På det høyeste punkt på åsen og lagt direkte på berget: Rundrøys av kvasskanta bruddstein og heller av sterkt varierende størrelse. Svært klart markert og lett synlig. Opprinnelig jevnt avrunda profil. Midtpartiet sterkt omrota. Rektangulær NØ-SV orientert "rom" i SØ-sida, antagelig oppmurt av stein fra røysa. Stor oppreist helle i SV-sida. "Rommets" mål: L 3,5m, br 1,5m, dybde 0,5m. I V-sida lita forsenkning, d 1,5m, dybde 0,5m. I N-kant murt en liten rund "festning" - tydelig nyere tid. Ingen vegetasjon på selve røysa. D 15m, h 1,7m. Ca 3m V for røysa en ansamling stein trolig materiale utkastet fra røysa. Delet mellom 63/1 og 63/5 går over røysas NØ-kant i retning NV-SØ.
På toppen av knatten lagt direkte på berget i S-helling: Rundhaug av stein og jord. Ingen videre markering da sidekanten går i ett med bergskråninga, unntatt i S hvor markeringa er tydelig. Flat avrunda profil. Lett synlig. Svakt søkk i toppen, mindre søkk inn fra SV-sida. Tuete overflate med stein kjennes under torva. Grasdekke. D 8m, h 1,80m fra S, h 0,30m fra N.
Kontrollregistrert 2015, se tilstand.
Kloss i og SV for delet mot 57/279: Rundrøys. Uklart markert. Bygd av rundkamp. I N-kanten grop, d 1,5m, dybde 0,3m. I dette bruddstein på høykant, synlige mål br 0,3m, h 0,5m. SØ-kanten av røysen dekket av større krypfuru. D 6m, h 1m. Påvist av Ansgar Nielsen, Fevik.
I krysset mellom NNV-SSØ-gående og ØNØ-VSV-gående skogsvei og i Ø-kanten av førstnevnte, 43m SSØ for kryss mellom veien fra Flødvika og Prestveien, i en lysning i skogen: Rund steinsetning, idag står 3 meget nedsunkne stein igjen,alle heller utover. Samtlige stein ser ut til å være bruddstein. Stein 1: l 0,6m, t 0,15m, h 0,2m. 1,8m NNV for 1: Stein 2: l 0,6m, t 0,2m, h 0,3m. 1,8m V for 2: Stein 3: l 0,45m, t 0,15m, h 0,25m. En fjerde stein, rektangelformet, ligger løst på bakken 11m SSV for stein 3. Den er mosegrodd. Mål: 0,9 x 0,6 x 0,2m. Steinsetningens indre er trolig brolagt, da Bjørlykke, som påviste stedet, har støtt på stein under torven ved å stikke med en spiss stang. Området med de bevarte steinene er bevokst med gamle graner furuer. Bunnen dekket med barnåler. 1996: Grunneier Kåre Bjørklykke har (siden første registrering) reist tre "nye" steiner. Fornminnet fremstår idag som en sirkulær steinsetting, ca 6 m i diameter og består av seks reiste steiner. Skjelsviks stein nr 1 er den østligste av disse. Terrenget var oergrodd da hun gjorde sine oppmålingersom derfor er blitt noe unøyaktige. I tillegg til Skjelsviks orienteringsoppgave kan nevnes at fornminnet ligger ca 9 m ØNØ for en 8-10 m høy fjellknaus. Stein 1-3 er nokså rektangulære i formen. Den midterste, en kvartsblokk, er særlig oppsprukket. Det var disse 3 steinene som sto oppreist når Skjelsvik registrerte fornminnet. Stein 4 skiller seg fra de øvrige ved sin avrundede form. Steinen har vært veltet, men står sannsynligvis på sitt opprinnelige sted.
Under oppstigningen traff vi på en nesten loddrett bergvegg vest av Storvarden og det høyeste punktet. Inntil denne bergveggen lå der en oppmuring som et lite fundament/grunnmur på 3 x 3 m til en "vakthytte".
Under gravning til vannledning i 1976 fantes: deler av menneskeskjeletter, bla 2 hodekskaller. Lå 0,8-1,2m under overflaten.Skjelettene ble brakt til gravkapellet på Ottestad kirkegård og lagt i kjelleren der, hvor de fremdeles oppbevares. Aks nr 83/137. Funnstedet ligger ca 200m S-SSV for Ottestad kirke, som er fra middelalder. Det er derfor rimelig å anta at skjelettfunnene stammer fra en gravplass, som hører til kirken.
Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
Feltet består av 5 rundhauger, hvorav 2 sikre og 3 noe usikre. Lengst i N: 1. Rundhaug. Ganske klart markert, men går i ett med terrenget i NV. Steinblandet. 2 mulige bautasteiner, l 0,65m, br 0,3m og l 0,5m, br 0,4m, ligger veltet på haugens V-side. Vidt, grunt søkk i toppen, d 3m, dybde 0,2m. I haugens NØ-side mindre grop, d 0,5m, dybde 0,3m. Haugen skråner i SV ned mot 2m bred grøft. Bevokst med eike- og rognekratt, gress og liljekonvall. D 8,5m, h 1m. På en annen knaus 10m V for 1:2. Rundhaug. Noe uklart markert. Steinblandet. Store steinblokker ligger langs haugens V-side. Grop i midten, d 0,8m, dybde 0,2m. Et 0,9m bredt steingjerde (grenseskille mellom de tidligere kommunene Fjære og Grimstad) går over haugens V-del i retning N-S. Bevokst med rogn, eik og liljekonvall. D 5m, h 0,5m. Haugen kan være noe usikker som fornminne. 12m ØSØ for 1, 10m V for gårdsvei:3. Rundhaug. Temmelig klart markert. Steinblandet. Toppen avflatet, dyp forsenkning langs haugens SV-side. Bevokst med eike- og rognekratt og liljekonvall. D 8m, h 1m. 8-10m SSØ for 2: 4,5. To forhøyninger med avstand 4-5m, orientert NNV-SSØ. Uklart markert, men tydelige i terrenget. Består hovedsakelig av jord. Gress- og krattbevokst. D 6-8m, h 1m. Usikre som fornminner.
Såkalt "marlek". L ca 4" (ca 10cm). Funnet i 1877 under arbeide med å grave ut Reddalskanalen, ca 6 fot (ca 1,8m) under myroverflaten. Etter skissen - se det følgende - som fulgte overrettssakfører H. Falcks brev av 03.05.1877, var "marleken" neppe noen oldsak. Den har heller ikke fått noe museumsnr i UO. I sitt brev av 18.05.1877 nevner Falck at "her foreligger en Forstening af et Stykke Rygrad af et Dyr eller Menneske, .....". Tellef Ås, eier av 82/18, opplyste 19.05.1983 at Ågreelven, hvis løp Reddalskanalen i hovedtrekk følger, hadde et annet forløp før kanalen ble bygget. Omtrent midt i Dynemyra og ut mot dens Ø-kant ligger Dyneholmen på 71/4. Kanalen går i dag Ø for holmen, mens elveløpet gikk V for den. Her var det imidlertid svært grunt. På Ø-siden er den meget dypere, og derfor ble denne "traseen" valgt. I sitt brev av 03.05.1877 opplyser Falck at fjellbunnen på funnstedet ligger 4 fot (ca 1,2m) under havflaten.