GRUNGEDAL (STRAUMSTØYL), gnr. 85 Straumstøyl (Grungedal sogn). Nåværende Grunge kirke står på (gnr. 85) Straumstøyl. Fram til 1813 da Grungedal sogn ble opprettet på ny, lå bygda som del av Vinje hovedsogn. Ifølge Rygh kaltes kirken også rundt 1900 Straumstøl kirke, etter gården der kirken står (NG 445). Wille noterte på slutten av 1700-tallet: ”Om Grungedal har man den Efterretning af et gammelt Pergament fra 1567, at det var et eget Sogn under Vinje og havde sin egen Kirke liggende 3 Fjerdinger derfra under Gaarden Oddan, og da Kirken forfaldt og Sognet ikke saa sig istand til at opkoste en ny Kirke, blev det dem tilladt at søge Vinje Hovedkirke” (Daae 1882:180f). Ifølge lokalhistorikere refererer det middelalderske Grungedals sogn i 1567 (DN XI:726) seg mest trolig til en kirke på området Finnland under gnr. 88. 89 Edland lenger opp/vest i bygda (Straumstøyl 2000). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - revidert tekst 2015)
Nåværende kirke er en rektangulær bygning med et lite kortilbygg i sørøst. Denne ble reist tidlig på 1900-tallet som fiskarheim ved navn Betania, og i 1938 ble bygningen ombygd og utvidet med kor, sakristi og tårn og ble året etter innviet til kapell (Brox 1965: 188f, 288, 404, Trædal 2008:426f m/ref.). Stedet for kirken i middelalderen har to registrerte lokaliteter: det ene 260 m VNV for dagens kirke kalt Kirkebakken, ID 16954, det andre 270 m ØSØ for dagens kirke, kalt Ytre Høgryggen/Kjærgården, ID 76992. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).
Eldste omtale av en kirke i Grytten sogn er i 1364 (Gryttinar kirkiv, DN III:341). Nåværende kirke, en tømmerkirke med åttekantet grunnplan, står på Veblungsnes på (gnr. 3) Setnes på sletta på sørsida av Raumas munning i Romsdalsfjorden (BH 106-5-1). Kirkestedet var i 1828 blitt flyttet noen kilometer ned/nordover i dalen fra (5) Grytten. På Grytten sto en stavkirke som i 1642 var i sterkt behov av reparasjon, spesielt gjaldt dette skordene som støttet veggene. Kirken fikk nytt våpenhus i 1663 og altertavle i 1670, og i 1691 ble det gamle tårnet revet. I 1728 hadde foruten våpenhuset også sakristiet og en del av koret og et par bjelker i kirken ramlet ned, og alt den 9. november samme år ¿falt kirken plat overende av sig selv¿. En tømmerkirke med korsformet grunnplan ble reist på samme tuft i 1732, innviet samme høst. Denne sto i nesten 100 år, inntil den i 1828 ble demontert og flyttet til Veblungsnes på grunn av problemer med sandflukt: ¿og kirkegården således belagt [med sand] at kun en tredjedel af denne havdes fri¿.
Grønland kirke ble innviet av biskopen den 3. mars 1869. Det er en nyromansk langkirke i upusset tegl. Den hadde opprinnelig 1380 plasser, men dette er siden redusert til ca. 800. Kirkens arkitekt var Wilhelm von Hanno. Kirken går ofte under navnet "Østkantens katedral".
Kirken er bygget av rød tegl i nygotikk og inngår i et helhetlig kompleks med brannstasjon, politistasjon og skole.
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: GUDDAL (GAUTDAL), gnr. 93 Guddal (Kvinnherad sogn). I 1977 lå tufta på moreneryggen om lag 75 m opp/nordvest for tunet på bnr. 2 under (gnr. 93) Guddal, der det gamle hovedbølet lå før utskiftningen. Det kunne se ut til at kirkegårdsområdet var skåret ned i og utplanert på toppen av moreneryggen. Det hadde steingard på tre sider (nord, øst, vest), og den gamle gårdsveien har løpt inntil kirkegårdens vestside. Området har vært pløyd og dyrket kontinuerlig, men det er ikke observert skjelettrester eller spor av kirketufta (NK 199). Området er i dag skåret ned og planert, slik at kirketuften er borte (Buckholm 1998:29). Kirken var en stavbygning. Dens inntekter er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der de skulle stått mangler. ”Etter det Snorre og Sverresoga fortel, budde det ei stormannsætt i Guddal på den tid borgarkrigane her i landet stod på. Det er truleg desse folka som har reist den kyrkja som heilt visst har stått på denne garden. Staden der kapellet stod heiter Kapel`n den dag i dag. Ein dørlås frå denne kyrkjka skal vera på Bergens Museum” (Thorup 1955:9, NK 199, jf Neumann 1836:272). Også Rygh refererer til navnene Kapelhaugen og Kyrkjegardsmyró, det sistnevnte nær ved det første (NG 43). ”Kapellhaugen, eller Kapellen som han vert kalla, skal vera staden for kyrkja i Guddal (Vaage 1972:165).