ENGJA (GUDDAL), gnr. 132 Engja (Guddal sogn). Eldste omtale av kirken er i 1327-28 (ecclesia de Guddal, PN 134). Nåværende kirke bygd 1870 står på (gnr. 132) Engja ved Engjavatnet, en utbuktning av elva som renner ut i Bogevatn og deretter i Marosfjorden. Nybygginga var i realiteten en omfattende ombygging, for mye av den eldre tømmerkirken er gjenanvendt. En stavkirke ble trolig revet tidlig på 1600-tallet for å gi plass for tømmerkirken. 1600-tallskirken hadde målene 10x7,5 m (skipet) hhv. 5,5x4,5 m (koret) og var utstyrt med et 2 m langt våpenhus mot vest i samme bredde som skipet. I 1870 ble kirken utvidet i lengden og påbygd i høyden (Bakke 1948:72ff, Aaraas & al 2000a:294ff). Ca. 1330 lå det høvelig med skyld til mensa, men kun tiende og 15 kyr til fabrica (BK 27b), tilsvarende ca. 1600 da Guddal lå som anneks til hovedkirken på Holmedal (JBB 128ff). Kirken er forbundet med en kirke på (116) Øyra (=Guddal, NG 280) ved et flytingssagn. Guddal må ha vært navnet på storenheten, og etter dennes oppløsning (i tidlig middelalder?) har dette hengt igjen som områdenavn og etter hvert som navnet på den ene av to kirker. Kirken på Øyra må tidlig ha blitt lagt øde, men det er likevel uvisst hvilken av kirkene som det refereres til i de få kildene før 1350. I 1970 ble det ved graving for vannledning gjennom myra rett ved nåværende kirke funnet en rekke kisteplank, to draktplagg, et teppe, en hasselkjepp og et trekors. I alt ble det registrert rundt 40 graver, voksne og barn, og det er også tidligere påstøtt graver i dette området (Aaraas & al 2000a:296). En mulig forklaring er at dette dreier seg om en spesialgravplass i forbindelse med pestepidemier. På kirkegården står 3 steinkors, der 2 av dem har hull midt mellom korsarmene – som korset på Svanøy; ”på [kyrkjegarden] eller ved denne hev det tid for tid vore funne og uppgrave nokre merkjelege likkistor” (Bakke 1948:75, Aaraas & al 2000a:296) (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
EIVINDVIK (GULEN), gnr. 15 Gulen prestegård (Gulen sogn). Eldste omtale av kirken er i 1329 (Oeyvindarviik, DN I:206, IV:188), av prest i 1327 (rectoribus ecclesiarum de Hamar et de Oeyvindarviik, DN IV:172). Nåværende kirke, en langkirke i panelt tømmer, står på (gnr. 15) Gulen prestegard, hvis opprinnelige navn er Eivindvik (NG 199). En middelaldersk stavkirke på stedet ble på slutten av 1500-tallet erstattet av en liten langkirke i tømmer. Denne ble i 1863 erstattet av den nåværende. Kirkene skal alle være bygd på samme sted: ”(Den nuværende) hovedkirke blev satt på gamlekirkens tomt på kirkegården, med de utvidelser av tomten som var nødvendig. På en forhøining i terrenget ligger den gamle kirkegård” (Bjordø 28/1 1938, Aaraas & al 2000b:62f). Ca. 1600 var Gulen hovedkirke med annekser på Brekke, Lavik, Bø og Utvær (JBB 163ff). I 1743 var Eivindvik hovedkirke med tre annekser, unevnt hvilke (Løyland 2006:303). Bnr. 6 av prestegården heter Krossteige, og sundet ut/vestover fra kirkestedet heter Prestesundet. ”Eivindvik var frå først av ein retteleg storgard”, den rådet området mellom Dingja og Flolid. Opprinnelig navn på opphavsgården var muligens Haugr/Haugar. På prestegården er det gjort gravfunn yngre jernalder (Kleiva 1973:212ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo. RA sak 06/02235-69)
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunnen for grov lokalisering er dette: FLOLID (GULØY), gnr. 23 Flolid (Gulen sogn). Ifølge Kraft (IV:799) skal det ha stått kirke på (gnr. 23) Flolid, trolig den samme som Håkon Håkonsson lot bygge på Guley (Soga om Håkon Håkonsson kap. 333), en halvøy under Flolid og rett ut/sør for denne (NG 214), samtidig som han flyttet tingstedet dit. ”Ved Floli kaldes en haug endnu for Kirkehaugen og landingsstedet for Kirkestøen (…) Etter [Kraft, Blom, Dahl] sine vitnesbyrd fandtes endnu spor af tomten (…) Paa toppen af Guløi, der ved et lavt eid er forbundet med gaarden Floli, har formodentlig tinget været holdt; men dertil sees intet spor (…) Her ligger under Kirkehaug, let kjendelig ved sin lille varde, en flade eller jevn skraaning, og paa denne skal kirken efter traditionen have staaet, og herhen fører flere tydelige stier eller traak. Der kan i den bløde grund skjelnes to rader tuer, som ialfal delvis dækker over stene. Sandsynligvis er dette rester af kirkens grundmure, og nedenfor saavel som ovenfor kan det sees, at der har været brudt sten. Bredden mellem disse rader er omtrent 6 m, og længden af dem synes at være 13” (Bendixen 1903:161). Ifølge Bjordø (30/11 1937) var målene ”16 meter en vei [trolig feil avskrift], og 13 meter den andre veien, samt var der spor av at der nederst hadde ligget en dobbel rad av små buer (…) Der er dessuten navn som Kirkestøen og Kirkehaug (…) Et andet folkesagn om at der blev muret grund til kirke på Floli, da et rop blev hørt, som sa: ’På Eivindvik vakre Rinde, der skal I Kirken binde’. Og videre skal folkesagnet indeholde, at tømmerflåten med kirketømret om natten blev ført fra Flolistranda og til Eivindvik, hvor kirken blev bygget”. Rett ved siden av/øst for Guløyna ligger Knarrholmen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkrikesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Kirken som i 1815 ble revet Gyland gamle kirkested, ID 103729, var en liten langkirke i tømmer. Deler av materialene ble gjenbrukt i den nye kirken, en tømmerbygning med korsformet grunnplan. Det ser ut til at denne sto høvelig ferdig i 1817. I 1929 ble denne kirken revet og kirkestedet flyttet til (78=179) Nuland, men gravplassen på Gyland fortsatte å være i bruk (Nuland 1960:130ff, 1929:101f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-1, oppdatert tekst i 2014)
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. I følge Rakkestads historie II skal kirkestedet ha ligget på østre side av riksveien, ved grustaket (Lunde 1990:58 - bilde og bildetekst).
Bakgrunn for lokalisering er ellers dette:
GJULEM STA. MARGARETA, gnr. 21 Gjulem (Rakkestad sogn). Det er ikke kjent hvor kirken skal ha stått, men trolig kan det være i nærheten av tunet på (dagens gnr. 21/1) Gjulem. Her ligger rester av et større gravfelt i et område på nordsiden av tunet der det er sandtak, og rett øst for tunet ligger Kirkerud uten bruksnummer. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør foruten Gjulem også (dagens gnr. 22) Østby iregnes i opphavsgården i tiden da kirken ble reist (jfr. NG 96, 128). Det arealmessige felleseiet som i dag er mellom Gjulem og (4) Haslum skyldes trolig forhold på 1800-tallet. I 1401 ble det ikke ført prestbol til Gjulum kirke, men det lå skyldparter i både Gyrdini og Kirkiu rudi til kirkens mensa (RB 161). Disse må i ettertid være makeskiftet, for de lå ikke til Rakkestad hovedkirkes mensa på 1570-tallet (St. 26). Kirken ble trolig lagt ned på 1400- eller tidlig 1500-tallet i og med at den ikke er nevnt i JN. I 1400 het det at lligger biscop firir Rakkastadir [Oss ok Giurdine (fra [senere tilføyet) iij neter at fornno ok ij neter firir Dyggra ness ok [Wttanskooghs kirkiu (fra [senere tilføyet) ok tha skulli fylghia x hudir j cathedraticum en æi hafuum wer fleri neter leghit en thriar, ok stondum fiorar en cathedraticum æi meira tekit en vj hudir firir allar thessar kirkiur (RB 564f).
GÅRA, gnr. 3 Gåra (Bø sogn). Wille noterte på slutten av 1700-tallet: ”Gaara Kirke, denne elegante Træbygning, er nu i forfalden Tilstand. Her prædikedes i gamle Dage hver St. Hans Dag, men nu Søndagen efter for Ulefos Verks Folk, og paa Kirkegaarden begravedes Verkets Døde. Det er en Gave-Kirke og eies af Geheimraadinde Løvenskiold. Note: Denne Kirke nedreves i 1850” (Daae 1882:181). Kirken sto på (gnr. 3) Gåra, trolig på en lokalitet benevnt Gvålakyrkja på ØK. I 1398 ble dette presisert til J Gordinæ sem Kirkiu børen kallaz (RB 11). Denne kan være identisk med bnr. 12 Bøen under Gåra. Det ble ikke ført prestbol til kirken i 1398, for skyldparten i Prestholtom ført først i fortegnelsen over mensa (RB 10) kan lokaliseres til (gnr. 67. 68) Prestholt i Nes sogn (NG 228). Heller ikke på 1570-tallet lå det bygselparter i kirkestedsgården til mensa ved Bø hovedkirke (St. 47), hvilket kunne ha indikert et tidligere prestbol til Gåra kirke. Det finnes trolig ikke belegg i for prest ved Gåra kirke i de skriftlige kildene. Den prester som i 1407 skulle komme til enighet med kirkeombudsmannen (RB 11) var mer sannsynlig presten ved Bø hovedkirke, da ankeinstans i tilfelle uenighet var biskopen eller prosten. De ble tydeligvis enige, for skyldparten til fabrica lå fortsatt til Gåra kirke på 1570-tallet med bygsel (St. 48). Fraværet av prest på Gåra blir helt klart i 1490, for da stadfestet biskopen et makeskifte som sognepresten ved Bø kirke hadde gjort mht. two marker boll halffwan gorden j Gerdene som lo vp vnder Bøø prestaboll (DN XIII:155). Det lå med andre ord ikke mensalgods til Gåra kirke ved dette tidspunkt. Tilsvarende handlet sognepresten på Bø i 1496 på vegne av Gåra kirke (DN I:986). Både vest og sør for kirketuften ligger rester av gravfelt i en avtand mindre enn 100 m, så det kan se ut til at kirken er blitt bygd midt i et gravfelt. ”Utanfor kyrkja stod ’Tremerra’ og ’Gapestokken’, som enno stend der. ’Tremerra er (…) ein sverande lang og breid heller med fem skarpe sessar paa. Der maatte syndarane sitja, og dei sa enndaa med lodd paa føtom, saa at den kvasse sessen skulde skjera so mykje meir. Gapestokken er og ein fæl høg stein” (Gunnhejm 1915:67). (kartreferanse: BU 034-5-3). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)