Kirkestedet på Leka ble tidlig på 1600-tallet flyttet fra det gamle kirkestedet på Leknes til (gnr. 17) Husby rett på andre siden av en lav ås. I 1630 sto kirken til forfalls, og året etter sto ny kirke ferdig på Husby. Den gamle kirken på Leknes skal være revet ca. 1634. I 1864 brant kirken på Husby. Nåværende kirke på Leka er en langkirke av tømmer bygd 1867, oppført på samme sted som den forrige kirken.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: LEKLEM, gnr. 1 (Stiklestad sogn). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Leiklem kircke, OE s. 63, 83). Schøning besøkte tydeligvis gården i 1774: “Gaarden Leklem, hos hvilken, en Kirke har staaet, vesten for eller i N.V. fra Gaarden; Jærn-Beslagene, som havde været paa dens Dør, viistes mig paa en Dør for en af Gaardens Huuse [...] Af den Kirke, som tilforn har været paa Leklem, sees, foruden foromtalte Jærn-Hængsler af Kirkens Dør, endnu en anden Levning af den, nemlig en temmelig stor Grøtsteen, nu indlagt i Gruvsteenen eller Ildstedet, i Bondens daglige Stue, paa hvilken har været udhugget et stort Kors, i ophævet Arbeide. Steenen berettes at have ligget uden for Kirkens Dør; det kan maaskee være skeet, i de seinere Tiider: men uden Tvil har den tilforn staaet opreist, ved Indgangen til Kirken, eller paa et andet Sted”. Steinen er trolig rest av en middelaldersk gravplate. Gårdstunet på Leklem lå før 1826 lenger opp i lia mot nordvest, tett ved den gamle kirketufta: “Ved gravning deroppe er der funnet menneskeben på et jordstykke, som før flytningen bruktes til gristrø. Dette stykke ligger fremdeles uopdyrket. Et minne om den gamle kirke har vi også i, at der på gården er en åker, som ennu går under navn av Kirkeåkeren” (Brendalsmo 2006:608f m/ref.). Kirken ble bestemt nedlagt i 1589 (Thr.R. s. 52). Det finnes ingen antydninger til et tidligere prestebol til Leklem kirke. Schøning skriver om fornminner på Leklem (II:85): “Saavel norden for Leklem, som længer ned mod Vesten, ligger en gammel Kiæmpe-Haug”. Det er ingen synlige fornminner opp for tunet i dag, men ut fra de skriftlige kilder ser det ut til at både gårdstun, kirke og gravfelt har ligget som en samlet enhet og tronet i overkant av de nåværende dyrkningsområdene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Eldste omtale av kirken er i 1533 (Leiklem kircke, OE s. 63, 83). Schøning besøkte tydeligvis gården i 1774: “Gaarden Leklem, hos hvilken, en Kirke har staaet, vesten for eller i N.V. fra Gaarden; Jærn-Beslagene, som havde været paa dens Dør, viistes mig paa en Dør for en af Gaardens Huuse [...] Af den Kirke, som tilforn har været paa Leklem, sees, foruden foromtalte Jærn-Hængsler af Kirkens Dør, endnu en anden Levning af den, nemlig en temmelig stor Grøtsteen, nu indlagt i Gruvsteenen eller Ildstedet, i Bondens daglige Stue, paa hvilken har været udhugget et stort Kors, i ophævet Arbeide. Steenen berettes at have ligget uden for Kirkens Dør; det kan maaskee være skeet, i de seinere Tiider: men uden Tvil har den tilforn staaet opreist, ved Indgangen til Kirken, eller paa et andet Sted”. Steinen er trolig rest av en middelaldersk gravplate. " ... Et minne om den gamle kirke har vi også i, at der på gården er en åker, som ennu går under navn av Kirkeåkeren” (Brendalsmo 2006:608f m/ref.). Kirken ble bestemt nedlagt i 1589 (Thr.R. s. 52).
RØSTAD (LEKSVIK), gnr. 31-35 Røstad (Leksvik sogn). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Lexewiick [kirke], OE s. 85), men det er bevart et Limogeskrusifiks fra 11- eller 1200-tallet og rester av en kalvariegruppe fra 1200-1250 (Rian 1970:12, Rosvold 1972a). Kirken står på (gnr. 31) Prestgården, i 1664 ført som Lille Røstad Præstegaard. Ifølge kirkeregnskapene var Røstad kirke i perioden 1646-1664 i meget dårlig stand, blant annet ble det lagt nytt tak og satt opp ny takrytter. I 1652-54 ble det satt opp nytt kor i tømmer og det ble føyd til et sakristi på nordsiden av det nye koret. Rundt 1670, ifølge Schøning ca. 1667, ble det bygd nytt skip, også dette i tømmer, samtidig som koret ble forhøyet med åtte omfar. Ut fra observasjoner av eldre syllsteinsrekker under koret under restaureringen av kirken i 1955 kan det se ut til at den gamle kirken hadde følgende mål: Skip ca. 12 m langt, kor ca. 3x5 m og der bredden var størst. Kirken som suksessivt ble revet i tiden 1652-1670 var en del lavere enn den nye. Det er rimelig å anta at nåværende tuftsted er det samme som det middelalderske. I 1589 var Røstad kirke anneks under Logtun kirke på Frosta og hadde en residerende kapellan, mens den i 1774 var skilt ut som eget prestegjeld med Hindrem som anneks (Brendalsmo 2006:561ff m/ref.). Allerede før 1520 var det skilt ut en prestegård (prestegardh, NRJ II:238). Ifølge lokal tradisjon formidlet av sogneprest Hans Thode i et brev til biskopen i 1768 (ref. i Hallan 1962:60), skal (72) Tronstad opprinnelig ha vært prestegård: ”Formedelst en Præst, som den tid var Blind, for da at være nærmere ved Kirken, blev der til beqvemmelighed udvirket Kongel. Bevilgning, at et Mageskifte imellem foranførte og denne nu værende Præstegaard Lille Røstad skulle skee”. Makeskiftet skulle være skjedd ved at Antonii prebende fikk Tronstad i bytte for Lille Røstad. Opprettelsen av Lille Røstad som prestebol må evt. ha skjedd før 1520 (se Grandan kirke i Leksvik). En ås rett opp/nordøst for Prestgården heter Prestberga. Foruten de bautaer som Schøning (I:226) nevner, er det ikke kjent andre fornminner på Røstad: ”Denne Steen er en af de gamle Bautasteine, som Bønderne her gemeenlig kalde Jette-, d.e. Jotul-Piile. Den staaer nu i Kirkegaards-Porten ved den eene Siide deraf, er 3 ½ Alen høi, breed midt over 1 Al. ¼ Qv., tyk ¼ Al.; tæt bagen for den, staaer en anden, omtrent af samme Størrelse, men som nu er afslaaen, og ved den anden Siide af Porten endnu en, der liigeledes har tabt anseeligt af sin forige Størrelse”. To bautaer flankerer i dag kirkegårdens inngang fra øst, og disse skal etter tradisjonen alltid ha stått ved kirkeporten. Trolig ble de omplassert i 1920. Schønings tredje bauta ligger muligens veltet ned ved siden av den nordre, for her finnes en noe langflat stein som lensmannen etter tradisjonen skal ha gått opp på for å lese kunngjøringer på kirkebakken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
Lenvik kirkested ble etablert i 1889, da nåværende kirke ble bygget. Tidligere lå kirkestedet på Lenvik, ca. 11,5 km nord for dagens kirkested. Jf. ID 18839 Lenvik gamle kirkested.
Kapellet ligger på svensk side av Riksgrensen, mens støpulen ligger på norsk side - eller i grensegata - et par meter inn på norsk side om grenselinjen.