ANDEBU STA. MARIA OG ST. NICOLAI (hovedkirke), gnr. 16 Prestegården (Andebu sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, står på (gnr. 16) Prestegården. Andebu er bygdenavn og gårdens opprinnelige navn er tapt, men det kan ha vært Moland (NG 158). Trolig har flere av dagens gårder enn Prestegården utgjort opphavsgården i tiden da kirken ble reist, derunder muligens et Kircherud nevnt 1668 (se nedenfor). I 1398 ble prestbolet ført som prestbolet alt men med skyldstørrelse (RB 82), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På åskanten rett sør for kirken ligger restene av et gravfelt (Brendalsmo 1990:43).
Fornminne: Gravkiste med sannsynlige røysrester omkring. Stort sett er bare steinene i kisten synlige. En del løse stein omkring, delvis synlig, delvis påvist ved jordbor. Kisten er orientert NØ-SV og består av kantstilte stein, en synlig i hver ende, fire i hver langside. Nordre endestein er muligens utrast. Kisten er bevokst med lyng og mose både utvendig og innvendig. Ytre mål: Lengde 4,5 m, bredde ca 1 m. Utstrekning av løse stein rundt kisten: Lengde 10,5 m, bredde 5,5 m.
Et St. Anne kapell nevnt ca 1560 i Bergens Fundas over eldre kirker. Referens til tysk kronikk fra 1378. I øvrig intet kjent om kapellet. Kan dreie seg om alter i en av byens øvrige kirker.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kristkirken, bispekirke for nyopprettet bispedøme i Bergen ca 1070. Viet Treenigheten (Trinitatis), kronings- og kongelig begravelseskirke. Arbeidet med kirken pågikk ca 100 år, slik at Sunnivaskrinet kunne overføres dit i 1170. Korpartiet utvidet noen gang mellom 1230 og 1280, men arbeidene ikke avsluttet før ca 1312. Kirken revet i 1529-31, restene bortsprengte på 1600-tallet i samband med utbygging av festningen. Øyenvitne fra 1600-tallet sier at vinduene var prydet med "vdhugne Hoffueder oc anden Billed-værck. Det er kun bevart litt av V-veggen i skipet, planen markert med stein i marknivå.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kun noe av V-veggen i skipet bevart. Restene tyder på at domkirken har vært treskipet, ca. 21-22 bred og ikke lengre enn 57 m. Koret med krypt. Funn av kleberkvadrer. Kildene nevner tårn og skrudhus