BERG ST. LAURENTIUS (Berg gamle), gnr. 101 Berg (Berg sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 101) Berg. Den nye kirken fra 1878 står oppe på åsen ved dagens gårdstun, mens 1100-tallskirken står nede ved bredden av Halleelva. I 1398 ble prestbolet ført som prestbolæt uten navn men med skyldstørrelse (RB 45), rimligvis del av kirkestedsgården. På 1570-tallet lå det en tilsvarende stor bygselpart i Berrig til mensa ved Tanum hovedkirke (St. 59), trolig identisk med det gamle prestbolet. I 1401 skulle biskopen under visitas ligge firir Tunæim Bergh ok Kioser iij neter og han tok (samlet) 6 huder i katedratikum (RB 570). Utfra lokaltopografi og navnetyper bør flere av nabogårdene, derunder (dagens gnr. 100) Berven, trolig ha ligget som del av opphavsgården da kirken ble bygd. Kirken står ca. 10 moh. mens åkeren ved elvebredden ligger på ca 5 moh. Det må ha vært mulig å føre relativt store skip opp elva i middelalderen. Rett inntil middelalderkirken i sør og øst ligger restene av et gravfelt. Tvers av Halleelva ligger den seinmiddelalderske setegården Manvik. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Lokaliseringen og avgrensing av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering Bratreins rapport 1967, samt dette: BERG, gnr. 8 Berg prestegård (Berg sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 8) Berg prestegård er i 1589 (Berge kircke, Thr.R. 90). I 1490 lå gården/været til Arald Kane som del av Bjarkøygodset (DN VIII:426). Middelalderkirken sto på en odde kalt Kjerkeberget, på bnr. 1 under Berg. I 1641 klaget den stedlige allmue til kongen over at deres kirke sto til nedfalls, og beskrivelsen var identisk i 1753. I 1770 ble den beskrevet som en liten langkirke i tømmer med våpenhus, takrytter over skipet men uten sakristi. Presten uttrykte da ønske om en flytting av kirkestedet til (10) Skaland, ”isteden hwor den nu staaer er paa en Berg-klippe hwor ingen kirkegaard kan wære, men maa hawe kirke-gaarden et langt støkke her fra”. I 1780 eller -81 sto ny kirke ferdig, men på samme sted. Denne var en langkirke i tømmer der skipet målte 15x12 alen, koret 7x8 alen samt et lite sakristi. I 1844 ble kirken grundig reparert og fikk samtidig tilbygd vesttårn og (nytt?) sakristi. I 1884 ble den ombygd og utvidet. Under krigen 1940-45 ble kirken revet av tyskerne. Da ble bedehuset på Skaland, bygd 1906, utvidet og tatt i bruk som kirke. På 1970-tallet ble kirketuften delvis ødelagt, kun grunnmursrester fra skipets nordøstre hjørne er bevart. Eldste omtale av en kirkegård til Berg kirke er i 1720. Denne ligger på odden Kjerkegårdsneset, jf. ID 132182, på bnr. 5 under Skaland (EQ 266-5-1). Fotografier av Berg kirke rundt 1900 viser at det ikke har kunnet skje gravlegging rundt/ved bygningen, da denne sto på bart fjell. Nåværende Berg kirke står på (gnr. 10) Skaland, i sentrum av en mindre tettbebyggelse (EQ 266-5-2), rundt 3 km sørøst for det gamle kirkestedet (Brox 1965:183f, 286ff, 403ff, Trædal 2008:423ff). I 1589 var Berg anneks under Trondenes og en residerende kapellan bodde på Mefjord (Thr.R. 90). I 1743 var Berg fortsatt betjente fra Mefjord kirke (Mordt 2008:186). Berg ble eget kall i 1761 og tillagt annekser i tiden 1761-1809 (NG 72). På Skaland i sør, nær grensa mot Berg, er det tre framtredende fjellpartier i øst bak bebyggelsen kalt Første hhv. Andre og Tredje Munkeskuta. Den nordvestligste odden under Skaland heter Kjerkegårdsneset, og på sørsida av denne ligger Kjerkegårdsskjæret. Inne på neset ligger to adskilte gravplasser, den yngste (nordre) ble etablert rundt 1890 da den gamle (søndre) ble nedlagt. Odden sørøst for Kjerkegårdsneset heter Klokkarneset. Nord på Berg heter det Steinkrøssa og et fjell opp/øst for dette stedet heter Steinkrøssrabban.
Bergen domkirke, komplisert bygningshistorie, nåværende bygnin med rester av to eldre kirker. Tidligst sognekirken Olavskirken i Vågsbotn, først omtalt i 1181. Rester funnet under nåværende kirke ved utgr. i 1880. Olavskirken ble midt på 1200-tallet gitt til fransiskanerordenen av Håkon Håkonsson. Disse oppførte ny klosterkirke i løpet av annen halvdel av 1200-tallet, typisk fransiskankirke, langkirke med polygonalt avsluttet kor, nøktern gotikk. Ble Bergens domkirke 1537. Mange ombygginger, brann 1702.
Fornminne: Rundrøys lagt på berg. Delvis dekket av gress. Varde oppbygd SV for røysas midtparti. Mål: diameter ca 5,5 m, høyde inklusiv varde ca 1,7 m, høyde eksklusiv varde ca 0,9 m.