Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: ¿Om sommaren etter at Sigurd Ribbung andast, skilde Gudolv av Blakstad seg frå ribbungflokken og for heim til garden sin og livde seg i kyrkja nær garden; det var ein god verjestad. Gudolv hadde gjort mange uverk der i bygda da han var i lag med ribbungane. Utrygg heitte ein bonde som han hadde dengt fælt og teke ein god hest frå. Han hadde to søner, den eine heitte Åsolv og den andre Gudleiv. Dei fekk seg ein manneflokk og for imot Gudolv. Dei tok stigar og sette innåt kyrkja og hogg sund taket over han, og bykste så inn og drap han¿ (Soga om Håkon Håkonsson, kap. 149). Muligens kan dette ha vært en steinkirke, i og med at mennene brøt seg inn gjennom taket og ikke veggen (NK 348). Kirken er ikke nevnt i RB, St. eller JN. Rett vest for tunet på (gnr. 61/2) Blakstad hovedgård ligger Munkedammen, og få titalls meter i nord for tunet ligger restene av et gravfelt. Rett nord for gården heter det Kirkesletta (NK 348),
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov avgrensing er kart og beskrivelse(Skre 1988:65 fig. 52)
BLEIKEN (Bleken), gnr. 144. 145 Bleiken nordre og søndre (Fåberg sogn). På slutten av 1500-tallet lå Bleiken kirke som anneks til Fåberg hovedkirke (St. 154, JN 15). Den hadde på 1570-tallet Jnngenn Lanndtschyldt Eller Anden Rentte foruten 6 kirkekuer (St. 154), så den landskyld den hadde tidligere (jfr. DN V:94) må derfor ha blitt lagt til Fåberg kirke på et tidspunkt før dette. Kirken skal fortsatt ha stått i 1631 (JN 15 note 4) men ser ut til å ha blitt lagt ned på 1660-tallet, for kirketienden nevnes så seint som i 1663. Etter tradisjon på gården skal kirken ha stått på Kyrkjejordet, rett opp for husene på Midtre Bleiken, på 144/1. En mindre arkeologisk undersøkelse i dette området i 1982 kunne likevel ikke positivt påvise spor av kirke eller kirkegård (Skre 1988:65f). Hos Hiorthøy (1786:215) er kirken kun tradisjon. Selve kirkebygningen skal være revet i 1631 (Lillevold 1957:83). At kirken i 1305 ble nevnt å ligge i Follebu er ikke ensbetydende med at den da var anneks under Follebu kirke, slik Schøning (I:174, 180) hevdet, da Follebu her også kan forstås som en områdebetegnelse. I en tilføyelse til brevet av 1361 i kallsboken for Østre Gausdal 1732 heter det: ”Bleege-Reppen, dvs Nogle Gaarder som ligger i Faabergs Sogn her nest ved Gusdahl har den tid hørt til Folleboe” (DN XXI:103). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
BODIN (hovedkirke), gnr. 38 Bodin prestegård (Bodin sogn). Eldste omtale av sognet og den middelalderske steinkirken på (gnr. 38) Bodin prestegård er i 1417 (Budina kirkiu sokn a Halogha lande, DN XIV:33). Før dette nevnes en prest ved kirken i 1321 (sira Erlender a Bodhin, DN II:144, AB 115f). Et da allerede eksisterende prestebol nevnes i 1589 (prestegaarden, Thr.R. 82). Den seinromanske steinkirken hadde rektangulært skip med smalere og lavere, tilnærmet kvadratisk kor der lengden var større enn bredden. Veggåpninger og utvendige hjørner var i kleberkvader. Koret hadde portal mot sør, skipet mot vest og nord [samt mest trolig også mot sør]. Fragmenter av to tidligere utvendige lett spissbuede blindbuefriser er remontert på alteret i nyere tid. Buen i korbueåpningen var lett spissbuet. Langs skipets sørvegg innvendig er det registrert et parallelt murløp, muligens fra en eldre bygning. På 1780-tallet er det blitt bygd til en korsarm på skipets sørside. På slutten av 1800-tallet ble større partier av kirken tatt ned og erstattet med nye murer (Liepe 2001:17, Nicolaysen 1903). Ved utgraving i kirken i 1963 ble det funnet 3 brakteater fra tida 1217-63 (Bratrein 1970:note 63). Liepe (op.cit.) vil datere kirken til første halvdel av 1200-tallet, men Håkon Christie antyder en tidfesting til 1100-tallet generelt (Bratrein 1970:48 m/ref.). I 1750 var ”Kirkegaarden med Stoke indhegnet, hvilke her og der fates; uden Port. Blev aftalt at den skulde med Steen indlukes” (Wolff 1942:46). Første kirkegårdsutvidelse skjedde i 1841, mot vest, og deretter er den blitt utvidet ved flere anledninger (Eilertsen 1990:66). Salten var ved reformasjonstiden et av de 20 kannikgjeld i Nidaros bispedømme (Dybdahl 1989:190f). I 1589 var Bodin hovedkirke med Skjerstad, Rørstad og Kjerringøy som anneks. De to første skulle betjenes af sognepresten (samt en domestico sacellano), mens de to siste skulle betjenes av en res.kap. bosatt på Rørstad (Thr.R. 82). I 1743 hadde den ingen annekser men residerende kapellanier på Skjerstad, Rørstad/Folden, Kjerringøy og Saltdal (Mordt 2008:177f). 15. juni 1432 var biskop Aslak Bolt på visitas i Bodin (DN V:617). Prestegården bør ha hørt sammen med (37) Bodøgård, som var lensherreresidens i 1614 (NG 204). Den siste og betydeligste av lensherrene var Preben von Ahnen (1643-69) (Bugge 1932:42). På (37) Bodøgård, drøye 100 m vestsørvest for kirken, ligger en gårdshaug med dimensjonene 65x45 m. Ut fra gjenstandsfunn er den datert til middelalder (Gabrielsen 1998:29). Drøye 100 m øst for kirken heter det Kjerkhaugen (tidligere kalt Tinghåjen).
Fredningsvedtaket etter KML § 15 omfatter følgende: Hele bygningens eksteriør og interiør inkludert kontorfløyen. Frittstående klokketårn. Plen og fortau rundt hele bygningen ut mot gatelivet avgrenset av Professor Schytes gate, Kongensgate, Torvgata og Prinsensgate. Bunker fra andre verdenskrig innenfor nevnte område med inngang mot Torvgata.
Fornminne: Steinalderboplass. Mindre grusflate (lengde 15 m, bredde 5 m,orientert N-NØ) som grenser opp mot fast fjell i Ø, fortsetter videre i gressog myrområde i en større flate som grenser mot brattere berg i V: Funnsted for T 21026 a) to flintavslag, b) mulig emne til kniv av grå sandstein. (Tilvekst 1986). Funnstedet er påvist av Einar Westgård.