Midt inne på en åkerholme: Rundhaug. Ingen klar markering og ikke tydelig i terrenget. Avflatet. Haugen er påkastet store åkerstein fra Ø, trolig inn mot midten. Noe stein, deriblandt en stor blokk påkjørt fra N. Helt overvokst med løvkratt. Ingen bunnvegetasjon. Anntatt d 8-10m, h 0,3-0,4m. Haugen er registrert på bakgrunn av Herteigs rapport.
20m inne på terrassen i SV-del av det noe S-hellende gårdstunet: Rundhaug. Klart markert i Ø og i V. Svak toppet form. Steinblandet, stor rundkamp. Mye stein synlig i Ø. 3m bred låvebru bygget tvers over haugen N-S (se skisse). Gressgrodd. D 12m, h 2m.
På en åkerholme med flisberg, kant i kant og SØ for NØ-gående vei: Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av små bruddstein og mellomstor rundkamp. Røysa er bevokst med bjørk i NØ-delen. Steinene er mosegrodde. D 10m, h 1,5m. Påvist av Pål Gihle.
Fornminne 1: Gravrøys, rund, uklart markert, men tegner seg tydelig i terrenget. Oppbygd av rundkamp. Muligens kammer midt i røysa. Omrotet i midten. På røysa vokser mose og lyng. Diameter 5 m, høyde ubetydelig.
Kant i kant med og Ø for vei til kvartsgrube: Rundhaug, klart markert, lett synlig. Bygd av jord og stein. Jevnt avrundet profil med flat, slakt SØ-hellende topp. I haugens VSV-side liten skjæring til den gamle Prestveien. Ellers trolig urørt. Bevokst med store grantrær, noe lyng. Sparsom grssdekke. D 13m, h 1,2m. Noen staur fra gammelt gjerde ligger på haugens Ø-kant. Påvist av Thoralf Imenes, Imenes, 4890 Grimstad.
27.02.2024 Geometri flyttet 95 meter nord-nordøst jamfør LiDAR markering
Åsens slakeste del i SØ-S, og der det også har vært mulig å komme opp, i S-VSV, er sperret med en mur, som består av blokker med mål inntil 1,3 x 0,8-1m, større og mindre bruddstein og endel rundkamp. Den er meget utrast, for det meste overgrodd, men likevel tydelig og lett å følge. Muren begynner inntil bratthenget i ØSØ, går VSV-over i 13,5m's l hvor den støter inntil en blokk med mål ca 1 x 1 x 1m. Denne kan markere inngangen. 2m VSV for blokken en 1m br åpning hvor stien kommer opp. Både åpningen og stien kan skyldes tømmerkjøring i eldre tid. Muren fortsetter så VSV-over i 30m's l på S-SV-brinken av en forholdsvis flat avsats i hellingen, går så V-over i 20m's l, over en senkning med bratt fall mot S, går ytterligere 20m V-over og ender inntil Ø-skjæringen av rv 404. På dette stedet ligger mye opphopet rundkamp og bruddstein og det er derfor ikke urimelig å anta at muren kan ha gått helt ned til Syndle hvis Ø-kant riksveien følger. Murens samlede l ca 80m. Br vanskelig å fastslå da den er nedgrodd og utrast, anslagsvis 3-4m. Ytre h også vanskelig å fastslå av samme grunn, anslagsvis 1,4-1,7m. Murens innside går i ett med terrenget. Det indre borgområdet er kupert med et par markerte knatter i NØ og S. Det er flere større senkninger med frodig vegetasjon både i NØ og SV, hvor det er trolig at det har vært mulig å samle vann, sml Landvikboka (se u "Litteratur"); men hvis antagelsen om at muren har gått helt ut til Syndle er riktig, har denne innsjøen vært hovedvannkilden. Det indre borgområdet måler NØ-SV ca 200m, NV-SØ ca 75m Åsens SV-del med muren tilhører 148/5, NØ-delen 148/4. NØ-foten av åsen stuper ned til det trange Imeskaret, som går NV-SØ og har en br på ca 7m i passpunktet. 10m NV for passpunktet og inntil Borjeråsens NØ-fot finnes på 148/4 en heller med åpning mot skaret. Gulvet består for det meste av en svær helle og annen nedramlet stein. Hellerens l NNV-SSØ 10m, dybde 2m, h i dråpefallet 2m. I dråpefallet ligger: En rektangelformet innhegning, orientert NNØ-SSV, markert med en mur av større og mindre rundkamp og bruddstein i et par lag. Mål: Ca 20 x 10m, murh inntil ca 0,3m. Alder og funksjon uviss. Åsen med trig.pkt'et som grenser til Imeskarets NØ-kant, og som utgjør SV-delen av Bjønnstiheia, har stupbratt fall mot skaret og mot S-Ø-NØ. Den ble besøkt samtidig for å finne ut om den slakere, men likevel bratte NNV-V-hellingen hadde sperremur. Her fantes imidlertid intet spor av murverk. Det later derfor ikke til at man har hatt behov for å befeste denne åsen.
I N-kant av en åkerholme, kant i kant og SØ for NØ-gående gammel kjørevei: Rundrøys. Klart markert i N- og S-kant, ellers tilført større bruddstein. Bygd av jord, små bruddstein og rundkamp. Gress, mose, bjørk og hegg. D 7m, h 0,6m. Påvist av Pål Gihle som mener at denne røysa ligger i N-kant av en utflytende rundhaug som strekker seg nedover en SØ-vendt skråning. Denne haugens d kan være 15-20m, og er meget vag. Sett i sammenheng med alle gravhaugene i området, er det mulig at dette er riktig.
På en åkerholme: Avlang haug. Noe uklart markert. Steinblandet. I N er den noe utrotet,mens det ellers er påkjørt mye åkerstein. Haugen er overgrodd at tett løvkratt og noen løvtrær. L NNV-SSØ 20m, br 15m, h 0,5-0,8m. I nærheten av denne haugen skal det ha ligget flere røyser og hauger, men disse er blitt fjernet under nydyrking. Ingen funn.
På toppen av bergrygg og 5m V for den gamle veien mellom kirkestedene på Tingelstad og Grindaker:Rundhaug. Dårlig markert, men tydelig i terrenget. Flatt avrundet profil. Bygd av jord og stein. Gressvokst. Virker urørt. D 4m, h 0,4m.
Lengst Ø på ryggen, 7m S for gårdsveg: Mulig rundhaug. Dårlig markert i V-kant, går fullstendig i ett med terrenget i de andre retningene. Flat topp, d 6m, spireahekk rundtkanten. Grunnen til at den i det hele tatt tas med som mulig fornminne, er at det avgjort er påført masser oppå berget. L 12m, h 1-1,5m.