fjellet. 4m V for 1 bygd over knausens høyeste pkt: 2. Røys, bare rester av bunnlaget og litt av Ø-kanten igjen. Litt gressgrodd. St tvm Ø-V ca 4m.
Rundhaug. Meget uklart markert. Haugen hadde tidligere to krater i toppen, men det er nå gjenfylt og beplantet med en solbærbusk. D 6m, h 0,8m. Iflg fru Hartvigsen, den tidligere eier, stammer opplysninger om haugen fra dr Lorentzen, som var eier av Tingvold, 37/16.
Rundrøys. Klart markert. Bygget av rundkamp. Krater i midten hvor det vokser ei furu. Kraterets d 8m, dybde 1,6-2m. 20m av røysas Ø-side er spesielt omhyggelig oppbygd. D 21m, h 3-4m.
Åsen som har utstrekning NV-SØ ca 150m, NØ-SV ca 75m, deles i to ved en N-S-gående kløft. Åsen faller stupbratt av mot alle kanter unntatt der kløften går. På tross av navnet finnes ingen opplagt mur; i kløftens S-lige del ligger riktignok en del større blokker, men alle disse ligger helt tilfeldig. Trolig er det åsens form sett fra Ø, fra vannet, som har gitt opphav til navnet. Delet 135/4 : 136/8 går i S-kant av kløften. Det Ø-ligste delepunkt, i vannkanten, er på ØK benevnt Svenskehelleren. Stedet påvist av Gunnar Nøding.
Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
25m N-NNV for Knardalsveien: Rundhaug. Klart markert. Sandholdig. Haugen har et vidt krater i midten, d 4,5m, dybde 0,7m. Haugen er tett bevokst med furutrær, ellers lyngbevokst. D 9m, h 1,5m.
På et flatere parti V i dyrket mark ble: Gjenstand av flint funnet da de satte poteter ca 1930. Eksakt funnsted kan ikke påvises, men åkeren hvor flinten og runde steiner, flint og av kleberstein med hull tvers igjennom er funnet ble påvist. Sakene oppbevares på gården. I følge opplysningene fra eieren er 2 flintøkser også funnet, disse ble tatt med av prof. Marstrander, Oldsaksamlingen