Lengst i NØ: Fornminne 1: Utkasta gravrøys ?. Oppå en bergknaus er bruddstein av varierende størrelse som danner en tilnærmet hestesko, åpen mot NNØ. Gress i midten. Mål: diam. 2 m, høyde 0,35 m. Markus Lieng: Før 2.verdenskrig ingen steiner i dagen,- opprotinga må ha skjedd under krigen da tyskerne holdt stand her. 6 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: Overtorva gravrøys (røysrest). Røysa er dårlig markert og knapt synlig. Tilnærmet rund. Gress og mosekledd, et par stein skimtes. Diam. ca. 2 m, høyde 0,5 m. Muligens representerer røys 1, utkast fra røys 2. 14 m VSV for fornminne 1: Fornminne 3: Jordblanda røys. Røysa er dårlig markert. Tilnærmet rund. I SV kant er et åpnet krater av nyere dato; det skal være barn på stedet som har gjort dette. Diam. 3,5 m, dybde 0,35 m. Kant i kant og NØ for krateret danner store steinheller en runding. En del mindre bruddstein - trolig utkastet fra krateret - er lagt ut i 2 parallelle ca. 7 m lange linjer fra krateret og N-over. Ellers løsstein rundt omkring. Diam. ca. 5 m, høyde 0,4-0,5 m. Det kan ikke utelukkes at røysene 1 og 2 er blitt til ved tysk aktivitet under krigen.
Steinalderboplass. På ovennevnte platå finnes det en del svakt markerte forsenkninger i marken. Tufter? En håndfull flintavslag og noen små kvartsbiter ble plukket opp på overflaten under registreringen. Jorda er grus- og steinholding og tørr. Det er gravd ut hull i boplassen, særlig i V delen. Disse skadene stammer sannsynligvis fra anlegg fra siste verdenskrig. Største hull har diameter 2 m, dybde 0,5 m. Et par avtorvede ruter kan være prøvesjakter.
1997: Forslag til reguleringsplan for Skaialuft småbåthavn. Tidligere er det registrert tuftefelt (?) avmerket som R7 på ØK-kart. Dette verkar noko tvilsamt, her er ikkje tufter, men ein del andre spor - sannsynligvis etter tysk aktivitet. Her er imidlertid nokre avslag og kokstein som kom fram ved prøvestikking.
Det ble registrert ei ny registrering (R1). Fornminne: Ein steinring. På ei lita SØ-vendt flate (berghylle), 25 m NV for stien som går langs S-sida av Bossekopberget, og 30-40 m V for den lille bjørkeskogen på S-siden av berget. R1 er noko uregelmessig, tilnærma rund og beståande av større og mindre steinar, lagt med jamt mellomrom. Nokre småbjørker inni og i SØ. Flata er lynggrodd og det veks reinlav inni steinringen. R1 kan være etter tyskarane, men verkar eldre.
2023: Lokaliteten kort kontrollregistrert ved overflatebefaring. En rekke avslag av chert, kvartsitt og kvarts funnet liggende i stien som går opp mot toppen av Bossekopberget, men det ble ikke funnet strukturer som kunne tolkes som tufter (jf. befaringa i 1997 over). Den nevnte steinringen er det uvisst hvor eventuelt skulle ligge og den ble ikke lett etter, men ser ifølge kartet ut til å skulle ligge 85 m rett N for innkjørselen til gbnr. 27/745 og 285. Lokaliteten noe innsnevret til å samsvare med kartet i rapporten datert 6. nov. 1997.
Pæreformet haug, klart markert. Haugen er ikke iøynefallende i terrenget, men vegetasjonen skiller seg ut fra omliggende myrdrag. Ingen stein er synlig eller merkbare. Ca. midt på haugen er spor etter graving, ingen kjenner til at dette er gjort i nyere tid. Dette søkket har dybde 0,35 m, lengde 0,80 m, bredde 0,70 m. Et par større bjørketrær og en del busker står på haugen. Noen høyere trær er nå saget vekk. Mål på haugen: Lengde NNØ-SSV 11 m, bredde 4-6 m, høyde ca. 1,60 m.Inntil NNØ-enden av haugen har folk på gården kastet kvist, ugress og annet rask. Folk på gården og på bygda mener at forfedre ligger begravet her. Det kan imidlertid ikke være tvil om at man har å gjøre med en formasjon som er langt opp av elv.
Fornminne: Gravhaug (?), fjernet. Diameter 5 - 6 m, høyde ca. 0,5 m. Haugen ble fjernet i 1909 under jordarbeide. Gårdens daværende eier fant da følgende oldsaker: Steinøks, spyd og en tredje gjenstand han ikke husker noe detaljer om. Spydet hadde en lengde på ca. 0,3 m. Sannsynligvis befinner oldsakene seg nå i et gjenfylt vannreservoar som ligger nær den fjernede forhøyningen. De skal ligge under 1,5 - 2 m fyllmasse.
Fornminne: Rundaktig gammetuft, Utydelig i terrenget, svært dårlig markert, på SØ-side av haug, i en åpning i skogen. Ca. 3 m S for tydelig ØV-gående bergrygg. Gress og mosebevokst. Påviseren Kitty Solli mente at tufta var adskillig tydligere for 30-40 år siden. I dag kjennes stein under torva og med en antydning til ca. 0,3 m høy og 0,5 m bred voll i Ø og V. Ingen stein kjennes i midten,. I tuftas Ø-del en 0,3 m dyp rund grop med diam. ca. 0,7 m. Tuftas mål: diam. ca. 3 m, dybde inntil 0,2 m. Eide Buvik 51/3 forteller at hans oldefarr (rundt 1800) husker gammen bebodd. Samme mann forteller at det på hans eiendom, Gamlegården 51/3, ble fjernet steinlegninger og heller, funnet ca. 1 spadedybde under torva da han var guttunge. På samme sted ble likeledes funnet 1/2 sølvspenne og vevsteiner. Bortkommet. Finner Lars Bjørnstad eide da gården. Da Eide Buvik er syk, og ligger på Bodø Sykehus, kunne stedet ikke påvises.
Kulturlag. Ca 1925 ble i 15-20 cm dybde funnet kljåstein og kleberskår og i 1930 en hel kleberskål. Ca 1955, da tunnelsprengingen fant sted, ble det funnet skår av kleber og keramikk. Funnstedet er helt ødelagt og funnene tapt.
Fornminne 1-3: Runde gravrøyser (?). Uklart market, men tydelig i terrenget som fordypninger i jorden. Gressbevokst som terrenget ellers. Ingen merkbare stein å kjenne i gropen eller omkring. Ca. 3,5 m avstand mellom gropene, som ligger på den NV-SØ gående moreneryggen. Mål på røysene: diameter ca. 1,0 m, dybde ca. 0,20 m. Joakim Johansen opplyser at fordypningene "alltid" har hatt sterkere gressvekst enn omkringliggende områder. Han sier at gropene tradisjonelt har vært ansett som graver fra tidligere tider, og når man slår et spett ned i gropen høres det "hult ut". Elsa Iversen var med og påviste stedet. Hun sa at gropene hadde vært dypere. Folk utenfra hadde vært og sett på disse før og vært tvilrådige m.h.t hva de kunne være. Derimot står en ca. 2,5-4 m høy stein som visstnok skal være ildmerket ca. 37 m NV for N-ligste grop.
Kontrollregistrert i 2024: Tolket som naturdannelse. Jordbor viser bare myrtorv ned på berg.
Funnsted for: skiferstykke opprinnelig 0,6-0,7 m langt. Nå er det slått i flere biter. Skiferemnet ble funnet i samme tuft som Ts. 4606 og samtidig med disse. Alle gjenstandene lå 0,5-1 m nede i bakken i elveskjæringen. Elvebredden og tufta er nå tatt av Altaelva.
2019: Kartfesting omtrentlig og basert på beskrivelse sett i lys av ortofoto, LIDAR og terreng. Må om mulig kontrolleres i arkiv/felt for nøyaktig geometri.
Naust og hustufter. Lengst i S mot sjøsiden: Fornminne 1: Båtformet nausttuft. Godt markert og godt synlig. Gress og lyngbevokste voller. Gressbevokst gulvnivå, lengde ca 10 m NNV-SSØ, bredde ca 4,5 m. Gravd ned i undergrunn. Tufta har buete langvegger, åpning mot sjøen i S. Bredde voll 1,5 - 2 m, vollhøyde 0,5 m, gulvnivå nedsenket 0,5 m, indre høyde i tufta 1 m. Ligger ca 1 - 1,5 m o.h. Det synes som om denne tufta er bygget opp på to mindre og eldre tufter. En av vollene til hver av disse nausttuftene er synlig ca 2 m Ø for stortuftas Ø voll og ca 2 m V for stortuftas V voll. Disse nausttuftene er mindre 5 - 6 m lange og dårligere markert enn vollene i stortufta. Ca 10 m NNV for fornminne 1 og 10 m VNV for flomålet og ca 10 m høyere i terrenget enn fornminne 1: Fornminne 2: Langtuft, båtformet. Sørdeles godt markert med kraftige voller(synlig på flyfoto). Godt synlig i terrenget. Lyng og einebevokste veggvoller, gressbevokst gulvnivå. Lengde ca 12 m NV-SØ, største bredde ca 6 m, nedgravd i terrenget 0,7 m. Åpning mot sjøen i SØ. Sterkt buede veggvoller. Oppbygde veggvoller ca 1 m over terrenget rundt. Vollbredde inntil 3 m, vollhøyde ca 1 m, innvendig vollhøyde ca 1,7 m. Tufta kan være bolighus, da den ligger hele 15 m fra flomålet, men kan også være nausttuft, h o.h. ca 3 m. Ca 12 m N for fornminne 2, inntil bjørkefeltet: Fornminne 3: Hustuft, hesteskoformet. Godt markert og godt synlig. Gress- og einebevokste veggvoller, kraftig vegetasjon i gulvnivå hvor det bl.a. vokser 2 bjørketrær. Lengde ca 8 m NNØ-SSV, største bredde ca 6 m. Nedsenket i terrenget 0,8 m. Veggvoll særlig godt markert i NV. 0,7 m høy i forhold til terrenget rundt. Dybde fra topp-veggvoll til bunn i tufta ca 1,3 m. Vollbredde inntil 2,5 m. Ca 10 m VSV for fornminne 3 ligger også innunder bjørkekratt: Fornminne 4: Hustuft med buede langvegger. Noe uklart markert grunnet bjørketre og einervegetasjon. Ikke så godt synlig som fornminnene 1, 2 og 3. Lyngog gressbevokste veggvoller. Gress og bjørketre i gulvnivå. Lengde ca 11 13 m (avgrensing vanskelig) NNV-SSØ, største bredde 5,5 m. Tufta nedsenket i terrenget ca 0,6 m, veggvoller ca 0,5 m over terrenget rundt. Vollbredde inntil 1,5 m, største dybde i tufta fra gulv til veggvoll ca 1,2 m. Inngang i tuftas V langvegg, bredde 1 m, ellers inngang i tuftas S del. Her skal iflg. Nicolaissen (1907) ha ligget 3 nausttufter etter hverandre, den ene 14 x 8 m.