Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: Kirkestedsgården (gnr. 608. 609) Balleshol ligger kort vei vest for Nes kirke. Det lå ingen skyldpart i Balleshol til Nes kirkes mensa på 1570-tallet (St. 133), hvilket kunne gitt en indikasjon på et tidligere prestebol til Balleshol kirke i middelalderen. I 1775 var kirken en lovekirke, nybygd 1612 (Schøning II:34f). Likevel ble kirken av presten i 1743 beskrevet som en ¿gammel trækirke¿ (Røgeberg 2004:38). Kirken på Balleshol ble nedlagt på 1800-tallet og nybygd på (gnr. 97/3) Jevne (NG 56). Stiltrekk ved en bevart dørring fra kirken antyder at en kirke ble reist på Balleshol på 1100-tallet. Også alterplaten i stein fra kirken er bevart, og den har en uthogd fordypning til relikviegjemme (Bugge 1957:462). Det kjente Baldisholteppet, som med sin høyde av 1,7 m og en stipulert lengde på 12 m kan ha vært strukket langs veggene i koret, er datert til ca. 1180 (Bugge 1957:465ff). Rett nord for nåværende tun ligger rester av et gravfelt.
BALKE, gnr. 59 Balke østre (Balke sogn). Balke kirke er en i utgangspunktet romansk kvader(?)kirke i kalkstein med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med større bredde enn lengde og med apsida avslutning. Skipet har enkle, rundbuede portaler i vest og sør og koret i sør. En meget høy og relativt bred korbueåpning er opprinnelig. Skip og kor har flat himling mens apsiden har halvkuppel, og loftene er forbundet med muråpninger. Så vel våpenhuset som sakristiet på korets nordside ser ut til å være bygd til i 1714. De opprinnelige vinduer, av hvilke kun østvinduet i apsiden er bevart, hadde lysåpning midt i muren (Nordhagen 1906). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: BALLESTAD, gnr. 65 Ballestad (Gjerpen sogn). Nedlagt kirke. Det ble ikke ført prestbol til kirken i 1398, og det lå heller få skyldparter til så vel mensa (3) som fabrica (2) (RB 35). Det lå heller ingen bygselparter i Ballestad til mensa ved Gjerpen hovedkirke på 1570-tallet (St. 43f) og som kunne gitt indikasjoner på et tidligere prestbol på gården. Kirken er ikke nevnt på 1500-tallet, så den ble trolig lagt ned på 1400-tallet. Kirken skal ha stått på søndre Ballestad "rett vest for Hovundveien en 4-500 meter nord for den nåværende tverrveien til Menstad. Her ligger i terreng som heller svakt mot vest det såkalte Kjerkejordet, og i bakkanten nedenfor Kjerkeolla som aldri går tom for vann. Ved pløying på jordet er det stadig kommet opp store steiner, likeså skal gjenstander være funnet dom senere er kommet bort" (Christensen 1971:221).
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliseringen av kirkestedet har sin bakgrunn i ID 48880 samt dette: BALSTAD (BALSTADVÆR/BALTSFJORD), gnr. 42 (=111) Balstad (Hillesøy sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 111) Balstad er i 1589 (Balstads kircke, Thr.R. 90). Kirken ble da betjent av en prest (res.kap.) bosatt ved Øyfjord kirke. I 1640 klaget almuen på stedet over at kirken i 1634 var så forfallen at det ikke kunne holdes tjeneste innendørs, og at den to år seinere var helt ødelagt. I 1666 ble det skrevet at stedet ¿haffuer nu ligged slet øde hen wed 12 aar¿. I brevet 1640 het det at kirken ikke hadde gravplass og at gravlegging skjedde ved Hillesøy kirke. På gårdshaugen registrerte Bratrein to tufter i 1967, hvorav den ene ifølge tradisjonen ble utpekt som kirketuft. Denne var 9x5 m. Det synes å være rester av et torvgjerde om lag 1,5 m fra tufta på dens SV- og NØ-side (Trædal 2008:419 m/ref.). I 1567 skal presten Her Karll Oelzenn ha betjent Baltsfjord og Øyfjord kirker, i 1694 Christen Jensen Horsens. Etter 1650 lå Balstad under Hillesøy kirke, og Rasmus Andersen Schieldrup som ble ansatt i 1705 betjente også Balstad (Bertheussen 1988:239). Tjeneste etter 1666 må i så fall være skjedd utendørs eller i en av stuene på stedet. Kirken sto på vestsida av Baltsfjorden, der det på ØK heter Baltestadvær, helt nordligst på Senja. Her er et område merket med rune-R. Et par hundre meter nord for det avmerkede området ligger Korsbåan, og ca. 500 m nord for denne nede i sjøkanten heter det Klokkarberget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 111) Balstad er i 1589 (Balstads kircke, Thr.R. 90). Kirken ble da betjent av en prest (res.kap.) bosatt ved Øyfjord kirke. I 1640 klaget almuen på stedet over at kirken i 1634 var så forfallen at det ikke kunne holdes tjeneste innendørs, og at den to år seinere var helt ødelagt. I 1666 ble det skrevet at stedet ”haffuer nu ligged slet øde hen wed 12 aar”. I brevet 1640 het det at kirken ikke hadde gravplass og at gravlegging skjedde ved Hillesøy kirke.
Kirketuften er bevart, jf. ID 48880-2.
Bamble kirke er oppført i 1845, og er tegna av Gustav Adolph Lammers som var sogneprest i Bamble. Den anses som Norges første nygotiske kirke. Dagens tårn er tegna av arkitekt Børve, og bygd i 1902.
På en bergknaus ute på neset: Fornminne: Røys, uregelmessig form, uklart markert, men ganske lett synlig i terrengert. På røysa er et ca 0,5 m tykt torvlag. Steinene kan muligens være lagt opp med torvtørking for øyet. Mål: diameter ca 3 m, høyde ca 0,5-1 m.