GISKE STA. MARIA, ST. JOHANNES & ST. NICOLAY, gnr. 127 Giske (Borgund sogn). ”Den gamle Hovedgaards-Bygning, som har staaet imellem Gidske-Kirke og Gidske-Closter, er længe siden afbrudt og anvendt til Bønder-Huuse; saa at nu omstunder intet deraf sees uden nogle Levninger af Grundmuurede Kieldere, i hvis eene Afdeelning opvælder en Spring-Kilde, som giver Beboerne ypperlig Vand (…) Kirkens gamle Indredning eller indvendige Prydelser synes ikke at have været af sønderlig Betydenhed. Lige indtil Aaret 1726 er Guds-Tienesten nogle Gange om Aaret bleven forrettet i denne Kirke, som siden alt mer og mer forfaldt, saa at den ei alene mistede sit heele Tag, men og sin Indredning” (Strøm II:82). Eldste omtale av kirken er i 1309 (Gische kierche, DN XV:1), da den og presten ble betenkt i ridderen Bjarne Erlingssons testamente. Den middelalderske steinkirken fra rundt midten av 1100-tallet har rektangulært skip (utv. 12,3x8,8 m) med et smalere og heller langt, rektangulært kor (7,6x6,2 m) der det er to vinduer mot sør og et mot øst. Det er portaler kun i skipet, mot sør og vest. Det ytre murverket og veggåpningene er hogd i marmorkvader, mens sokkelen med sitt attiske profil er hogd i lokal bergart (Kloster 1957:386ff). Noen titalls meter sør for kirken, nede i sjøkanten, er det påvist deler av en stor steinbygning fra 12-1300 tallet (Ekroll 1997:272). Gården lå til lendmenn og adel gjennom vikingtid og middelalder, seinest til Fru Inger på Austrått (bla. DN VIII:525, 1524). Dedikasjonen er etter DN I:294. Ut fra en passasje i ei jordebok 1432 (AB 130) kan det se ut til at landskylden på 17 mmb i (gnr. 14) Haram da lå til fabrica ved Haram kirke men at Hakon Sigurdzsson oc Gidzskamenn kontrollerte denne, altså at Haram kirke da lå (som kapell?) under Giske. Giske kirke er (rimeligvis) ikke nevnt i Reformatsen 1589 (Thr.R. 63ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: GISLEVOLL, gnr. 151 Gislevoll (Hovin sogn). Det er ikke nærmere kjent hvor på Gislevoll middelalderkirken skal ha stått (NK 244). Gislevoll er nabogård til kirkestedsgårdene Kjos, Lauten og Hovin. Kirken var trolig nedlagt/forfalt allerede i 1393 eller kort før, for biskop Eystein overførte under visitasen dette året kirkens landskyld til mensa og fabrica til Hovin kirke (RB 427f). Samtidig ble det presisert at Hovin kirke og prest skulle ta full tiendelut av gården Gislevoll. Det ble ikke nevnt prestbol til Gislevoll kirke i 1393 innenfor det mensalgodset som da ble overført, ei heller skyldparter i Gislevoll (RB 427). På 1570-tallet lå det heller ingen bygselparter i Gislevoll til mensa ved Ullensaker hovedkirke (St. 102f) og som kunne ha indikert et tidligere prestbol ved Gislevoll kirke. Kirken: 1393 (Geislauallir, RB 427f)
GJERDE (ETNE), gnr. 9 Gjerde (Gjerde sogn). Kirken står på den gamle storgården (gnr. 9) Gjerde nær stranda ved Etnefjorden – Etne er således områdenavn eller også navnet på den tidligere storenheten, basert på elvenavn (NG 64). Ei stavkirke blåste ned i 1673, og til erstatning ble en tømmerkirke fra Lille Sandviken ved Bergen flyttet til Gjerde og satt opp på samme tuft som stavkirken. Nykirken var trolig en 1500-talls bygning (Dyrvik 1972:161ff, NK 96ff). Kirkens inntekter er ikke nevnt i BK, trolig fordi siden der de skulle stått mangler. Det forhold at kong Magnus i 1325 lot utstede vernebrev for presten på Gjerde, hans bror, familie samt disses eiendom i jordegods og løsøre, må bety at disse og/eller gårdeieren var nær forbundet med kongen. Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Sørøst for koret står en høy, lanseformet bauta med innhogd kors over volutt øverst, visstnok påført steinen i tidligkristen tid. På Bergen museum finnes to runesteiner som skal ha hørt hjemme på Gjerde kirkegård: ”Erlend ristet disse runer etter Olve, (sin) far”, samt ”Ketil satte denne sten etter Finn, sin måg” (NK 106). Den førstnevnte steinen er trolig reist av lendmannen Erlend fra Gjerde før 1030/1050 (Ingvaldsen 1996:28ff). I tillegg til disse to: ”I selve Kirkehegnet staae ikke mindre end 25 sønderbrudte Bautastene, alle i en Raad” (Neumann 1836:274). Både nord og sør for kirken, i en avstand av under/rundt 100 m og avmerket på ØK, finnes rester av et (tydeligvis) større gravfelt, og der de nærmeste haugen ligger kun få titalls meter fra kirkegården (Ingvaldsen 1996:31). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Tjæremile. Orientering: på kanten av ØSØ-NVN-gående terrasse og 130 m Ø for avkjøring til grustak. Tjæremila er merket med en pinne med skrifta "5,5x7,5 SV-NA". Sannsynligvis av kvensk eller samisk opphav.
Kontroll 2024: Geometrien lå rundt 60 m for langt NV. Innmålt i felt og geometri flyttet. Tjæremiler er vanligvis tilknyttet kvensk opphav og vernestatus er derfor endret.
GJERDRUM ST. PETER OG ST. PAUL (hovedkirke), gnr. 12 Gjerdrum nordre (Gjerdrum sogn). Dagens kirke ble reist i 1686, trolig på samme tuft som den forrige kirken (NK 200). Kirken står på (gnr. 12) Gjerdrum nordre midt mellom dagens to tun. Til opphavsgården i tiden da kirken ble reist hører også (13) Gjerdrum søndre og (11) Gjerdrum prestegård, samt utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp trolig også (14. 15) Smestad nordre og søndre. I 1393 ble prestbolet ført som Austby prestbolet allt men uten skyldstørrelse (RB 415), rimligvis da et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Austby (Ousby på 1590-tallet, JN 332) er identisk med dagens prestegård (NG 297). Ca. 1390 var det øvrige av Gjerdrum fortsatt på ¿private hender¿, da så vel Ormer som Asæ a Gærdrine på denne tiden var å finne blant givere av jordegods til kirkens mensa og fabrica. I 1426 og 1433 skulle biskopen under visitas ha a Gærdrini j nat (DN IV:829, VI:448).
GJERPEN ST. PETER OG ST. PAULUS (hovedkirke), gnr. 59 Prestegården (Gjerpen sogn). Den opprinnelig romanske kalksteinkirken fra rundt 1150 hadde rektangulært skip og rektangulært, smalere kor med innvendig apside. Som følge av kraftige ombygginger på 17- og 1800 tallet er nå kun det middelalderske koret bevart (Nygaard 1996:23). I 1398 ble prestbolet ført som prestbolæt alt aa Gerpini uten skyldstørrelse (RB 36), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Samtidig lå en skyldpart i sydra Gærpini lå til Gimsøy kloster (RB 26). Kirken står på (gnr. 59) Prestegården som er identisk med Gjerpen store (NG 115). Til opphavsgården i tiden da kirken ble reist må iregnes så vel Prestegården som (60) Gjerpen lille. Sistnevnte er identisk med sydra Gærpini (NG 115). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)