På denne heia fikk registrator opplyst at det fantes en varde. Denne ligger på høyeste punkt og er en kjegleformetsteinoppbygning, lagt direkte på berget, for å markere eiendomsdelene. Påvist av Gunnar Heldal, Reddal, 4890 Grimstad.
Rundhaug. Svært godt markert. Sand. Meget avflatet på toppen. Trapp går opp på haugen i SV. Vannbasseng i V-kanten skjærer av et lite stykke av den. Ellers godt bevart. Bevokst med gress, mose og ranke furutrær i en krans rundt avflatningen på toppen. D 20m, h 1,5-2,4m. Haugen synes ikke å ha antydning til fotgrøft, som Christensen nevner. Haugen er noe tvilsom som fornminne. Kan være lagt opp av elven.
På en åkerholme: Rundhaug. Klart markert, unntatt i NV. Steinblandet. Avflatet på toppen. Haugen er avskåret av dyrking i S-kant og vei Stange kirke - Arstad skole i N. Påkjørt åkerstein i SV. Sterkt overgrodd med gras, kratt og løvtrær. D 20m, h 2m.
Steinblandet, langaktig haug, orientert NØ-SV. Går i ett med terrenget i NØ og SV, ellers klart markert. I haugens N-ligste side løs steinblokk, ca 1,2 x 0,8 x 0,4m. Her stikker fjellet i dagen. I SV en del rundkamp, trolig utkastet fra grunn grop i haugens S-ligste side. Haugen er antakelig ellers urørt. Bevokst med mose, lyng og mindre bartrær. L 8m, br 6m, h 0,2-0,7m.
N-enden av veien begynner rett NØ for stabburet på Klekken. Den kan følges ca 25m i SV-lig retning fram til stabburet. Veien er skarp i kantene, og veikanten i SØ dannes av lavt skallberg, h 0,5m. Veien forsvinner og finnes igjen ca 600m SSV for husene på Sætrang (100/1). Den kan følges 25m mot SV, parallelt med og N for en gårdsvei. Denforsvinner ut i dyrket mark, og kommer til syne igjen Ø for gårdsveien 675m SSV for husene på Sætrang(100/1). Veien går ca 20m mot SØ, svinger så SV-over og løper ut i dyrket mark etter ca 80m. Etter ca 70m i retning VSV over dyrket mark finner man igjen spor av veien på en åkerholme rett S for gårdsveien. Veien kan følges ca 15m mot VSV inntil den forsvinner. Veien kommer til syne igjen ca 375m NNV for husene på Brådalen 39/4). Den kan følges 25m mot S og forsvinner nederst i en bratt S-helling. Vein kommer til syne igjen 375m V for hovedbygningen på Brådalen 39/4 langs S-siden av skogsveien. Den kan følges som en utydelig sti 100m mot SV. Veien blir så borte, og finnes igjen langs N-siden av skogsvei 760m NNØ for husene på Tanberg øvre 38/1 og 2). Her kan den følges ca 100m mot SV inntil den løper ut i dyrket mark. Veien finnes igjen i Stavhellas N-lige hjørne. Den løper S-over langs Ø-siden av Stavhella i S-hellende lende og fortsetter parallelt med N-S-gående lite bruky gårdsvei inntil den møter riksvei 241 og forsvinner. Veien tegner seg mer eller mindre tydelig i terrenget, og den kan et par steder følges som en utydelig sti. Deler av veien har karakter av hulvei, br 2-4m, dybde 0,3-1,5m. For ca 2 år siden fant Martin Nordli, rester av en skysstasjon med smie ved rydding av ny jord ca 250m V for gården. Fuktig terreng tett ved skulle tyde på naturlig vanningsplass. Etter retningen å dømme skal den gamle veien ha gått like forbi denne skysstasjonen. Veien omtales av og til som "Kongeveien". Dr. philos. H.O. Christophersen kaller en del av veien for "Ka'l Johan" i sin bok "Vei og varde". Lokalt sies det at bisp Jens Nielssøn brukte veien under sine visitasreiser.
På gården Ø for det V-ligste huset: En ring av 6 synlige stein. Flate. Liten rest av steinring i østredel. S og V del fjernet. V-kanten dekkes av huset. Synlige steinbiter, d 10cm, 0,5-1m mellom steinene. D 3,75m, ingen høyde, ligger i plenen. Vannledning til huset går sannsynligvis gjennom SØ-kant av ringen. Grøften ble gravet med håndkraft. Forhøyningen mellom steinene sannsynligvis fjernet da, ca 1950.
1. Lang røys, klart markert av bruddstein, delvis overtorvet, noen stein ligger løse i overflaten. Urørt. Bevokst med trær og lyng. Mål 10m Ø-V, 7m N-S, h 1,5m. Ca 10m NV for 1: 2. Ditto lang røys, materiale som 1, løse stein på toppen. I SV-lige del fordypning. Bevokst med bartrær og lyng. Mål 10m NØ-SV, 8m NV-SØ, h ca 1m.
Beskrivelse fra lokalitet:
På toppen av en N-S-gående høy morenerygg: Langhaug, orientert N-S. Avgrenset fra moreneyggen i N av et flatt lite N-vendt platå. Går ellers i ett med ryggen. Meget lett synlig. Steile sider. Midtpartietflatt, her sitteplass. Inntil Ø-siden er plassert en garasje. Bevokst med løvog bartrær, gress. L 30m, br 15m, h inntil 3,5m. Haugen er noe usikker som fornminne, kan være naturdannelse. Jens Raaber omtaler haugen i 1905 som " En stor vakker gravhaug, kalt "Skriverhaugen" med trær, urørt." Iflg J. Petersen 1921 synes haugen å være en naturdannelse. Den er avbildet av Peder Balkes som grav. Haugen er avskrevet som en grav av Kulturhistorisk museum og Oppland fylkeskommune som en naturdannelse ved befaring og undersøkelse i 17. august 2010.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Haugen har lenge vært kjent som en gravhaug og kalles lokalt "Skriverhaugen". Den er avbildet av Peder Balkes som grav. Haugen er avskrevet av Kulturhistorisk museum og Oppland fylkeskommune som en naturdannelse ved befaring og undersøkelse i 2011.
Fornminne: Kulturlag. Tregjenstand. Kom for dagen under pløying i 1972. Gjenstanden lå ca 0,7 m dypt. I samme område har samme mann funnet 2 fiskesøkk av kleberstein. Tregjenstanden gir han som gave og han ønsker opplysninger om hva det er. I samme område hadde Ottar Larsen funnet fragment av bakstehelle (Aks.nr. 1972/107), men nøyaktig funnsted kunne ikke påvises. (Se tegning av tregjenstanden i registrering for Gildeskål av 1973).