HØRE, gnr. 96 Kvien (Høre sogn). Stavkirken står på (gnr. 96) Kvien. Kirken ble bygget om til sin nåværende form i 1822 med kvadratisk kor og utvidelser mot nord, vest og sør slik at svalgangene ble innlemmet i bygningen. Den ombygde stavkirken kan dateres til rundt 1180. Den hadde rektangulært skip og smalere, nær kvadratisk kor med apsidal avslutning og svalganger rundt hele. Ved arkeologiske undersøkelser ble det dokumentert spor av en kirke fra ca. 1100 og graver eldre enn denne kirken (Jahnsen 1983:61f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
HØYVÅG (Høvåg), gnr. 49 (=96) Høyvåg nedre (Høyvåg sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 96) Høyvåg er rundt 1620 (Hæuaags kiercke, St.S. 207), men sognet er nevnt i 1416 (Høyuaaghe sookn, DN III:627). Kun skipet fra den romanske steinkirken fra 1100-tallet (?) er bevart. I 1768 ble dette forlenget mot vest med en trekonstruksjon med takrytter, og et tverrskip mot nord og et sakristi mot sør ble reist i 1828-1831 (Ekroll 1997:245). Trolig har kirken hatt den tradisjonellse form med rektangulært skip med smalere, rektangulært kor. Kirken er i liten grad dokumentert. Rundt 1620 var Vestre Moland hovedkirke med anneks på Høyvåg (St.S. 207). Til samme tid lå det 3 huder i skyld i Høyvåg nedre til mensa ved Vestre Moland kirke (St.S. 209), en indikasjon på et tidligere prestebol til Høyvåg kirke. Rett ned for kirken heter det Kjerkenes, i sundet mot vest Kjerkekilen og et stykke mot nord Kjerkemyra. En førkristen grav lå tidligere rett ved kirken: «Steinringen er borte, men den er ikke sagn. Kirkas mangeårige organist Kirsti Hæstad, født i 1907, kunne fortelle at da hun gikk på skolen, tok læreren med elevene til vollen ovenfor kirka og viste dem de store steinene som stod i ring. Den forsvant på 1960-tallet» (Jessen 2004:6). Tre sagn relaterer byggestart for Høyvåg kirke på tre forskjellige steder: Ulvøysund, Kjøstveit og Hærklev (Jessen 2004:6). Sagnene kan vise til lokaliteter hvor det tidligere har stått kirkebygg som ikke er dokumentert på annet vis. (Kildegjennomgang tilk registrering av middelalderkirkgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Tillegg 2020;
I forbindelse med fjerning av gammel kalk sommeren 2020 så man veldig tydelig at kirken ble ikke forlenget mot vest i 1767-68, men antakelig utvidet både mot øst og vest. Det ble observert et tydelig skille i steinen. Hvis en ser på de fire vinduene så ser man også at de to midterste er grovere utført en de to «nye» som ble utvidet i 1767-68.
I 1924 kjøpte Aker kommune en tomt på om lag 40 mål av gårdbruker Tuhus på Høybråten gård. Kirkegården på Grorud kunne ikke lenger dekke behovet for gravplasser, og tomten skulle benyttes til ny kirkegård for befolkningen på Høybråten og Furuset.
I 1932 ble kirkegården supplert med et gravkapell i pusset tegl tegnet av arkitekt Georg Greve. Kapellet ble ombygd til sognekirke for Høybråten menighet i 1966. Kirken har 168 sitteplasser. Altertavlen fra 1955 er laget av Per Vigeland. Et separat bygg (menighetshus) med menighetssal og kontorer sto ferdig julen 2002.
I friområdet på den andre siden av Høybråtenveien er Dagfinn Hermansens granittstøtte med relieff, til minne om ni krigsofre fra Høybråten, plassert.
Nåværende kirke står på Høydalsmo. En gammel stavkirke på Høydalsmoen, jf. ID 213383, ble kraftig utbedret i 1663, 1680, 1693, 1699 og 1714. Ny kirke, den nåværende, ble reist 1747 på dagens kirkested(Bakken 1978:103f).