Harstad Kirke ble bygget på bakgrunn av at Harstad ble eget prestegjeld i 1954, og stod ferdig i 1958. Jan Inge Hovig er her arkitekten bak, og har uttalt at han ønsket en kirke som «lå lavt og i harmoni med terrenget».
Kirkebygget er delt i tre deler. Kirkerommet er rektangulært med et bratt saltak. Menighetssalen har et lavt, flatt tak og det frittstående klokketårnet er karakteristisk med tak formet som en pil. Hovig beskrev selv kirken som en skulptur og bygget har skulpturelle kvaliteter, blant annet på grunn av tårnet som ligner en pil.
Harstad kirke er på Riksantikvarens liste over listeførte kirker.
Den eldste kirken på Harøy sto på Huse, Harøy gamle kirkested, jf. ID 215127. 1812 ble det bygd ny kirke på Sandøy til erstatning for den gamle kirken. I 1907 ble en nyopprettet gravplass vigslet på stedet Korsbakken lenger sør på Harøy, en drøy kilometer sør for det eldre kirkestedet. Da ny kirke ble bygd på Harøy i 1934 ble denne reist inntil denne nye kirkegården, i forlengelsen av denne mot vest (Eikum 1984:11ff).
HASLUM, gnr. 1 Haslum (Haslum/Østre Bærum sogn). Den romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. I løpet av middelalderen ble det bygd på tverrskip slik at den fikk korsformet grunnplan (NK 369). Kirken står på (gnr. 1/1) Haslum vestre. Utfra lokaltopografi og navnetyper kan det være at (dagens gnr. 21) Hosle var del av opphavsgården da kirken ble reist (jfr. NG 129). Haslum kirke ble ført opp ca. 1400, men landskylden ble ikke ført (RB 114). På 1570-tallet lå det en skyldpart i Hasslim til Asker hovedkirkes mensa, ført først i fortegnelsen (St. 1). I Asker sogn, som for enkelte andre i St., ser det ut til at bygselretter ikke ble ført. Derfor lar det seg ikke gjøre å bruke denne skyldparten som annet enn en mulig indikasjon på at det i middelalderen var prestbol til kirken på Haslum. I 1400 skulle biskopen under visitas lligge firi Haslæim æina nat og han tok 2 huder i katedratikum (RB 551). Det er bevart fragmenter av en middelaldersk døpefont i kalkstein (NK 372). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Mellom Nordfjorden og Lutnes er 4 nes som alle har vært bebygd, men er fraflyttet på grunn av skredfare. Ytterst er "Storneset", hvor tuftene nu er helt utjevnet og ødelagt. (T.A. Rapport ved P.S. 1954). Det neste nes heter "Daugen", hvilket tyder på at det har vært en gårdshaug, men også den er borte nå. (T.A. Rapport ved P.S. 1954).
De første kirkene på Sørøya sto på Hasvåg, jf. ID 88062. I 1712 var materialer til ny kirke framskaffet på Hasvåg, men det ble samtidig bestemt at kirkestedet skulle flyttes et par kilometer sørøstover til Hasvik (Trædal 2008:339ff m/ref.).