Fram til ca. 1750 lå Lesja kirkested drøyt 150 meter sørsørøst for prestegårdstunet på (gnr. 102) Lesja prestegård hvis opprinnelige navn er Hov (NG 24), ID 79378 - Lesja gamle kirkested.
LEVANGER, gnr. 315 Levanger by (Levanger sogn). I kap. 12 i Soga om Gunnlaug Ormstunge gis det antydninger om en kirke i Levanger (thar sem heitir i Lifángri), idet Gunnlaug døde etter en kamp og ble gravlagt ved denne (ok var thar iardadr at kirkiu). Hendelsene skal ha funnet sted ca. 1008. Levanger må ha vært en storgård også i vikingtid og tidlig middelalder, og det er ikke usannsynlig at det var kirke her rundt 1000. Gårdstunet for gamle Levanger gård lå rett ved den nåværende kirken, som står på tuftene etter middelalderkirken. Den første sikre skriftlige omtale av en kirke på Levanger er i 1432 (Lewanger, AB s. 114). Kirken var en rundbuet romansk steinkirke. Den hadde rektangulært skip med smalere, rektangulært kor. Stiltrekk viser at den ble påbegynt seint i første halvdel av 1100-tallet og trolig ferdigstilt rundt 1160. Schøning ga følgende heller knappe beskrivelse av kirken i 1774: “Vesten for Levanger Elv, mellem den og bemeldte Eidsbotn, ligger Levanger Plads og Kirke, paa en temmelig smal Strimmel Land, som her er mellem Elven og Botnen. Kirken har et smukt Taarn eller Spiir; den er og indvendig vel udstafferet, især med en Tønde-Hvælving, dog af Træe, saavel over Kirken selv, som over Choret. Denne er malet, liigesom og Kirken overalt; blant andre Malerier sees Propheternes og Apostlernes Billeder, langs begge Siider af Kirken. Dens Alter-Tavle, som er opsat 1699, liigesaa dens Prædikestol, ere ret vel stafferede, og denne Kirke i Almindelighed saa smukt udpyntet, at faae deri fines dens liige, her til Lands [...] Denne Kirke er en anseelig, af brudte og hugne Steene, opført muuret Bygning, gammeldags og fra de Catholske Tiider, men massiv og stærk”. I følge Schøning brant kirken og mesteparten av bebyggelsen rundt den i 1692 som følge av lynnedslag i kirken. Den stod ferdig restaurert få år seinere men ble deretter revet i 1868. En trekirke ble reist på de gamle grunnmurene og stod ferdig i 1870 men brant så i 1877. Nok en trekirke ble bygd på samme fundament, men også denne ble flammenes bytte, i 1897. Deretter ble det bygd kirke i stein på samme stedet, den nåværende, og denne ble innviet i 1902. Kirkegården rundt kirken ble med tiden for liten, så i 1831 ble det anlagt en ny kirkegård øst for byen. I 1589 ble Levanger kirke lagt som anneks under Alstahaug hovedkirke i Skogn prestegjeld (Brendalsmo 2006:590ff m/ref.). Levanger hadde i middelalderen funksjon som tettsted. I 1432 (AB 20) nevnes Sperdzgarden og Skeggia brekko, hva som vel må ha vært bygårder; tre åkerstykker Skyrta, Nala kyta og Langatheiger og som ikke kan være annet enn eiendomsteiger for bymenn; samt to typer almenninger almanna weginom og almeningen. Landkommisjonen 1661 (s. 86) fører 22 strandsittere i Levanger, derunder tre skomakere, en gjestegiver og Peder Blix som bruger Kiøbmandschab. Schøning (II:56) med flere gjengir en gammel lokal tradisjon om at Levanger i sine velmaktsdager skal ha vært et betydelig sted med hele 7 kirker. Ingen av topografene har opplysninger om fornminner på Levanger. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Fornminne: Hellar. Under ei framstikkande steinblokk på rygg i austsida av Bjørndalen. Det er konstruksjonsrestar av bjørk som ikkje er gådd heilt opp i forrotninga. Dette indikerer ein moderne bruk (jakthellar). Han kan imidlertid ha blidd brukt tidligare.